Prøv Regnskap fra Conta gratis i 30 dager

Alt om likviditet

Hva er likviditet? Vi guider deg gjennom alt som har med likviditet å gjøre, og hvordan du holder best mulig kontroll på likviditeten til bedriften din. 

Avatar
Elisabeth Ulla Uksnøy

Hva er likviditet? Vi guider deg gjennom alt som har med likviditet å gjøre, og hvordan du holder best mulig kontroll på likviditeten til bedriften din. 

Likviditeten til bedriften din beskriver evnen du har til å betale kommende regninger og uforutsette utgifter. Å ha god likviditet vil si å ha nok midler til å kjøpe nytt utstyr, og betale ansatte, faste regninger og uforutsette utgifter som reparasjoner på firmabilen. 

Å ha god likviditet er ikke det samme som å ha mye penger på konto. Du kan ha mye penger på konto, men likevel ha ubetalte regninger og gjeld som gjør at du har dårlig likviditet. 

Gjør det enkelt å få betalt med fakturaprogrammet fra Conta. Her er 7 fakturatips som hjelper deg i gang!

Spar penger med Conta sitt regnskapsprogram og få full oversikt over likviditet med gode rapporter
Spar penger med Conta sitt regnskapsprogram og få full oversikt over likviditet med gode rapporter

Hvorfor er det viktig med god likviditet?

Det er spesielt viktig å ha god likviditet i oppstartsfasen og i en utviklingsfase. Har du god likviditet, har du mulighet til å betale uforutsette utgifter i oppstarten eller gjøre investeringer for at bedriften din skal vokse. 

For mange er likviditet avgjørende for om bedriften lykkes eller ikke lykkes. For å komme gjennom oppstartsfasen må du gjerne selge varene litt billigere. God likviditet er altså viktig for å komme deg inn på markedet eller investere i utstyr eller lignende. Denne oppstartsfasen kan ofte ta lenger tid enn du håpet på. Å ha nok likvide midler tilgjengelig i en slik periode, gjør at firmaet ditt tåler disse utfordringene. 

Du finner ut om du har god likviditet ved å regne ut likviditetsgraden og ved å sette opp et likviditetsbudsjett. I denne artikkelen går vi gjennom hvordan du gjør dette, og hvordan det er til hjelp for deg og bedriften din. 

Slik regner du ut likviditetsgraden din

For å finne ut om bedriften din har god eller dårlig likviditet, kan du regne ut likviditetsgraden. Likviditetsgraden gir en god indikasjon på om bedriften din har gode fremtidsutsikter eller ikke. Du kan regne ut fire typer likviditetsgrad, men det vanligste er å regne ut likviditetsgrad 1 og 2. 

Slik regner du ut likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2:

Likviditetsgrad 1

Når det refereres kun til “likviditetsgrad”, er det grad 1 som menes. Dette er den mest brukte, og den viser forholdet mellom omløpsmidlene til bedriften din og kortsiktig gjeld. 

Omløpsmidler er det du kan betale med her og nå, eller som du er så sikker på at du kan selge så raskt at du kan betale med dem i morgen. Det betyr at omløpsmidler er både penger på konto, varelager, penger andre skylder deg og kontantbeholdning. 

Når du regner med kortsiktig gjeld, tar du utgangspunkt i gjelden du forventer å måtte betale innen ett år. 

Likviditetsgrad 1 måler om bedriften din har evne til å betale regninger etter hvert som de forfaller. 

Slik regner du ut likviditetsgrad 1:

Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld

La oss si at bedriften din har omløpsmidler til en verdi av 100 000,- og kortsiktig gjeld på 80 000,-. Disse tallene viser at du regner med å få inn 100 000,- i penger, varer og fordringer i perioden, og at du skylder 80 000,- til for eksempel leverandører og staten i form av MVA. 

Da ser regnestykket slik ut:

100 000 / 80 000 = 1,25 = 125 %

Likviditetsgrad 1 er over 100 % og viser at du har mer omløpsmidler enn du trenger for å dekke utgiftene. Men siden det alltid er usikkert om du får inn pengene og får solgt varene dine, bør du gjerne ha mer likvider tilgjengelig. 

For å ha en god likviditet, bør svaret være 2, altså 200 %, eller høyere. Da har du dobbelt så mye penger som utgifter.

Likviditetsgrad 2

Likviditetsgrad 2 måler også forholdet mellom omløpsmidlene dine og den kortsiktige gjelden. Forskjellen er at varelageret, som regnes som de minst likvide omløpsmidlene, er trukket fra omløpsmidlene. 

Varelageret regnes som de minst likvide omløpsmidlene fordi du ikke kan bruke varene som betalingsmiddel før du har solgt de. Mest sannsynlig kan ikke varelageret selges unna umiddelbart. 

Er du veldig usikker på om du vil få inn alt som kundene skylder deg, kan du også vurdere å trekke fra utestående kundefordringer, altså ubetalte fakturaer, fra omløpsmidlene når du regner likviditetsgrad 2. 

Slik regner du ut likviditetsgrad 2:

Likviditetsgrad 2 = (omløpsmidler – varelager) / kortsiktig gjeld

Vi tar utgangspunkt i regnestykket fra likviditetsgrad 1, og varelageret ditt har en verdi på 40 000,-. Derfor blir likviditetsgrad 2 slik:

(100 000 – 40 000) / 80 000 = 0,75 = 75 %

Når du trekker fra varelageret, har du 60 000,- igjen til å betale de 80 000,- du skylder. Da vet du at hvis du ikke får solgt noen varer, vil du ikke klare å betale det du skylder i denne perioden.

Svaret bør være høyere enn 1, altså 100 %, for likviditetsgrad 2. Selv om du trekker fra varelageret, er likviditeten lav, og du må vurdere hvordan du kan bedre den. 

Bør du regne ut likviditetsgrad 1 eller 2?

Hvis du ikke har et varelager, spiller det ingen rolle om du bruker likviditetsgrad 1 eller likviditetsgrad 2, svaret blir uansett det samme. 

Likviditetsgrad 2 brukes dersom du aldri får tømt varelageret. For de fleste som selger varer kan det være vanskelig å tømme varelageret i løpet av en kort periode. Derfor kan det være lurt å bruke likviditetsgrad 2 så lenge du selger varer. 

Er det sannsynlig at du greier å selge varelageret ditt tomt i løpet av perioden du regner likviditet for? Har du varer som blir utsolgt ofte, kan det være greit å bruke likviditetsgrad 1. Det er også mer realistisk å bruke likviditetsgrad 1 når du regner likviditeten for et helt år enn for to måneder. Det er fordi sannsynligheten for å klare å tømme varelageret er større jo lengre perioden er.

Slik holder du oversikt over likviditet

Når du har funnet ut om likviditeten til selskapet ditt er god eller dårlig, bør du sørge for at du enten greier å bevare god likvidtet eller forbedre den. Dette kalles likviditetsstyring. 

Eksempler på likvidtetsstyring er å finne nye investorer eller selge fakturaer i stedet for å vente på betaling fra kundene. 

Som regel trenger du ikke å gå drastisk til verks. Den enkleste måten å få god likviditet er å ha gode rutiner. Oppdater regnskapet ditt jevnlig og sett gode regnskapsrutiner, send fakturaen med en gang og følg opp utestående fakturaer. 

Få gode regnskapsrutiner med Conta sitt regnskapsprogram. Det passer både for deg som vil gjøre regnskapet selv, og for deg som vil ha hjelp av regnskapsføreren din

Med Conta kan du også lage faktura helt gratis! Disse blir automatisk bokført i regnskapet, slik at du alltid har kontroll på hva kundene skylder deg.

Rapporter og budsjetter er også gode måter å holde styr på økonomien din. I Conta kan du blant annet se rapporter basert på fakturaene dine.

Har du fremtidsplaner for bedriften din som krever at du gjør investeringer, er et likviditetsbudsjett et god tiltak for få oversikt over bedriften din.  

Hva er et likviditetsbudsjett?

Et likviditetsbudsjett er en oversikt over planlagte innbetalinger og utbetalinger i en fremtidig periode. Du bruker det til å finne ut hvor mye penger du har i en periode, sammenlignet med hva du må betale. Du velger selv hvor lang periode likviditetsbudsjettet dekker avhengig av hvilke planer du har for bedriften.

Det kan være lurt å sette opp et likviditetsbudsjett når bedriften din er i oppstartsfasen. Det hhjelper deg å se om du har nok penger til å få bedriften din på bena. Et likviditetsbudsjett for det første året kan vise om bedriften din kommer til å klare seg med inntektene du har, eller om du må finne nye finansieringsmetoder.

Du kan også sette opp et likviditetsbudsjett for en kortere periode for å se om du har mulighet til å gjøre investeringer i firmaet ditt. Fordelen med et likviditetsbudsjett er at du på forhånd vil se hvilke perioder du eventuelt trenger mer penger. Du kan dermed flytte på utgifter som innkjøp av kontorrekvisita eller utstyr til en periode du har mer penger, eller finne andre måter å finansiere kjøpene på. 

I tillegg til å sette opp et likviditetsbudsjett for din egen del, kan det være greit å vise til banken dersom du for eksempel skal søke om kassekreditt. Har du god likviditet å vise til, er sjansen større for å kunne få lån eller kassekreditt

Slik setter du opp et likviditetsbudsjett

Når du setter opp et likviditetsbudsjett, finner du differansen mellom estimerte innbetalinger og estimerte utbetalinger for en kommende periode. Differansen kalles ofte budsjettert likviditetsmessig resultat eller likviditetsreserve, og viser hvor mye penger du vil ha til overs for den gitte perioden.

Likviditetsreserver = estimerte innbetalinger – estimerte utbetalinger

Estimerte innbetalinger inneholder alt du forventer å få innbetalt til bedriften din. Dersom du har drevet firma en stund, kan du bruke innbetalingene fra samme periode året før i budsjettet. For å være på den sikre siden, bør du ikke overvurdere innbetalingene dine i likviditetsbudsjettet. 

Når du legger inn estimerte innbetalinger, må du også huske å ta høyde for kreditten og legge inn betalinger når du faktisk får pengene på konto og ikke når salget blir gjort. Det gir deg et riktigere bilde av pengestrømmen din. 

De estimerte utbetalingene er alt av utbetalinger du måtte ha. Det inkluderer blant annet leie av lokaler, strøm, personalutgifter som lønn, skattetrekk, arbeidsgiveravgift og feriepenger, utgifter til mobil og lignende. 

Du må også huske å føre inngående og utgående merverdiavgift i likviditetsbudsjettet. Hvis du forventer å skulle betale MVA til staten i denne perioden, inkluderer du altså den summen i estimerte utbetalinger. På samme måte inkluderer du summen for MVA som du eventuelt forventer å få tilbakebetalt som en forventet innbetaling. 

La oss si du har 450 000,- i estimerte innbetalinger og 420 000,- i estimerte utbetalinger i perioden mars til juni. En enkel måte å sette opp likviditetsbudsjettet, blir da slik:

450 000 – 420 000 = 30 000

Det betyr at du har igjen 30 000,- i den bestemte perioden, etter alle utbetalingene er gjort. 

Når du har satt opp et likviditetsbudsjett og funnet ut hvor mye du har i likviditetsreserver, vet du hvor mye penger du har å investere for, eller hva du har i bakhånd dersom det skulle dukke opp uforutsette utgifter i perioden.

Hva er arbeidskapital?

Arbeidskapital er et begrep som ofte blir brukt i sammenheng med likviditet. Enkelt forklart, er arbeidskapital de pengene du sitter igjen med når alle regninger er betalt, og som du kan bruke til kjøp og investeringer som får bedriften din til å vokse. Med gode investeringer, kommer også gjerne god likviditet og kjøpekraft.  

Når du skal kjøpe noe til bedriften din, er det viktig at du vet at du har råd. Det er derfor lurt å regne ut arbeidskapitalen før du investerer.

Du regner ut arbeidskapitalen din slik:

Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld

Omløpsmidler er også her alt du kan bruke til betaling, som bankinnskudd, kontanter og varelager. Den kortsiktige gjelden er det du vet du må betale på kort sikt, altså maksimum i løpet av et år. Overskuddet du sitter igjen med når alt er betalt, er arbeidskapitalen din. Hvor stor arbeidskapitalen din bør være, avhenger av hvor stort du driver og hva det du ønsker å kjøpe koster. 

Dersom du for eksempel har 25 000,- på kontoen til bedriften din og må betale en regning på 15 000,-, er de gjenstående pengene på kontoen arbeidskapitalen.

25 000 – 15 000 = 10 000

Når regningen er betalt, har du dermed 10 000,- igjen som du kan bruke på for eksempel markedsføring eller å kjøpe en ny maskin, slik at bedriften din kan vokse. 

Hva er konsekvensene av dårlig likviditet?

Har du dårlig likviditet, vil du ikke kunne gjøre innkjøp eller nødvendige investeringer til selskapet ditt. 

Den største konsekvensen av dårlig likviditet, er at bedriften din kan gå konkurs. Går du konkurs, betyr det at du ikke har nok midler til å betale regninger og penger du skylder.

Det er noen forskjeller på å gå konkurs som aksjeselskap og enkeltpersonforetak. Når et AS går konkurs, er det selskapet som går konkurs, ikke personene som står bak selskapet. Da vil alle bedriftens eiendeler og formue bli beslaglagt og daglig leder må gi all informasjon om firmaets økonomi til tingretten og en advokat, også kalt en bostyrer.  

Driver du et enkeltpersonforetak, kan påkjenningen av en konkurs være enda større. Når et ENK, altså enkeltpersonforetak, går konkurs, vil også den som driver firmaet gå personlig konkurs. I tillegg til at bedriftens eiendeler vil bli beslaglagt, vil også din personlige eiendeler og formue beslaglegges. 

Les hva du må gjøre hvis du går konkurs. 

Hvis du ikke kan betale for varer og tjenester du kjøper eller utbetale lønn, kan også andre bedrifter eller arbeidstakere begjære firmaet ditt konkurs. Da mister du retten til å bestemme over bedriften sine eiendeler, og de kan bli solgt for å betale tilbake de utestående kravene dine.

Du kan også velge å avvikle bedriften din før den eventuelt blir slått konkurs.

Slik får du bedre likviditet

Slapp av, det finnes flere måter å forbedre likviditeten din dersom du har kommet skeivt ut. Du kommer langt med å ha en god oversikt over pengestrømmen din og et oppdatert regnskap.

Les våre 6 og ½ tips til god likviditet.

Synes du det er vanskelig å sette seg inn i regnskapsføringen? Regnskapsprogrammet til Conta har gode veivisere som hjelper deg på veien.

Hvis du må vente lenge på betaling fra kundene dine finnes det flere alternativ:

Kassekreditt er en type lån hos banken din som lar deg overdra firmakontoen med et visst beløp.

Både factoring og fakturasalg kan bedre likviditeten i bedriften din. I begge tilfeller betaler et eksternt firma deg hele eller deler av fakturasummen, og tar seg av oppfølgingen av kundene dine. På den måten får du pengene raskt på konto, og kan igjen investere eller betale dine egne regninger raskere. 

I Conta kan du selge fakturaen din til partneren vår Easybank. Du får pengene på konto innen én virkedag, mot et lite gebyr. Det betyr altså null risiko og null ventetid for deg. Slik fungerer Superraskt oppgjør i Conta.

        Array
(
    [0] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 159
            [name] => Likviditet
            [slug] => likviditet
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 159
            [taxonomy] => category
            [description] => 
            [parent] => 151
            [count] => 8
            [filter] => raw
        )

)
Array
(
    [0] => WP_Post Object
        (
            [ID] => 151
            [post_author] => 69
            [post_date] => 2020-05-20 09:00:00
            [post_date_gmt] => 2020-05-20 08:00:00
            [post_content] => 

EHF er en type faktura som du kan sende fra et fakturaprogram, slik som Conta, og rett inn i mottakerens regnskapsprogram. Det sparer tid, og du kan få betalt raskere.

Kort fortalt, så står EHF for «elektronisk handelsformat», og formatet brukes for å sende fakturaer til bedrifter. 

Fakturaen sendes da elektronisk rett fra fakturaprogrammet ditt til kundens regnskapsprogram. Kunden må ha registrert seg for å kunne motta denne fakturatypen.

Send EHF-faktura med Conta sitt fakturaprogram.

Hva er fordelene?

Staten, kommuner og stadig flere bedrifter krever å få tilsendt fakturaer på denne måten. Men hvorfor det? 

Først og fremst er det mindre arbeid med EHF-fakturaer. Du trenger ikke å postlegge fakturaen eller sende en e-post, og mottakeren får fakturaen inn i regnskapsprogrammet for mer eller mindre automatisk bokføring.

Det er dermed også en sikrere metode fordi fakturaen alltid når frem til riktig mottaker. Si farvel til spamfiltre, fulle innbokser eller feil e-postadresse - organisasjonsnummeret brukes som “adresse” slik at det aldri er tvil.

Det er ofte billigere med EHF-faktura: Se prisen i Conta.

Det er rimeligere enn å postlegge. I tillegg så kan du, ved å sende fakturaen rett inn i mottakernes økonomisystem, få i gang betalingsprosessen raskere slik at du får pengene fortere på konto.

Denne sendemåten kan altså være bra for likviditeten til bedriften din.

LES OGSÅ: 8 tips til å få raskere betalt.

EHF sendes fra Conta og rett inn i kundens regnkspapsprogram, via et knutepunkt. Du får betalt.

I Conta sitt regnskapsprogram kan du også motta EHF-fakturaer. Da trenger du aldri mer å bruke tid på å lete frem papirfakturaer eller PDF-filer. Fakturaene dukker opp rett i regnskapsprogrammet. Bokføringen går også mye kjappere. 

Interessert i å prøve EHF? Med Conta kan du lage faktura gratis og føre regnskap selv

Og du kan spare masse tid og penger ved å:

Slik kan Conta hjelpe deg:

https://www.youtube.com/watch?v=dSMP4IBp3FM
Kom i gang med Conta

Allerede Conta-bruker? Logg inn og prøv regnskapsprogrammet gratis.

Hvem kan motta EHF?

Alle bedrifter som har sagt ja til å motta elektroniske fakturaer er registrert i det såkalte ELMA-registeret («Elektronisk mottakeradresseregister»).

Når du skal sende en EHF-faktura i Conta, vil du få beskjed om bedriften du sender til er registrert der. Er de ikke det, må du velge å sende på en annen måte.

For å kunne motta EHF, må du aktivere det i regnskapsprogrammet til Conta. Når du gjør det blir du automatisk registrert i ELMA-registeret og søkbar for de som skal fakturere deg. 

Du trenger ikke sette opp avtale med banker, leverandører eller lignende.

Hvordan sendes en EHF-faktura?

Du lager fakturaen på akkurat samme måte som en vanlig faktura.

Slik lager du faktura i Conta

Deretter velger du EHF som sendemåte:

Fakturadataen sendes digitalt fra bedriften din til mottakeren. Det er i form av en datafil med fakturainformasjonen din. Den tradisjonelle PDF-en legges ved som vedlegg.

Du må ha Conta-kreditt for å sende EHF i Conta.

Hvordan mottar du en EHF?

Hvis du fører regnskap i Conta kan du også motta EHF. Det er ganske enkelt. 

Start en gratis prøveperiode med regnskapsprogrammet fra Conta, gå deretter til BILAG > EHF og velg «JA, AKTIVER»:

Firmaet ditt blir søkbart, og det er bare å gi beskjed til de som skal fakturere deg om at de kan bruke denne metoden. 

Når du mottar en EHF-faktura dukker den opp under BILAG neste gang du logger deg inn i regnskapsprogrammet. Gå til BILAG > EHF for å registrere en mottatt EHF-faktura.

Hva koster det? 

I Conta er det en liten stykkpris når du velger å sende eller motta EHF. Se gjeldende priser.

Du kjøper Conta-kreditt ved å gå til INSTILLINGER > CONTA-KREDITT. Du kan også kjøpe Conta-kreditt når du skal til å sende fakturaen.

Hvis du ikke har Conta-kreditt og noen sender deg en EHF, sørger vi selvfølgelig for at den når frem - vi legger til 50 Conta-kreditter på kontoen din og sender deg en faktura.

Selv om det altså er en liten kostnad knyttet til å sende og motta denne fakturatypen, kan du som sagt spare både tid og penger på å velge dette formatet. 

Det er billigere enn å postlegge fakturaen og kjappere enn å sende på e-post. I tillegg så kan du få raskere betalt. Det er fordi fakturaen aldri forsvinner på veien, men sendes fra fakturaprogrammet og rett inn i mottakerens regnskapsprogram. Betalingsprosessen kan også gå fortere.

Er EHF det samme som eFaktura?

Nei, EHF-faktura brukes for å sende digitale fakturaer til en bedrifts regnskapsprogram. Mottakeren må ha godkjent det i regnskapsprogrammet.

eFaktura brukes for å sende digitale fakturaer til en nettbank, enten til privatpersoner eller til bedrifter, men mottakeren må ha godkjent det i nettbanken sin.

LES OGSÅ: Forskjellen på EHF-faktura og eFaktura

I Conta sitt faktura- og regnskapsprogram kan du altså både sende og motta EHF.

Du får også med en rekke nyttige funksjoner:

Kom i gang med Conta

Allerede Conta-bruker? Logg inn og prøv regnskapsprogrammet gratis.

[post_title] => EHF: Hva er EHF-faktura og hvordan fungerer det? [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => elektronisk-handelsformat-ehf-fakturaer [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/regnskap/bilag/registrere-ehf/ https://conta.no/fakturering/8-tips-til-a-fa-raskere-betalt/ https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/alt-om-likviditet/ [post_modified] => 2020-09-17 11:25:31 [post_modified_gmt] => 2020-09-17 10:25:31 [post_content_filtered] => [post_parent] => 19 [guid] => https://hjelp.conta.no/?page_id=151 [menu_order] => 12 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [1] => WP_Post Object ( [ID] => 49609 [post_author] => 76 [post_date] => 2020-04-07 13:42:24 [post_date_gmt] => 2020-04-07 12:42:24 [post_content] =>

For å holde kontroll på økonomien og likviditeten til bedriften din, er det viktig å sette opp noen gode budsjetter. Du bør derfor ha både et resultatbudsjett og et likviditetsbudsjett.

Noe av det viktigste du kan gjøre for bedriften din er å sette opp budsjett. Budsjetter er gode styringsverktøy, og viser deg hvor det kniper. På den måten vet du når og hvor du bør ta grep for å holde bedriften din i gang, og hvor du går i overskudd og kan gjøre investeringer som får bedriften til å vokse. 

I denne artikkelen viser vi hvordan du setter opp de viktigste budsjettene.

Spar penger på regnskapsføring og fakturering med en komplett løsning fra Conta. Du kan prøve det gratis i 30 dager.

Begynn med et resultatbudsjett og et likviditetsbudsjett

Prioriter å lage et resultatbudsjett, også kalt driftsbudsjett, og et likviditetsbudsjett. Mens du i et resultatbudsjett vil se de endelige resultatene etter en periode, vil du i et likviditetsbudsjett kunne se om du vil ha penger til å dekke kostnader etter hvert som de dukker opp. Har du kontroll på både resultat og likviditet, har du et godt grunnlag for å holde bedriften din på beina i lang tid. 

Et godt regnskap er et godt utgangspunkt for et oversiktlig og nøyaktig budsjett. Hvis du har drevet en stund, kan tallene fra fjoråret være et bra sted å starte. Er bedriften din derimot fersk, kan du lage budsjetter ut fra hva det koster å produsere varene eller tjenestene dine, anslåtte kostnader på ting og tjenester du selv trenger og hvilken pris du skal ta. Skal du ta timepris? Regn den ut med timepriskalkulatoren

Med Conta sitt regnskapsprogram trenger du ikke å være regnskapsfører for å føre regnskapet selv. I tillegg til enkel regnskapsføring, får du med smarte rapporter som hjelper deg når du skal lage budsjetter. Prøv det gratis i 30 dager

Det lønner seg å være realistisk når du setter opp et budsjett. Hvis budsjettene skal hjelpe deg å styre firmaet ditt i riktig retning, kan de ikke være basert på håp og drømmer. Ved å budsjettere med høyere kostnader og lavere inntekter enn du forventer, er sjansen for å unngå uhyggelige overraskelser mye større. 

Hvis du ikke har tid eller mulighet til å sette opp budsjettene selv, kan en regnskapsfører som regel hjelpe deg med det. Du bør likevel sette opp noen mål for bedriften din og gå gjennom mulige kostnader som regnskapsføreren din ikke finner i regnskapet, som planlagte kjøp eller andre inntekter og utgifter som du ikke hadde forrige år. 

Hva er et resultatbudsjett?

Når du setter opp et resultatbudsjett, setter du utgifter opp mot inntekter. I resultatet finner du både ut om du tjener penger på driften din og du får en idé om hvor mye du bør betale i skatt. Resultatet viser om du kommer til å gå med overskudd eller underskudd i en gitt periode og blir en måling av verdiskapningen til bedriften din.

Det er mest vanlig å sette opp et resultatbudsjett for et kalenderår, men du kan også sette opp et budsjett for kortere perioder. 

Sett opp et resultatbudsjett etter hva som er vesentlig for din bedrift. Hvis du driver et enkeltpersonforetak ved siden av en annen jobb er det kanskje ikke nødvendig med et stort og omfattende budsjett.

Aksjeselskaper har ofte ansatte og flere inntektsposter og kostnadsposter, og kan derfor trenge et mer utfyllende og detaljert budsjett. I aksjelovens § 6-12 står det at det er styret i aksjeselskapet som skal fastsette planer og budsjetter for selskapet. Utover det finnes det ingen lovbestemte regler for budsjetter. 

Det er lurt å starte med å lage et resultatbudsjett fordi tallene derfra kan brukes til å sette opp et likviditetsbudsjett senere. Det kan også være en god idé å plassere budsjettene ved siden av hverandre for å få best mulig oversikt. 

Slik setter du opp et resultatbudsjett

Du finner resultatet ditt slik:

Resultat = inntekter - kostnader

Under inntekter lister du alt du forventer å tjene av penger i den gitte perioden, og under kostnader lister du alt du forventer å kjøpe. Vær oppmerksom på at inntekter og kostnader i et resultatbudsjett skal listes under den måneden de blir fakturert, ikke måneden de blir betalt. Hvis du kjøper en ny skriver til bedriften i januar, men ikke betaler fakturaen før i februar, skal kostnaden for skriveren likevel føres i januar. 

Du kan enkelt sette opp et resultatbudsjett i et regneark og legge inn dine egne poster. 

I eksempelet under har vi tatt utgangspunkt i et lite enkeltpersonforetak med én ansatt som jobber deltid. Slik kan et resultatbudsjett for seks måneder se ut:

“Kontantsalg” viser hva du forventer å få inn av kontanter, mens “kredittsalg” viser hva du forventer å fakturere for med betalingsfrist på 15 og 30 dager. “Sum inntekt” viser hva du forventer å få av total inntekt hver måned. 

Under “Kostnader” kan du fylle inn relevante punkter for ditt firma. Vanlige punkter kan være varekostnader (hva det koster å kjøpe og produsere varer du trenger til bedriften din), lønn, arbeidsgiveravgift og feriepenger. Hvis du i tillegg leier lokale eller har andre større, faste kostnader, bør du sette opp det også. Små kostnader som mobilabonnement og lignende kan gå under “Andre kostnader”. 

Varer kjøpes også gjerne på kreditt, altså med faktura som betalingsmetode, og betales ofte i måneden etter du har kjøpt varen. Du skal likevel føre varekostnader i den måneden kjøpet ble gjort.

Feriepenger og arbeidsgiveravgift betales bare noen ganger i året, men fordi det er en kostnad bedriften har hver måned skal det likevel være fordelt på hver måned i resultatbudsjettet. 

Forskuddsskatt er en forskuddsbetaling for skatt til året etter og skal derfor ikke vise i resultatbudsjettet. Grunnen til at det likevel kan være greit å ha en kolonne for forskuddsskatt, er at forskuddsskatten skal føres i likviditetsbudsjettet. Når de samme kolonnene går igjen i begge budsjettene, kan du enkelt lage et likviditetsbudsjett med de samme postene ved siden av resultatbudsjettet ditt. 

“Resultat” viser inntekt minus kostnad, uavhengig av om du har mottatt betaling fra kunder eller betalt leverandører. “Sum resultat” viser det totale resultatet ved slutten av budsjettperioden. Her ser vi at enkeltpersonforetaket vil sitte igjen med et overskudd på 18 400 kroner når juni er over.

Hva er et likviditetsbudsjett?

Den enkleste måten å finne ut om bedriften din har nok penger til å betale regninger hver måned, er ved å sette opp et likviditetsbudsjett. 

Likviditetsbudsjettet viser en oversikt over planlagte innbetalinger og utbetalinger i en fremtidig periode, og brukes til å se hvor mye penger du kommer til å ha sammenlignet med hva du skal betale. Det viser altså likviditeten og betalingsevnen til bedriften din

Du kan sette opp likviditetsbudsjett for en så lang eller kort periode du ønsker, det avhenger av hvilke planer du har for bedriften din. Ønsker du for eksempel å investere i nytt utstyr til bedriften din i løpet av de neste tre månedene, kan du sette opp et budsjett for å finne ut når du har råd til å kjøpe noe nytt. Det kan også være lurt å sette opp et likviditetsbudsjett for det første året du driver firmaet ditt. På den måten kan du enkelt finne ut om du vil klare deg med de forventede midlene og inntektene, eller om du bør finne flere måter å tjene penger på. 

Les også: 6 ½ tips til god likviditet

Fordelen med et likviditetsbudsjett er at du lett kan se hvilke perioder du vil ha god råd og hvilke perioder du kanskje vil ha for lite penger. Når du har oversikt over det, kan du også planlegge utgiftene dine bedre og flytte større kjøp til perioder med bedre likviditet.

Hvis du oppdager at du trenger flere midler, kan factoring og fakturasalg være aktuelt. Et factoringselskap tar over ansvaret med å kreve inn penger fra kundene dine og betaler deg en del av beløpet for hver faktura du sender ut. Du kan også selge fakturaen din. Ved fakturasalg velger du selv om du vil selge fakturaen fra gang til gang, i motsetning til factoring der du har en fast avtale. 

Banker kan også ønske å se et likviditetsbudsjett hvis du skal ta opp lån hos dem eller søke om kassekreditt. Kan du vise til god likviditet, er sjansene dine for å få lån og kassekreditt større. 

Slik setter du opp et likviditetsbudsjett

Et likviditetsbudsjett settes opp på denne måten: 

Likviditetsreserver = estimerte innbetalinger - estimerte utbetalinger

Mens resultatbudsjettet viser de planlagte inntektene og kostnadene, viser likviditetsbudsjettet estimerte innbetalinger og estimerte utbetalinger – altså når pengene faktisk går inn og ut av konto. Det gjør det enklere å se hvilke perioder du har god råd og hvilke perioder du bør kutte utgifter. 

Vi tar utgangspunkt i resultatbudsjettet til det lille enkeltpersonforetaket i tidligere eksempel når vi lager likviditetsbudsjettet: 

Punktene kontantsalg og lønn er ofte de samme i et resultatbudsjett og et likviditetsbudsjett. Det er fordi det er inntekter og kostnader som går inn og ut av konto i samme måned. 

Kredittsalgene og varekostnadene i likviditetsbudsjettet viser når du faktisk får betalingene på konto eller betaler for et kjøp. Når du fakturerer for en jobb i slutten av april med 15 dagers betalingsfrist, vil du ikke få disse pengene på konto før i mai. Det samme gjelder hvis du får faktura for et kjøpt; da vil du vanligvis ikke betale før i neste måned. Omtrent halvparten av innbetalingene og utbetalingene for april må derfor føres på mai for at du skal få et realistisk bilde av kontantstrømmen til bedriften din. 

I likviditetsbudsjettet fører du også arbeidsgiveravgiften, feriepengene og forskuddsskatten under de månedene du forventer å betale det. 

“Likviditetsreserve” viser hvor mye penger du mangler eller har til overs hver måned. Dette punktet er greit å følge med på for å se hvor du bør prøve å flytte utgifter eller finne nye finansieringsmetoder. I mai er det mange utbetalinger fordi både arbeidsgiveravgift, feriepenger og forskuddsskatten skal betales. Siden disse utbetalingene har faste frister og ikke kan flyttes til en annen måned, bør du kanskje vurdere å kutte varekostnader i juni eller ta på deg flere oppdrag i månedene før for å forbedre likviditetsreserven din i juni. 

“På konto i starten” viser hva du forventer å ha på konto i starten av måneden, og “På konto i slutten” viser hva du forventer å ha på konto i slutten av måneden. I dette tilfellet vil enkeltpersonforetaket gå tom for penger i løpet av mai og mangle 6 400 kroner for å dekke alle utbetalingene fra januar til juni, selv om resultatbudsjettet viste 18 400 kroner i overskudd. 

Noe av grunnen til at likviditetsbudsjettet viser at du har for lite penger selv om du går i overskudd i resultatbudsjettet, kan være at forskuddsskatt ikke er tatt med i resultatbudsjettet. Det kan også være at inntektene du budsjetterte for i juni ikke kommer på konto før i juli. Derfor er det lurt å lage et likviditetsbudsjett i tillegg til resultatbudsjettet for å få full oversikt over økonomien til selskapet. 

En annen måte å finne ut om bedriften din har god likviditet, er å finne likviditetsgraden. Slik regner du ut likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2

Conta har over 100 regnskapspartnere som kan hjelpe deg med å føre regnskap i regnskapsprogrammet eller sette opp budsjettene du trenger. Finn en regnskapsfører i dag.

[post_title] => Disse budsjettene bør du sette opp for bedriften din [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => disse-budsjettene-bor-du-sette-opp-for-bedriften-din [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/alt-om-likviditet/ https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-er-factoring/ https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-er-kassekreditt/ [post_modified] => 2020-09-18 07:51:24 [post_modified_gmt] => 2020-09-18 06:51:24 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=49609 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [2] => WP_Post Object ( [ID] => 237 [post_author] => 76 [post_date] => 2020-03-26 11:32:00 [post_date_gmt] => 2020-03-26 10:32:00 [post_content] =>

Når du har purret på en betaling og sendt kravet til inkasso uten at kunden kan betale for seg, kan det bli aktuelt å slå kunden konkurs. Slik går du frem.

Både privatpersoner, aksjeselskaper og enkeltpersonforetak kan gå konkurs. Hvis en bedrift går konkurs, mister eieren retten til å bestemme over bedriften sine eiendeler. Eiendelene kan deretter bli solgt for å betale tilbake kravene til de firmaet skylder penger. 

Les også: Hva skjer når en bedrift går konkurs?

Kravene for en konkursbegjæring

Når det er snakk om at noen skal slås konkurs, sier vi ofte at det åpnes en konkurs. Det juridiske ordet for dette er konkursbegjæring eller en begjæring om konkurs. 

Et firma eller en privatperson kan begjæres konkurs når de er insolvent. Når noen er insolvent er gjelden deres så stor i forhold til verdier og inntekter at de rett og slett ikke vil ha mulighet til å betale det de skylder. Den som skylder penger i en konkurssak kalles ofte skyldneren. 

Insolvent er ofte et resultat av dårlig likviditet over en lengre periode. Her kan du lese mer om likviditet

Hvem kan begjære noen konkurs?

Hvem som helst som har penger til gode hos skyldneren kan be om at det åpnes en konkurs. Det kan være både en bedrift som ikke har fått betalt, en privatperson eller en offentlig instans. Du kan også begjære din egen bedrift konkurs.  

Slik går du frem i en konkursbegjæring

Når du ikke har fått betalt for et oppdrag eller en tjeneste, er det vanlig å først sende en purring til de som ikke har betalt og deretter sende saken til inkasso hvis de fortsatt ikke betaler. Først når inkassokravet ikke blir betalt, kan det være aktuelt å be tingretten om å åpne en konkurs hos den som skylder deg penger. 

Det er kun domstolene som kan åpne konkurs hos en skyldner. Når du har bestemt deg for å gå videre med en konkursbegjæring, må du derfor sende et krav om å åpne konkurs til tingretten der skyldneren bor eller hovedsakelig driver virksomheten sin. I Oslo er det en egen domstol for behandling av konkurser som heter Oslo byfogdembete. 

Samtidig som du sender inn et krav om åpning av konkurs, må du betale et beløp som dekker utgiftene til konkursbehandlingen. Viser det seg etterhvert at skyldneren har råd til å betale disse utgiftene, får du tilbakebetalt gebyret. 

Etter at tingretten har mottatt kravet ditt om å åpne konkurs, blir du og den som skylder deg penger innkalt til et møte. I møte finner dere ut om du har et utestående pengekrav hos skyldneren og om skyldneren er insolvent. Hvis det stemmer, starter konkursbehandlingen.

Hvis betalingsproblemene derimot bare er midlertidige og bedriften for eksempel kan betale for seg neste måned, vil den i de aller fleste tilfeller ikke slås konkurs. 

Les også: Dette skjer når et aksjeselskap eller enkeltpersonforetak går konkurs

Er det verdt å prøve å slå en bedrift konkurs?

Vurderer bedriften din å slå noen konkurs? Det kan koste dere dyrt. Den som begjærer noen konkurs må betale 57 500 kroner (2020) for å dekke en del av utgiften til konkursbehandlingen. I tillegg må du betale et rettsgebyr på 1 172 kroner (2020) når du går til sak mot de du vil slå konkurs. Hvor mange rettsgebyrer du må betale varierer fra sak til sak, men også dette kan bli en god sum etterhvert.

Bedrifter som begjærer seg selv konkurs og arbeidstakere som begjærer arbeidsgiveren sin konkurs er fritatt gebyret. Det samme gjelder offentlige myndigheter. 

Hvis det kun er snakk om et lite beløp, er det ofte ikke verdt å gå gjennom prosessen med å slå de som skylder deg penger konkurs fordi prisen å betale er høyere enn hva du ville fått tilbake. Har du gitt opp å få betalt, kan du også føre fakturaen med tap

I mange tilfeller er det også usannsynlig at du vil få tilbake pengene en bedrift skylder deg selv om de blir slått konkurs. Saksomkostningene skal betales først, deretter kommer gjeld til det offentlige, eventuell lønn til ansatte og pant i gjenstander som lån til banker. Hvis det er penger eller eiendeler igjen i konkursboet etter dette, betales det ut gjeld til kreditorer.

Trenger du tips eller råd? En regnskapsfører kan hjelpe deg hvis har noen spørsmål om likviditet og erklære konkurs.

[post_title] => Hvordan begjære en bedrift konkurs [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => konkursvarsel-og-konkursbegjaering [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-skjer-nar-en-bedrift-gar-konkurs/ https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/alt-om-likviditet/ [post_modified] => 2020-08-17 10:36:20 [post_modified_gmt] => 2020-08-17 09:36:20 [post_content_filtered] => [post_parent] => 21 [guid] => https://hjelp.conta.no/?page_id=237 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) )

På tide å bytte ut hjemmelagede fakturaer og bæreposer med kvitteringer?
Opplev hvor mye enklere det kan gjøres med Conta.

Abonner på Conta nyhetsbrev

Abonner på nyhetsbrevet fra Conta og hold deg oppdatert på nye funksjoner, samt nyttige tips og triks.