Prøv Regnskap fra Conta gratis i 30 dager

Næringsdrivende, ansatt eller hobby?

Noen ganger er det vanskelig å vite hvor grensen går mellom næringsvirksomhet, ansettelse og hobby. Skatteetatens regler kan være diffuse.

Atle Hansson
Atle Hansson

Noen ganger er det vanskelig å vite hvor grensen går mellom næringsvirksomhet, ansettelse og hobby. Skatteetatens regler kan være diffuse.

Vi tar for oss reglene som gjelder for deg som er selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak (ENK). Er du ansatt i eget aksjeselskap (AS), er det ingen begrensninger. AS-et kan leie deg ut som konsulent der du i prinsippet kan behandles som en vanlig ansatt hos kunden, eller AS-et kan ta oppdraget for egen regning og risiko.

For hobbyvirksomhet er regelverket likt for alle.

For egen regning og risiko

Dersom virksomheten din skal defineres som næring må du stå for all risiko, og det er firmaet ditt som skal betale alle løpende drifts- og materialutgifter ved oppdraget.

Kunden din må også ha reklamasjonsrett, og firmaet ditt må være ansvarlig for å levere i henhold til den avtalen dere har inngått.

Dette er næringsvirksomhet (ENK):

  • Du styrer din egen ferie og fritid
  • Du ansetter medhjelpere etter eget behov
  • Du fører ikke timebetaling, men fakturerer honorar
  • Du er økonomisk ansvarlig for resultatet av arbeidet
  • Du holder dine egne driftskostnader
  • Du holder eget kontor
  • Du har flere oppdragsgivere

Dette er ikke næringsvirksomhet:

  • Du stiller din egen arbeidskraft til rådighet uten mulighet til å leie inn egne medhjelpere til jobben
  • Du har plikt til å følge oppdragsgivers arbeidsrutiner og kontroll
  • Oppdragsgiveren dekker alle kostnader
  • Oppdragsgiveren holder utstyr og materiell
  • Oppdragsgiver står for all økonomisk risiko

Dersom du har et tilfeldig og enkeltstående oppdrag, som f.eks. utdeling av reklame i postkasser for en sportsbutikk, regnes ikke dette som næringsvirksomhet. Du skal da ha utbetalt lønn, og ikke sende faktura.

Skatteetaten kan anse deg som ansatt

Det kan ofte lønne seg å ha flere oppdragsgivere ellers kan Skatteetaten se på deg som ansatt. Da vil det ikke være noe tvil om forholdet mellom deg og oppdragsgiveren din.

Skatteetaten kan skjære igjennom og regne deg som ansatt i selskapet du arbeider for. Noen faktorer som er med på å avgjøre om dette skjer er:

  • Er arbeidet langvarig?
  • Har du bare en enkelt kunde?
  • Er du den eneste arbeideren i firmaet?
  • Betaler arbeidsgiver alle løpende utgifter?
  • Må du møte på jobb til helt faste arbeidstider?
  • Kan arbeidet sidestilles med arbeidet andre ansatte i selskapet utfører?

Det siste punktet gjelder uavhengig av om arbeideren er ansatt på heltid, deltid, eller om oppdragsgiveren din ringer han etter behov. Også her skal du ha utbetalt vanlig lønn, i stedet for å fakturere.

Unndrar arbeidsgiveravgift

Hvis du blir presset til å slutte i jobben din, for så å bli hyret inn igjen som konsulent i samme firma, i tilsvarende type arbeid som du hadde da du var ansatt, brytes loven, ifølge Skattedirektoratet.

Kunden din kan da bli anklaget for å undra arbeidsgiveravgift på vanlig lønn, samtidig som at du har mistet de gode trygderettighetene vanlige ansatte har. Er du usikker på om du har blitt utsatt for dette, kan du lufte saken med Skatteetaten i regionen din.

Frie tøyler for aksjeselskap

Driver du et AS der du er ansatt selv, er det ingen regler som bestemmer hva du gjør eller eller hvem du jobber for. Restriksjonene som gjelder for enkeltpersonforetak hvor du er den eneste arbeider, gjelder ikke for AS.

Med et aksjeselskap kan du ha akkurat det antallet, og de kundene du selv ønsker å ha. Du genererer arbeidsgiveravgift for deg og evt. andre ansatte, på samme måte som om du hadde vært ansatt hos oppdragsgiveren din direkte. For staten blir det altså akkurat det samme.

Når er det hobby?

Driver du en virksomhet i et lite omfang med små utsikter til profitt over tid, driver du hobbyvirksomhet. Skatteetaten ønsker at flest mulig skal betale skatt, men det nytter ikke å bare ha utgifter og ingen inntekter. Skatteetaten vil da hevde at det du driver med er hobbyvirksomhet.

Er du på grensa til å drive hobby i stedet for næring? Les mer om hobbyvirksomhet her.

        Array
(
    [0] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 158
            [name] => Drive firma
            [slug] => drive-firma
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 158
            [taxonomy] => category
            [description] => 
            [parent] => 151
            [count] => 7
            [filter] => raw
        )

    [1] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 154
            [name] => Lov og rett
            [slug] => lov-og-rett
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 154
            [taxonomy] => category
            [description] => 
            [parent] => 151
            [count] => 10
            [filter] => raw
        )

)
Array
(
    [0] => WP_Post Object
        (
            [ID] => 51149
            [post_author] => 74
            [post_date] => 2020-09-30 07:45:16
            [post_date_gmt] => 2020-09-30 06:45:16
            [post_content] => 

Alle aksjeselskap er pliktig til å ha minst én generalforsamling i året. Vi går nærmere inn på hvordan en generalforsamling skal avholdes.

Hva er en generalforsamling? En generalforsamling utgjør den øverste myndigheten i et selskap og det er her utbytte og årsregnskap godkjennes og vedtekter blir innført.

Det er selskapet sine aksjonærer som møtes på forsamlingen og det er de som har stemmerett på møtet. Aksjonærer er alle som eier aksjer i selskapet. 

Trenger selskapet ditt hjelp med årsregnskap eller regnskapet? Conta har regnskapspartnere over hele landet klare til å hjelpe.

Hvor ofte skal en generalforsamling holdes? 

Alle aksjeselskap skal ha generalforsamling minst en gang i året. Generalforsamlingen må avholdes innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår. Det vil si at fristen for å holde generalforsamling er 30. juni. Dette regnes som den ordinære generalforsamlingen, alle generalforsamlinger uten om dette betegnes som ekstraordinære. 

Hva avgjøres på en generalforsamling? 

På en ordinær generalforsamling skal aksjonærene blant annet godkjenne årsregnskapet, årsberetning og utdeling av utbytte. Det er også her man bestemmer andre vedtekter i selskapet. 

Er det behov for en ekstraordinær generalforsamling kan styret kalle inn til det. I tillegg sier aksjeloven at revisor og aksjonærer også kan kreve at styret sender innkallelse til ekstraordinær generalforsamling. Det er aksjeloven som regulerer hvordan disse forsamlingene skal gjennomføres og hvilke saker som skal behandles.

Hvor skal generalforsamlingen avholdes? 

I utgangspunktet skal generalforsamlingen møtes i kommunen der bedriften holder til og avholdes på eget forretningskontor, med mindre det står noe annet i vedtektene til selskapet. Oppstår det en krise av noe slag, kan det vurderes om forsamlingen skal møtes et annet sted. 

Selv om det er ønskelig at det skal være fysisk oppmøte, er det også muligheter for å kalle inn til en digital generalforsamling. Da må alle deltakere bekrefte at det er greit at møtet avholdes digitalt. 

Hva er en generalforsamlingsprotokoll? 

En generalforsamlingsprotokoll er et dokument som viser hva som har blitt diskutert og bestemt under er en generalforsamling. Uansett om generalforsamlingen blir avholdt med fysisk oppmøte eller digitalt, skal det skrives en protokoll. 

Protokollen er en viktig dokumentasjon av selskapets situasjon og disposisjoner. Den skal også oppfylle en rekke formelle krav til innhold og signering.

Protokollen trenger ikke være avansert eller lang, så lenge den inneholder
følgende: 

Protokollen skal også signeres av møteleder og minst én annen person valgt av de som var til stede. Etter møtet skal den signerte protokollen sendes til alle aksjeeiere i selskapet. 

Regnskapet legger grunnlaget for generalforsamlingen. I Conta får du alle rapporter du trenger til for eksempel årsregnskapet. Ikke Contakunde ennå? Prøv regnskapsprogrammet gratis i 30 dager.

[post_title] => Hvordan avholde generalforsamling? [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => hvordan-avholde-generalforsamling [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2020-09-30 07:59:11 [post_modified_gmt] => 2020-09-30 06:59:11 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=51149 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [1] => WP_Post Object ( [ID] => 49609 [post_author] => 76 [post_date] => 2020-04-07 13:42:24 [post_date_gmt] => 2020-04-07 12:42:24 [post_content] =>

For å holde kontroll på økonomien og likviditeten til bedriften din, er det viktig å sette opp noen gode budsjett. Du bør derfor ha både et resultatbudsjett og et likviditetsbudsjett.

Noe av det viktigste du kan gjøre for bedriften din er å sette opp budsjett. Budsjetter er gode styringsverktøy, og viser deg hvor det kniper. På den måten vet du når og hvor du bør ta grep for å holde bedriften din i gang, og hvor du går i overskudd og kan gjøre investeringer som får bedriften til å vokse. 

I denne artikkelen viser vi hvordan du setter opp de viktigste budsjettene.

Spar penger på regnskapsføring og fakturering med en komplett løsning fra Conta. Du kan prøve det gratis i 30 dager.

Begynn med likviditetsbudsjett og resultatbudsjett

Prioriter å lage et resultatbudsjett, også kalt driftsbudsjett, og et likviditetsbudsjett. Mens du i et resultatbudsjett vil se de endelige resultatene etter en periode, vil du i et likviditetsbudsjett kunne se om du vil ha penger til å dekke kostnader etter hvert som de dukker opp. Har du kontroll på både resultat og likviditet, har du et godt grunnlag for å holde bedriften din på beina i lang tid. 

Et godt regnskap er et godt utgangspunkt for et oversiktlig og nøyaktig budsjett. Hvis du har drevet en stund, kan tallene fra fjoråret være et bra sted å starte. Er bedriften din derimot fersk, kan du lage budsjetter ut fra hva det koster å produsere varene eller tjenestene dine, anslåtte kostnader på ting og tjenester du selv trenger og hvilken pris du skal ta. Skal du ta timepris? Regn den ut med timepriskalkulatoren

Med Conta sitt regnskapsprogram trenger du ikke å være regnskapsfører for å føre regnskapet selv. I tillegg til enkel regnskapsføring, får du med smarte rapporter som hjelper deg når du skal lage budsjetter. Prøv det gratis i 30 dager

Det lønner seg å være realistisk når du setter opp et budsjett. Hvis budsjettene skal hjelpe deg å styre firmaet ditt i riktig retning, kan de ikke være basert på håp og drømmer. Ved å budsjettere med høyere kostnader og lavere inntekter enn du forventer, er sjansen for å unngå uhyggelige overraskelser mye større. 

Hvis du ikke har tid eller mulighet til å sette opp budsjettene selv, kan en regnskapsfører som regel hjelpe deg med det. Du bør likevel sette opp noen mål for bedriften din og gå gjennom mulige kostnader som regnskapsføreren din ikke finner i regnskapet, som planlagte kjøp eller andre inntekter og utgifter som du ikke hadde forrige år. 

Hva er et resultatbudsjett?

Når du setter opp et resultatbudsjett, setter du utgifter opp mot inntekter. I resultatet finner du både ut om du tjener penger på driften din og du får en idé om hvor mye du bør betale i skatt. Resultatet viser om du kommer til å gå med overskudd eller underskudd i en gitt periode og blir en måling av verdiskapningen til bedriften din.

Det er mest vanlig å sette opp et resultatbudsjett for et kalenderår, men du kan også sette opp et budsjett for kortere perioder. 

Sett opp et resultatbudsjett etter hva som er vesentlig for din bedrift. Hvis du driver et enkeltpersonforetak ved siden av en annen jobb er det kanskje ikke nødvendig med et stort og omfattende budsjett.

Aksjeselskaper har ofte ansatte og flere inntektsposter og kostnadsposter, og kan derfor trenge et mer utfyllende og detaljert budsjett. I aksjelovens § 6-12 står det at det er styret i aksjeselskapet som skal fastsette planer og budsjetter for selskapet. Utover det finnes det ingen lovbestemte regler for budsjetter. 

Det er lurt å starte med å lage et resultatbudsjett fordi tallene derfra kan brukes til å sette opp et likviditetsbudsjett senere. Det kan også være en god idé å plassere budsjettene ved siden av hverandre for å få best mulig oversikt. 

Slik setter du opp et resultatbudsjett

Du finner resultatet ditt slik:

Resultat = inntekter - kostnader

Under inntekter lister du alt du forventer å tjene av penger i den gitte perioden, og under kostnader lister du alt du forventer å kjøpe. Vær oppmerksom på at inntekter og kostnader i et resultatbudsjett skal listes under den måneden de blir fakturert, ikke måneden de blir betalt. Hvis du kjøper en ny skriver til bedriften i januar, men ikke betaler fakturaen før i februar, skal kostnaden for skriveren likevel føres i januar. 

Du kan enkelt sette opp et resultatbudsjett i et regneark og legge inn dine egne poster. 

I eksempelet under har vi tatt utgangspunkt i et lite enkeltpersonforetak med én ansatt som jobber deltid. Slik kan et resultatbudsjett for seks måneder se ut:

“Kontantsalg” viser hva du forventer å få inn av kontanter, mens “kredittsalg” viser hva du forventer å fakturere for med betalingsfrist på 15 og 30 dager. “Sum inntekt” viser hva du forventer å få av total inntekt hver måned. 

Under “Kostnader” kan du fylle inn relevante punkter for ditt firma. Vanlige punkter kan være varekostnader (hva det koster å kjøpe og produsere varer du trenger til bedriften din), lønn, arbeidsgiveravgift og feriepenger. Hvis du i tillegg leier lokale eller har andre større, faste kostnader, bør du sette opp det også. Små kostnader som mobilabonnement og lignende kan gå under “Andre kostnader”. 

Varer kjøpes også gjerne på kreditt, altså med faktura som betalingsmetode, og betales ofte i måneden etter du har kjøpt varen. Du skal likevel føre varekostnader i den måneden kjøpet ble gjort.

Feriepenger og arbeidsgiveravgift betales bare noen ganger i året, men fordi det er en kostnad bedriften har hver måned skal det likevel være fordelt på hver måned i resultatbudsjettet. 

Forskuddsskatt er en forskuddsbetaling for skatt til året etter og skal derfor ikke vise i resultatbudsjettet. Grunnen til at det likevel kan være greit å ha en kolonne for forskuddsskatt, er at forskuddsskatten skal føres i likviditetsbudsjettet. Når de samme kolonnene går igjen i begge budsjettene, kan du enkelt lage et likviditetsbudsjett med de samme postene ved siden av resultatbudsjettet ditt. 

“Resultat” viser inntekt minus kostnad, uavhengig av om du har mottatt betaling fra kunder eller betalt leverandører. “Sum resultat” viser det totale resultatet ved slutten av budsjettperioden. Her ser vi at enkeltpersonforetaket vil sitte igjen med et overskudd på 18 400 kroner når juni er over.

Hva er et likviditetsbudsjett?

Den enkleste måten å finne ut om bedriften din har nok penger til å betale regninger hver måned, er ved å sette opp et likviditetsbudsjett. 

Likviditetsbudsjettet viser en oversikt over planlagte innbetalinger og utbetalinger i en fremtidig periode, og brukes til å se hvor mye penger du kommer til å ha sammenlignet med hva du skal betale. Det viser altså likviditeten og betalingsevnen til bedriften din

Du kan sette opp likviditetsbudsjett for en så lang eller kort periode du ønsker, det avhenger av hvilke planer du har for bedriften din. Ønsker du for eksempel å investere i nytt utstyr til bedriften din i løpet av de neste tre månedene, kan du sette opp et budsjett for å finne ut når du har råd til å kjøpe noe nytt. Det kan også være lurt å sette opp et likviditetsbudsjett for det første året du driver firmaet ditt. På den måten kan du enkelt finne ut om du vil klare deg med de forventede midlene og inntektene, eller om du bør finne flere måter å tjene penger på. 

Les også: 6 ½ tips til god likviditet

Fordelen med et likviditetsbudsjett er at du lett kan se hvilke perioder du vil ha god råd og hvilke perioder du kanskje vil ha for lite penger. Når du har oversikt over det, kan du også planlegge utgiftene dine bedre og flytte større kjøp til perioder med bedre likviditet.

Hvis du oppdager at du trenger flere midler, kan factoring og fakturasalg være aktuelt. Et factoringselskap tar over ansvaret med å kreve inn penger fra kundene dine og betaler deg en del av beløpet for hver faktura du sender ut. Du kan også selge fakturaen din. Ved fakturasalg velger du selv om du vil selge fakturaen fra gang til gang, i motsetning til factoring der du har en fast avtale. 

Når du bruker Conta kan du selge fakturaen din med Superraskt oppgjør og få betalt innen én virkedag.

Banker kan også ønske å se et likviditetsbudsjett hvis du skal ta opp lån hos dem eller søke om kassekreditt. Kan du vise til god likviditet, er sjansene dine for å få lån og kassekreditt større. 

Slik setter du opp et likviditetsbudsjett

Et likviditetsbudsjett settes opp på denne måten: 

Likviditetsreserver = estimerte innbetalinger - estimerte utbetalinger

Mens resultatbudsjettet viser de planlagte inntektene og kostnadene, viser likviditetsbudsjettet estimerte innbetalinger og estimerte utbetalinger – altså når pengene faktisk går inn og ut av konto. Det gjør det enklere å se hvilke perioder du har god råd og hvilke perioder du bør kutte utgifter. 

Vi tar utgangspunkt i resultatbudsjettet til det lille enkeltpersonforetaket i tidligere eksempel når vi lager likviditetsbudsjettet: 

Punktene kontantsalg og lønn er ofte de samme i et resultatbudsjett og et likviditetsbudsjett. Det er fordi det er inntekter og kostnader som går inn og ut av konto i samme måned. 

Kredittsalgene og varekostnadene i likviditetsbudsjettet viser når du faktisk får betalingene på konto eller betaler for et kjøp. Når du fakturerer for en jobb i slutten av april med 15 dagers betalingsfrist, vil du ikke få disse pengene på konto før i mai. Det samme gjelder hvis du får faktura for et kjøpt; da vil du vanligvis ikke betale før i neste måned. Omtrent halvparten av innbetalingene og utbetalingene for april må derfor føres på mai for at du skal få et realistisk bilde av kontantstrømmen til bedriften din. 

I likviditetsbudsjettet fører du også arbeidsgiveravgiften, feriepengene og forskuddsskatten under de månedene du forventer å betale det. 

“Likviditetsreserve” viser hvor mye penger du mangler eller har til overs hver måned. Dette punktet er greit å følge med på for å se hvor du bør prøve å flytte utgifter eller finne nye finansieringsmetoder. I mai er det mange utbetalinger fordi både arbeidsgiveravgift, feriepenger og forskuddsskatten skal betales. Siden disse utbetalingene har faste frister og ikke kan flyttes til en annen måned, bør du kanskje vurdere å kutte varekostnader i juni eller ta på deg flere oppdrag i månedene før for å forbedre likviditetsreserven din i juni. 

“På konto i starten” viser hva du forventer å ha på konto i starten av måneden, og “På konto i slutten” viser hva du forventer å ha på konto i slutten av måneden. I dette tilfellet vil enkeltpersonforetaket gå tom for penger i løpet av mai og mangle 6 400 kroner for å dekke alle utbetalingene fra januar til juni, selv om resultatbudsjettet viste 18 400 kroner i overskudd. 

Noe av grunnen til at likviditetsbudsjettet viser at du har for lite penger selv om du går i overskudd i resultatbudsjettet, kan være at forskuddsskatt ikke er tatt med i resultatbudsjettet. Det kan også være at inntektene du budsjetterte for i juni ikke kommer på konto før i juli. Derfor er det lurt å lage et likviditetsbudsjett i tillegg til resultatbudsjettet for å få full oversikt over økonomien til selskapet. 

En annen måte å finne ut om bedriften din har god likviditet, er å finne likviditetsgraden. Slik regner du ut likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2

Conta har over 100 regnskapspartnere som kan hjelpe deg med å føre regnskap i regnskapsprogrammet eller sette opp budsjettene du trenger. Finn en regnskapsfører i dag.

[post_title] => Slik setter du opp et likviditetsbudsjett og resultatbudsjett for bedriften din [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => disse-budsjettene-bor-du-sette-opp-for-bedriften-din [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/alt-om-likviditet/ https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-er-factoring/ https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-er-kassekreditt/ [post_modified] => 2020-10-16 14:28:42 [post_modified_gmt] => 2020-10-16 13:28:42 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=49609 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [2] => WP_Post Object ( [ID] => 49464 [post_author] => 69 [post_date] => 2020-02-26 13:36:15 [post_date_gmt] => 2020-02-26 12:36:15 [post_content] =>

Kassekreditt er en avtale med banken din om at du kan låne opp til et visst beløp på bankkontoen. Det er en løsning for å forbedre likviditeten til bedriften din.

Kassekreditt, også kalt kassakreditt eller bankkreditt, minner gjerne om det å ha et kredittkort. Når du har en avtale om kassekreditt med banken kan du overdra driftskontoen din med et visst beløp.

Kassekreditt er et alternativ til vanlig lån, og en god løsning for å bedre likviditeten til bedriften i korte perioder. 

Kreditt gir bedriften din stabilitet, enten du venter på betalinger fra kunder eller har en periode med få oppdrag. Du står fritt til å velge hva pengene går til og hvor mye du bruker innenfor grensen som er satt.

Banken tar ofte betalt i form av renter på pengene du låner, og en liten prosentandel av hele lånesummen du kan ta ut.

LES OGSÅ: Alt om likviditet

Hvem passer kassekreditt for?

Kassekreditt er spesielt aktuelt for bedrifter som må kjøpe inn varer eller materialer før de får betalt fra kundene. Det gjelder, for eksempel, bygg- og anleggsbedrifter, nettbutikker eller restauranter.

Men det kan være aktuelt for alle bedrifter som opplever varierende inntekter og kostnader, eller som bare har en tøff måned

Kassekreditten kan brukes til å kjøpe varer, betale ut lønn, dekke leiekostnader og så videre. Inntekten som du får inn vil etter hvert nulle ut lånet hos banken.

Hva koster det å bruke kassekreditt? 

Hva det koster vil variere fra bank til bank. Det er også avhengig av hvor mye kreditt du vil ha tilgjengelig og hva du kan stille med som sikkerhet. 

Du må vanligvis betale renter av beløpet som er lånt, i tillegg til å betale for tilgang til kreditten. Det gjøres ofte i form av en liten prosentandel av det totale lånebeløpet.

Noen ganger øker renten hvis du bruker en stor del av kreditten. Banken tar også gjerne et fast gebyr.

Banken vil kreve at du kan stille med en form for sikkerhet på lånet, slik som eiendom, varelager eller kundefordringer. Merk at hvis du stiller som privat kausjonist må du dekke lånet hvis bedriften ikke kan. Det kan gå ut over din formue, eiendom og lignende.

Som regel får du avtale om kassekreditt for ett år av gangen. Derfor regnes kassekreditt som et kortsiktig lån og føres slik i regnskapet. De fleste får avtalen fornyet, selv om du kan måtte sende inn ny søknad, og da få andre betingelser og en annen grense.

MERK: Det kan av og til være vanskelig for nyetablerte selskap å få avtale om kassekreditt. Da må du gjerne stille med mer i sikkerhet på lånet.

Det finnes flere løsninger for å bedre likviditeten

Kassekreditt kan være en god løsning hvis du har bra med inntekt, men ikke får det til å stemme med når regningene dine forfaller.

Når du velger kassekreditt sikrer du deg penger til å foreta innkjøp mens du venter på betaling. Det vil også si at du må ordne med det administrative arbeidet selv, og følge opp og sørge for at du får inn penger fra kundene dine.

Andre alternativ hvis du vil forbedre likviditeten din er

Dette er 6 ½ ting du selv kan gjøre for å forbedre likviditeten til bedriften din.

[post_title] => Hva er kassekreditt? [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => hva-er-kassekreditt [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-er-factoring/ https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/alt-om-likviditet/ [post_modified] => 2020-10-16 13:48:13 [post_modified_gmt] => 2020-10-16 12:48:13 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=49464 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) )

På tide å bytte ut hjemmelagede fakturaer og bæreposer med kvitteringer?
Opplev hvor mye enklere det kan gjøres med Conta.

Abonner på Conta nyhetsbrev

Abonner på nyhetsbrevet fra Conta og hold deg oppdatert på nye funksjoner, samt nyttige tips og triks.