Prøv Regnskap fra Conta gratis i 30 dager

Alt om likviditet

Hva er likviditet? I denne artikkelen guider vi deg gjennom alt som har med likviditet å gjøre, og hvordan du holder best mulig kontroll på likviditeten til bedriften din. 

Elisabeth Ulla Uksnøy

Hva er likviditet? I denne artikkelen guider vi deg gjennom alt som har med likviditet å gjøre, og hvordan du holder best mulig kontroll på likviditeten til bedriften din. 

Likviditeten til bedriften din beskriver evnen du har til å betale kommende regninger og uforutsette utgifter. Har du god likviditet, betyr det at du har nok midler til å for eksempel kjøpe nytt utstyr, betale lønn til ansatte og betale både faste regninger og uforutsette utgifter som reparasjoner på firmabilen. 

Å ha god likviditet er ikke det samme som å ha mye penger på konto. Du kan ha mye penger på konto, men likevel ha mange ubetalte regninger eller gjeld som gjør at du har dårlig likviditet. 

Hvorfor er det viktig med god likviditet?

Det er spesielt viktig å ha god likviditet i oppstartsfasen og i en utviklingsfase. Har du god likviditet, har du god mulighet til å betale uforutsette utgifter i oppstarten eller investere i ting som kan få bedriften din til å vokse. 

For mange er likviditet avgjørende for om bedriften lykkes eller ikke lykkes. For å komme gjennom fasen der produktene du selger ikke er så kjente, der du kanskje må selge varene litt billig for å komme inn i markedet eller investere i utstyr eller lignende, er god likviditet viktig. Denne oppstartsfasen kan ofte ta lenger tid enn du håpet på. Å ha nok likvide midler tilgjengelig i en slik periode, gjør at firmaet ditt tåler disse utfordringene. 

Du finner ut om du har god likviditet ved å regne ut likviditetsgraden og ved å sette opp et likviditetsbudsjett. I denne artikkelen går vi gjennom hvordan du gjør dette, og hvordan det er til hjelp for deg og bedriften din. 

Slik regner du ut likviditetsgraden din

For å finne ut om bedriften din har god eller dårlig likviditet, kan du regne ut likviditetsgraden. Likviditetsgraden gir en god indikasjon på om bedriften din har gode fremtidsutsikter eller ikke. Du kan regne ut fire typer likviditetsgrad, men det vanligste er å regne ut likviditetsgrad 1 og 2. 

Slik regner du ut likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2:

Likviditetsgrad 1

Når det refereres kun til “likviditetsgrad”, er det grad 1 som menes. Dette er den mest brukte, og den viser forholdet mellom omløpsmidlene til bedriften din og kortsiktig gjeld. 

Omløpsmidler er det du kan betale med her og nå, eller som du er så sikker på at du kan selge så raskt at du kan betale med dem i morgen. Det betyr at omløpsmidler er både penger på konto, varelager, penger andre skylder deg og kontantbeholdning. 

Når du regner med kortsiktig gjeld, tar du utgangspunkt i gjelden du forventer å måtte betale innen ett år. 

Likviditetsgrad 1 måler om bedriften din har evne til å betale regninger etter hvert som de forfaller. 

Slik regner du ut likviditetsgrad 1:

Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld

La oss si at bedriften din har omløpsmidler til en verdi av 100 000,- og kortsiktig gjeld på 80 000,-. Disse tallene forteller at du regner med å få inn 100 000,- i penger, varer og fordringer i perioden, og at du skylder 80 000,- til for eksempel leverandører og til staten i form av merverdiavgift. 

Da ser regnestykket slik ut:

100 000 / 80 000 = 1,25 = 125 %

Likviditetsgrad 1 er over 100 % og viser at du har mer omløpsmidler enn du trenger for å dekke utgiftene, men siden det alltid er usikkert om du får inn pengene og får solgt varene dine, bør du gjerne ha mer likvider tilgjengelig. 

For å ha en god likviditet, bør svaret være 2, altså 200 %, eller høyere. Da har du dobbelt så mye penger som utgifter.

Likviditetsgrad 2

Likviditetsgrad 2 måler også forholdet mellom omløpsmidlene dine og den kortsiktige gjelden. Forskjellen er at varelageret, som regnes som de minst likvide omløpsmidlene, er trukket fra omløpsmidlene. 

Varelageret regnes som de minst likvide omløpsmidlene fordi du ikke kan bruke varene dine som betalingsmiddel før du har solgt de. Mest sannsynlig kan ikke varelageret selges unna umiddelbart. 

Er du veldig usikker på om du vil få inn alt som kundene skylder deg, kan du også vurdere å trekke fra utestående kundefordringer, altså ubetalte fakturaer, fra omløpsmidlene når du regner likviditetsgrad 2. 

Slik regner du ut likviditetsgrad 2:

Likviditetsgrad 2 = (omløpsmidler – varelager) / kortsiktig gjeld

Hvis vi tar utgangspunkt i regnestykket fra likviditetsgrad 1, og varelageret ditt har en verdi på 40 000,-, blir dette likviditetsgrad 2:

(100 000 – 40 000) / 80 000 = 0,75 = 75 %

Når du trekker fra varelageret, har du 60 000,- igjen til å betale de 80 000,- du skylder. Da vet du at hvis du ikke får solgt noen varer, vil du ikke klare å betale det du er skyldig i denne perioden.

Svaret bør være høyere enn 1, altså 100 %, for likviditetsgrad 2. Selv om du trekker fra varelageret, er likviditeten her lav, og du må vurdere hva du kan gjøre for å bedre den. 

Bør du regne ut likviditetsgrad 1 eller 2?

Hvis du ikke har et varelager, spiller det ingen rolle om du bruker likviditetsgrad 1 eller likviditetsgrad 2, svaret vil uansett bli det samme. 

Likviditetsgrad 2 brukes dersom du aldri får tømt varelageret. For de fleste som selger varer kan det være vanskelig å tømme varelageret i løpet av en kort periode. Derfor kan det være lurt å bruke likviditetsgrad 2 så lenge du selger varer. 

Er det sannsynlig at du greier å selge varelageret ditt tomt i løpet av perioden du regner likviditet for? Har du varer som blir utsolgt ofte, kan det være greit å bruke likviditetsgrad 1. Det er også mer realistisk å kunne bruke likviditetsgrad 1 når du regner likviditeten for et helt år enn for for eksempel to måneder, fordi sannsynligheten for å klare å tømme varelageret er større jo lengre perioden er.

Slik holder du oversikt over likviditeten din

Når du har funnet ut om likviditeten til selskapet ditt er god eller dårlig, bør du forsikre deg om at du enten greier å holde på den gode likviditeten eller forbedre den. Dette kalles likviditetsstyring. 

Likviditetsstyring kan være å iverksette tiltak for å forbedre likviditeten som for eksempel å finne nye investorer eller selge fakturaer i stedet for å vente på betaling fra kundene. 

Som regel trenger du ikke å gå drastisk til verks. Den enkleste måten å få god likviditet er å ha gode rutiner. Oppdater regnskapet ditt jevnlig og sett gode regnskapsrutiner, send fakturaen med en gang og følg opp utestående fakturaer. 

Få gode regnskapsrutiner med Conta sitt regnskapsprogram. Det passer både for deg som vil gjøre regnskapet selv, og for deg som gjerne vil ha hjelp av regnskapsføreren din

Med Conta kan du også lage faktura helt gratis! Disse blir automatisk bokført i regnskapet, slik at du alltid har kontroll på hva kundene skylder deg.

Rapporter og budsjetter er også gode måter å holde styr på økonomien din. I Conta kan du blant annet se rapporter basert på fakturaene dine.

Har du fremtidsplaner for bedriften din som krever at du gjør investeringer, kan et likviditetsbudsjett være en lur måte å få oversikt over bedriften din på.  

Hva er et likviditetsbudsjett?

Et likviditetsbudsjett er en oversikt over planlagte innbetalinger og utbetalinger i en fremtidig periode. Du bruker det til å finne ut hvor mye penger du har til en periode i fremtiden, sammenlignet med hva du må betale. Du velger selv hvor lang periode likviditetsbudsjettet dekker avhengig av hvilke planer du har for bedriften.

Det kan være lurt å sette opp et likviditetsbudsjett når bedriften din er i oppstartsfasen for å se om du har nok penger til å få bedriften din på bena. Et likviditetsbudsjett for det første året kan vise om bedriften din kommer til å klare seg med inntektene du har, eller om du må finne nye finansieringsmetoder.

Du kan også sette opp et likviditetsbudsjett for en kortere periode for å se om du har mulighet til å gjøre investeringer i firmaet ditt. Fordelen med et likviditetsbudsjett er at du på forhånd vil se hvilke perioder du eventuelt trenger mer penger. Du kan dermed flytte på utgifter som innkjøp av kontorrekvisita eller utstyr til en periode du har mer penger, eller finne andre måter å finansiere kjøpene på. 

I tillegg til å sette opp et likviditetsbudsjett for din egen del, kan det være greit å vise til banken dersom du for eksempel skal søke om kassekreditt. Har du god likviditet å vise til, er sjansen større for å kunne få lån eller kassekreditt

Slik setter du opp et likviditetsbudsjett

Når du setter opp et likviditetsbudsjett, finner du differansen mellom estimerte innbetalinger og estimerte utbetalinger for en kommende periode. Differansen kalles ofte budsjettert likviditetsmessig resultat eller likviditetsreserve, og viser hvor mye penger du vil ha til overs for den gitte perioden.

Likviditetsreserver = estimerte innbetalinger – estimerte utbetalinger

Estimerte innbetalinger inneholder alt du forventer å få innbetalt til bedriften din. Dersom du har drevet firma en stund, kan du bruke innbetalingene fra samme periode året før i budsjettet. For å være på den sikre siden, bør du ikke overvurdere innbetalingene dine i likviditetsbudsjettet. 

Når du legger inn estimerte innbetalinger, må du også huske å ta høyde for kreditten og legge inn betalinger når du faktisk får pengene på konto og ikke når salget blir gjort. Det gir deg et riktigere bilde av pengestrømmen din. 

De estimerte utbetalingene er alt av utbetalinger du måtte ha. Det inkluderer blant annet leie av lokaler, strøm, personalutgifter som lønn, skattetrekk, arbeidsgiveravgift og feriepenger, utgifter til mobil og lignende. 

Du må også huske å føre inngående og utgående merverdiavgift i likviditetsbudsjettet. Hvis du forventer å skulle betale MVA til staten i denne perioden, inkluderer du altså den summen i estimerte utbetalinger. På samme måte inkluderer du summen for MVA som du eventuelt forventer å få tilbakebetalt som en forventet innbetaling. 

La oss si du har 450 000,- i estimerte innbetalinger og 420 000,- i estimerte utbetalinger i perioden mars til juni. En enkel måte å sette opp likviditetsbudsjettet, blir da slik:

450 000 – 420 000 = 30 000

Det betyr at du har igjen 30 000,- i den bestemte perioden, etter alle utbetalingene er gjort. 

Når du har satt opp et likviditetsbudsjett og funnet ut hvor mye du har i likviditetsreserver, vet du hvor mye penger du har å investere for, eller hva du har i bakhånd dersom det skulle dukke opp uforutsette utgifter i perioden.

Hva er arbeidskapital?

Arbeidskapital er et begrep som ofte blir brukt i sammenheng med likviditet. Enkelt forklart, er arbeidskapital de pengene du sitter igjen med når alle regninger er betalt, og som du kan bruke til kjøp og investeringer som får bedriften din til å vokse. Med gode investeringer, kommer også gjerne god likviditet og kjøpekraft.  

Når du skal kjøpe noe til bedriften din, er det viktig at du vet at du har råd. Det er derfor lurt å regne ut arbeidskapitalen før du investerer.

Du regner ut arbeidskapitalen din slik:

Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld

Omløpsmidler er også her alt du kan bruke til betaling, som bankinnskudd, kontanter og varelager. Den kortsiktige gjelden er det du vet du må betale på kort sikt, altså maksimum i løpet av et år. Overskuddet du sitter igjen med når alt er betalt, er arbeidskapitalen din. Hvor stor arbeidskapitalen din bør være, avhenger av hvor stort du driver og hva det du ønsker å kjøpe koster. 

Dersom du for eksempel har 25 000,- på kontoen til bedriften din og må betale en regning på 15 000,-, er de gjenstående pengene på kontoen arbeidskapitalen.

25 000 – 15 000 = 10 000

Når regningen er betalt, har du dermed 10 000,- igjen som du kan bruke på for eksempel markedsføring eller å kjøpe en ny maskin, slik at bedriften din kan vokse. 

Hva er konsekvensene av dårlig likviditet?

Har du dårlig likviditet, vil du ikke kunne gjøre innkjøp eller nødvendige investeringer til selskapet ditt. 

Den største konsekvensen av dårlig likviditet, er at bedriften din kan gå konkurs. Går du konkurs, betyr det at du ikke har nok midler til å betale regninger og penger du skylder.

Det er noen forskjeller på å gå konkurs som aksjeselskap og enkeltpersonforetak. Når et AS går konkurs, er det selskapet som går konkurs, ikke personene som står bak selskapet. Da vil alle bedriftens eiendeler og formue bli beslaglagt og daglig leder må gi all informasjon om firmaets økonomi til tingretten og en advokat, også kalt en bostyrer.  

Driver du et enkeltpersonforetak, kan påkjenningen av en konkurs være enda større. Når et ENK, altså enkeltpersonforetak, går konkurs, vil også den som driver firmaet gå personlig konkurs. I tillegg til at bedriftens eiendeler vil bli beslaglagt, vil også din personlige eiendeler og formue beslaglegges. 

Les hva du må gjøre hvis du går konkurs. 

Hvis du ikke kan betale for varer og tjenester du kjøper eller utbetale lønn, kan også andre bedrifter eller arbeidstakere begjære firmaet ditt konkurs. Da mister du retten til å bestemme over bedriften sine eiendeler, og de kan bli solgt for å betale tilbake de utestående kravene dine.

Du kan også velge å avvikle bedriften din før den eventuelt blir slått konkurs.

Slik får du bedre likviditet

Slapp av, det finnes flere måter å forbedre likviditeten din dersom du har kommet skeivt ut. Du kommer langt med å ha en god oversikt over pengestrømmen din og et oppdatert regnskap.

Les våre 6 og ½ tips til god likviditet.

Synes du det er vanskelig å sette seg inn i regnskapsføringen? Regnskapsprogrammet til Conta har gode veivisere som hjelper deg på veien.

Hvis du må vente lenge på betaling fra kundene dine finnes det flere alternativ:

Kassekreditt er en type lån hos banken din som lar deg overdra firmakontoen med et visst beløp.

Både factoring og fakturasalg kan bedre likviditeten i bedriften din. I begge tilfeller betaler et eksternt firma deg hele eller deler av fakturasummen, og tar seg av oppfølgingen av kundene dine. På den måten får du pengene raskt på konto, og kan igjen investere eller betale dine egne regninger raskere. 

I Conta kan du selge fakturaen din til partneren vår Easybank. Du får pengene på konto innen én virkedag, mot et lite gebyr. Det betyr altså null risiko og null ventetid for deg. Slik fungerer faktursalg i Conta.

Sist oppdatert 1. april 2020.

        Array
(
    [0] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 159
            [name] => Likviditet
            [slug] => likviditet
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 159
            [taxonomy] => category
            [description] => 
            [parent] => 151
            [count] => 6
            [filter] => raw
        )

)
Array
(
    [0] => WP_Post Object
        (
            [ID] => 237
            [post_author] => 76
            [post_date] => 2020-03-26 11:32:00
            [post_date_gmt] => 2020-03-26 10:32:00
            [post_content] => 

Når du har purret på en betaling og sendt kravet til inkasso uten at kunden kan betale for seg, kan det bli aktuelt å slå kunden konkurs. Slik går du frem.

Både privatpersoner, aksjeselskaper og enkeltpersonforetak kan gå konkurs. Hvis en bedrift går konkurs, mister eieren retten til å bestemme over bedriften sine eiendeler. Eiendelene kan deretter bli solgt for å betale tilbake kravene til de firmaet skylder penger. 

Les også: Hva skjer når en bedrift går konkurs?

Kravene for en konkursbegjæring

Når det er snakk om at noen skal slås konkurs, sier vi ofte at det åpnes en konkurs. Det juridiske ordet for dette er konkursbegjæring eller en begjæring om konkurs. 

Et firma eller en privatperson kan begjæres konkurs når de er insolvent. Når noen er insolvent er gjelden deres så stor i forhold til verdier og inntekter at de rett og slett ikke vil ha mulighet til å betale det de skylder. Den som skylder penger i en konkurssak kalles ofte skyldneren. 

Insolvent er ofte et resultat av dårlig likviditet over en lengre periode. Her kan du lese mer om likviditet

Hvem kan begjære noen konkurs?

Hvem som helst som har penger til gode hos skyldneren kan be om at det åpnes en konkurs. Det kan være både en bedrift som ikke har fått betalt, en privatperson eller en offentlig instans. Du kan også begjære din egen bedrift konkurs.  

Slik går du frem i en konkursbegjæring

Når du ikke har fått betalt for et oppdrag eller en tjeneste, er det vanlig å først sende en purring til de som ikke har betalt og deretter sende saken til inkasso hvis de fortsatt ikke betaler. Først når inkassokravet ikke blir betalt, kan det være aktuelt å be tingretten om å åpne en konkurs hos den som skylder deg penger. 

Det er kun domstolene som kan åpne konkurs hos en skyldner. Når du har bestemt deg for å gå videre med en konkursbegjæring, må du derfor sende et krav om å åpne konkurs til tingretten der skyldneren bor eller hovedsakelig driver virksomheten sin. I Oslo er det en egen domstol for behandling av konkurser som heter Oslo byfogdembete. 

Samtidig som du sender inn et krav om åpning av konkurs, må du betale et beløp som dekker utgiftene til konkursbehandlingen. Viser det seg etterhvert at skyldneren har råd til å betale disse utgiftene, får du tilbakebetalt gebyret. 

Etter at tingretten har mottatt kravet ditt om å åpne konkurs, blir du og den som skylder deg penger innkalt til et møte. I møte finner dere ut om du har et utestående pengekrav hos skyldneren og om skyldneren er insolvent. Hvis det stemmer, starter konkursbehandlingen.

Hvis betalingsproblemene derimot bare er midlertidige og bedriften for eksempel kan betale for seg neste måned, vil den i de aller fleste tilfeller ikke slås konkurs. 

Les også: Dette skjer når et aksjeselskap eller enkeltpersonforetak går konkurs

Er det verdt å prøve å slå en bedrift konkurs?

Vurderer bedriften din å slå noen konkurs? Det kan koste dere dyrt. Den som begjærer noen konkurs må betale 57 500 kroner (2020) for å dekke en del av utgiften til konkursbehandlingen. I tillegg må du betale et rettsgebyr på 1 172 kroner (2020) når du går til sak mot de du vil slå konkurs. Hvor mange rettsgebyrer du må betale varierer fra sak til sak, men også dette kan bli en god sum etterhvert.

Bedrifter som begjærer seg selv konkurs og arbeidstakere som begjærer arbeidsgiveren sin konkurs er fritatt gebyret. Det samme gjelder offentlige myndigheter. 

Hvis det kun er snakk om et lite beløp, er det ofte ikke verdt å gå gjennom prosessen med å slå de som skylder deg penger konkurs fordi prisen å betale er høyere enn hva du ville fått tilbake. Har du gitt opp å få betalt, kan du også føre fakturaen med tap

I mange tilfeller er det også usannsynlig at du vil få tilbake pengene en bedrift skylder deg selv om de blir slått konkurs. Saksomkostningene skal betales først, deretter kommer gjeld til det offentlige, eventuell lønn til ansatte og pant i gjenstander som lån til banker. Hvis det er penger eller eiendeler igjen i konkursboet etter dette, betales det ut gjeld til kreditorer.

[post_title] => Hvordan begjære en bedrift konkurs [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => konkursvarsel-og-konkursbegjaering [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-skjer-nar-en-bedrift-gar-konkurs/ https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/alt-om-likviditet/ [post_modified] => 2020-03-26 12:56:47 [post_modified_gmt] => 2020-03-26 11:56:47 [post_content_filtered] => [post_parent] => 21 [guid] => https://hjelp.conta.no/?page_id=237 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [1] => WP_Post Object ( [ID] => 49464 [post_author] => 69 [post_date] => 2020-02-26 13:36:15 [post_date_gmt] => 2020-02-26 12:36:15 [post_content] =>

Kassekreditt er en avtale med banken din om at du kan låne opp til et visst beløp på bankkontoen. Det er en løsning for å forbedre likviditeten til bedriften din.

Kassekreditt, også kalt kassakreditt eller bankkreditt, minner gjerne om det å ha et kredittkort. Når du har en avtale om kassekreditt med banken kan du overdra driftskontoen din med et visst beløp.

Kassekreditt er et alternativ til vanlig lån, og en god løsning for å bedre likviditeten til bedriften i korte perioder. 

Kreditt gir bedriften din stabilitet, enten du venter på betalinger fra kunder eller er inne i en periode med få oppdrag. Du står fritt til å velge hva du bruker pengene til og hvor mye du bruker innenfor grensen som er satt.

Banken tar som regel betalt i form av renter på pengene du låner, og en liten  prosentandel av hele lånesummen du har tilgjengelig.

Hvem passer kassekreditt for?

Kassekreditt er spesielt aktuelt for bedrifter som må kjøpe inn varer eller materialer før de får betalt fra kundene, for eksempel bygg- og anleggsbedrifter, nettbutikker eller restauranter.

Men det kan være aktuelt for alle bedrifter som opplever å ha varierende inntekter og kostnader, eller som bare har hatt et par tøffe måneder.

Kassekreditten kan brukes til å kjøpe varer, betale ut lønn, dekke leiekostnader og så videre, og så vil inntekten som du får inn etter hvert nulle ut lånet hos banken.

Hva koster det å bruke kassekreditt? 

Hva det koster vil variere fra bank til bank, og er også avhengig av hvor mye kreditt du har lyst til å ha tilgjengelig og hva du kan stille med som sikkerhet. 

Du må vanligvis betale renter av beløpet som til enhver tid er lånt, i tillegg til å betale for å ha tilgang til kreditten. Det gjøres ofte i form av en liten prosentandel av det totale lånebeløpet.

Noen ganger øker renten hvis du bruker en stor del av kreditten, og det kan også hende du må betale en fast kostnad til banken.

Banken vil kreve at du kan stille med en eller annen form for sikkerhet på lånet, slik som eiendom, kausjonist, varelager eller kundefordringer. Merk at hvis du stiller som privat kausjonist må du dekke lånet hvis bedriften ikke kan. Det kan gå ut over din formue, eiendom og lignende.

Som regel får du avtale om kassekreditt for ett år av gangen. Derfor regnes kassekreditt som et kortsiktig lån og føres slik i regnskapet. De fleste får avtalen fornyet, selv om du kan måtte sende inn ny søknad, og da få andre betingelser og en annen grense.

MERK: Det kan av og til være vanskelig for nyetablerte selskap å få avtale om kassekreditt. Da må du gjerne stille med mer i sikkerhet på lånet.

Det finnes flere løsninger for å bedre likviditeten

Kassekreditt kan være en god løsning hvis du har bra med inntekt, men ikke får det til å stemme med når regningene dine forfaller.

Når du velger kassekreditt sikrer du deg penger til å foreta innkjøp mens du venter på betaling. Det vil også si at du må ordne med det administrative arbeidet selv, og følge opp og sørge for at du får inn penger fra kundene dine.

Andre alternativ hvis du vil forbedre likviditeten din er

Dette er 6 ½ ting du selv kan gjøre for å forbedre likviditeten til bedriften din.

[post_title] => Hva er kassekreditt? [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => hva-er-kassekreditt [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-er-factoring/ [post_modified] => 2020-03-31 12:45:13 [post_modified_gmt] => 2020-03-31 11:45:13 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=49464 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [2] => WP_Post Object ( [ID] => 49494 [post_author] => 74 [post_date] => 2020-02-25 11:34:01 [post_date_gmt] => 2020-02-25 10:34:01 [post_content] =>

Hvis du ikke lenger ønsker å drive firmaet ditt bør du avvikle det. Inntil du melder fra om sletting vil myndighetene fremdeles tro at bedriften er i drift og forvente at du rapporterer og svarer på lovpålagte skjemaer. 

Uansett hva slags bedrift du har må du selge alt av eiendeler og varelager og gjøre opp for all gjeld før du avvikler firmaet ditt. Resten av prosessen med å avslutte et firma kommer an på hva slags bedrift du har. Har du et aksjeselskap vil prosessen være litt større enn hvis du har et enkeltpersonforetak. 

Avvikle et enkeltpersonforetak 

Det første du gjør når du vil avslutte enkeltpersonforetaket ditt er å melde sletting i Brønnøysundregisteret. Du sender inn et skjema, som du senere må signere i Altinn. Når du avslutter bedriften må alle som er merverdiavgiftspliktige beregne, rapportere og betale inn merverdiavgift (MVA) av varebeholdning og driftsmidler. Dette gjøres på den siste MVA-meldingen

Når du har et enkeltpersonforetak er din private økonomi og bedriftens økonomi det samme, også etter du har avviklet bedriften din. Det vil si at hvis du ikke betaler regningene til firmaet står du personlig ansvarlig. Sørg derfor for at du avvikler bedriften ryddig og at du avslutter alle avtaler og kontrakter. 

Husk også at du må oppbevare all dokumentasjon på inntekter og utgifter i fem år. Dette gjelder også etter du har slettet firmaet ditt. 

Avvikle et aksjeselskap 

For å avslutte et aksjeselskap (AS) må du kunne betale alt av resterende gjeld og regninger. Hvis ikke virksomheten har midler til å gjøre opp kravene mot seg på avviklingstidspunktet må styret melde konkurs til tingretten.

Når du avslutter et AS må først generalforsamlingen bli enige om at bedriften skal oppløses. Deretter besluttes sletting. Begge deler skal meldes til Foretaksregisteret gjennom Brønnøysundregisteret.

Tiden mellom disse to stegene kalles avviklingsperioden, og her forbereder styret avviklingen av virksomheten. Dette kan være å betale resterende gjeld og regninger, og selge eiendeler. Denne perioden kan ikke være kortere enn 6 uker, og normalt ikke over 12 måneder. 

Aksjeselskapet må kreve forhåndsfastsetting via skattemeldingen. Det vil si at du får gjøre opp det du skylder i skatter og avgifter tidligere enn fristen. Skattemeldingen sendes inn samtidig som avviklingsregnskapet når driften er avsluttet og selskapet er ferdig avviklet, og forhåndsfasettingen er mottatt og betalt. 

Det er viktig å avvikle bedriften om du ikke lenger ønsker å drifte den. Hvis du slutter å drifte firmaet, uten formell avvikling, kan det dukke opp gjeldsposter fra ubetalte regninger og fra krav som er løpende så lenge bedriften eksisterer.  

Ved en ryddig avvikling vil det alltid være noen som har et formelt ansvar.  Eierne tar over ansvaret etter avvikling, så hvis noen har et krav mot selskapet de mener ikke er dekket er det aksjeeierne som står ansvarlig og må betale. 

Bokføringsloven krever at man oppbevarer regnskapsmateriell i 5 år, også etter sletting av virksomheten. I et AS er det styret som har ansvaret for at det blir gjort.

Med regnskapsprogrammet til Conta kan du laste ned regnskapet ditt som PDF eller CSV, eller betale 499,- for å åpne kontoen igjen i to dager. Hvis du sletter kontoen din vil du få beskjed om at alle registrerte bilag vil bli slettet. 

Forskjell på konkurs og avvikling

Å avvikle bedriften din er ikke det samme som å gå konkurs. Når du avvikler et firma velger du selv at du ikke vil drive virksomheten din lenger. Når du blir slått konkurs er det fordi det ikke lenger er økonomisk forsvarlig at bedriften skal drives videre fordi du ikke har penger til å betale utgiftene. 

Les mer om hva som skjer når en bedrift går konkurs. 

[post_title] => Slik avvikler du bedriften din [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => avvikle-bedriften-din [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-skjer-nar-en-bedrift-gar-konkurs/ [post_modified] => 2020-02-25 11:55:28 [post_modified_gmt] => 2020-02-25 10:55:28 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=49494 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) )

På tide å bytte ut hjemmelagede fakturaer og bæreposer med kvitteringer?
Opplev hvor mye enklere det kan gjøres med Conta.

Abonner på Conta nyhetsbrev

Abonner på nyhetsbrevet fra Conta og hold deg oppdatert på nye funksjoner, samt nyttige tips og triks.