Prøv Regnskap fra Conta gratis i 30 dager

Hva er factoring?

Factoring er et uttrykk som betyr å bruke en ekstern bedrift til å kreve betaling fra kundene dine i stedet for å gjøre det selv. 

Marte Vasbotten

Factoring er et uttrykk som betyr å bruke en ekstern bedrift til å kreve betaling fra kundene dine i stedet for å gjøre det selv. 

Et factoringselskap gjør jobben med å hente inn betalinger for deg, og beskytter dermed bedriften din mot risikoen for å ikke få betalt for en vare eller tjeneste. Du sender ut fakturaen, men factoringfirmaet tar seg av selve innbetalingen og eventuell innkreving av pengene. 

Factoringselskapet overfører store deler av summen direkte til deg når du sender ut en faktura, og resterende beløp når kunden har betalt. Du må til gjengjeld betale dem en avgift for tjenesten. Dette gir ofte bedrifter mindre administrasjonsarbeid.

Fordeler og ulemper ved factoring

Fordelene er at factoring kan gi deg høyere likviditet, lavere kredittrisiko og mindre administrasjon. Jo flere fakturaer du skal sende ut, jo mindre arbeid blir det på deg. 

Ulempen er at du må betale for factoringtjenesten og får mindre oversikt over økonomien til bedriften din. 

Snakk med en regnskapsfører hvis du vurderer factoring, og finn ut om det vil lønne seg for din bedrift. 

Forskjell på factoring og fakturasalg 

Du har kanskje hørt ordet fakturasalg før, og synes det ligner på factoring? Det er nemlig ganske likt, men det er noen store forskjeller som skiller dem: 

Factoring vil si at noen tar seg av alle fakturaene du sender ut. Du har en fast avtale med et factoringselskap som tar seg av innbetalingene fra kunden, mot en kostnad for tjenesten. 

Fakturasalg er også at et firma tar over en faktura du har sendt ut, men dette gjelder som regel kun enkeltstående fakturaer.  Factoringselskapet tar over risikoen for fakturaene som blir solgt, og du får pengene på konto med engang.

Factoring kan gi høyere likviditet

Å ha god likviditet betyr at du har god betalingsevne, og kan betale dine egne regninger i tide. Factoringselskapet betaler gjerne 80 prosent av den summen du har fakturert kunden med en gang, og så mottar du de siste 20 prosentene av beløpet når kunden har betalt fakturaen. 

Med pengene på konto med en gang du sender ut fakturaen, vil du ha muligheten til å betale regningene og utgiftene til firmaet ditt raskere.

Factoring brukes mest av bedrifter som handler av andre bedrifter

Factoring blir som oftest brukt av bedrifter som handler av andre bedrifter, også kalt business-to-business virksomheter eller B2B. Grunnen til dette er at når bedrifter handler med hverandre, skjer betalingen ofte etter varen er mottatt. 

        Array
(
    [0] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 159
            [name] => Likviditet
            [slug] => likviditet
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 159
            [taxonomy] => category
            [description] => 
            [parent] => 151
            [count] => 3
            [filter] => raw
        )

)
Array
(
    [0] => WP_Post Object
        (
            [ID] => 49485
            [post_author] => 76
            [post_date] => 2020-02-24 09:45:12
            [post_date_gmt] => 2020-02-24 08:45:12
            [post_content] => 

Hva er likviditet? I denne artikkelen guider vi deg gjennom alt som har med likviditet å gjøre, og hvordan du holder best mulig kontroll på likviditeten til bedriften din. 

Likviditeten til bedriften din beskriver evnen du har til å betale kommende regninger og uforutsette utgifter. Har du god likviditet, betyr det at du har nok midler til å for eksempel kjøpe nytt utstyr, betale lønn til ansatte og betale både faste regninger og uforutsette utgifter som reparasjoner på firmabilen. 

Å være likvid eller å ha god likviditet, er ikke det samme som å ha mye penger på konto. Du kan ha mye penger på konto, men likevel ha mange ubetalte regninger eller gjeld som gjør at du har dårlig likviditet. 

Hvorfor er det viktig med god likviditet?

Det er spesielt viktig å ha god likviditet i oppstartsfasen og i en utviklingsfase. Har du god likviditet, har du god mulighet til å betale uforutsette utgifter i oppstarten eller investere i ting som kan få bedriften din til å vokse. 

For mange er likviditet avgjørende for om bedriften lykkes eller ikke lykkes. For å komme gjennom fasen der produktene du selger ikke er så kjente, der du kanskje må selge varene litt billig for å komme inn i markedet eller investere i utstyr eller lignende, er god likviditet viktig. Denne oppstartsfasen kan ofte ta lenger tid enn du håpet på. Å ha nok likvide midler tilgjengelig i en slik periode, gjør at firmaet ditt tåler disse utfordringene. 

Du finner ut om du har god likviditet ved å regne ut likviditetsgraden og ved å sette opp et likviditetsbudsjett. I denne artikkelen går vi gjennom hvordan du gjør dette, og hvordan det er til hjelp for deg og bedriften din. 

Slik regner du ut likviditetsgraden din

For å finne ut om bedriften din har god eller dårlig likviditet, kan du regne ut likviditetsgraden. Likviditetsgraden gir en god indikasjon på om bedriften din har gode fremtidsutsikter eller ikke. Du kan regne ut fire typer likviditetsgrad, men det vanligste er å regne ut likviditetsgrad 1 og 2. 

Slik regner du ut likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2:

Likviditetsgrad 1

Når det refereres kun til “likviditetsgrad”, er det grad 1 som menes. Dette er den mest brukte, og den viser forholdet mellom omløpsmidlene til bedriften din og kortsiktig gjeld. 

Omløpsmidler er det du kan betale med her og nå, eller som du er så sikker på at du kan selge så raskt at du kan betale med dem i morgen. Det betyr at omløpsmidler er både penger på konto, varelager, penger andre skylder deg og kontantbeholdning. 

Når du regner med kortsiktig gjeld, tar du utgangspunkt i gjelden du forventer å måtte betale innen ett år. 

Likviditetsgrad 1 måler om bedriften din har evne til å betale regninger etter hvert som de forfaller. 

Slik regner du ut likviditetsgrad 1:

Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld

La oss si at bedriften din har omløpsmidler til en verdi av 100 000,- og kortsiktig gjeld på 80 000,-. Disse tallene forteller at du regner med å få inn 100 000,- i penger, varer og fordringer i perioden, og at du skylder 80 000,- til for eksempel leverandører og til staten i form av merverdiavgift. 

Da ser regnestykket slik ut:

100 000 / 80 000 = 1,25 = 125 %

Likviditetsgrad 1 er over 100 % og viser at du har mer omløpsmidler enn du trenger for å dekke utgiftene, men siden det alltid er usikkert om du får inn pengene og får solgt varene dine, bør du gjerne ha mer likvider tilgjengelig. 

For å ha en god likviditet, bør svaret være 2, altså 200 %, eller høyere. Da har du dobbelt så mye penger som utgifter.

Likviditetsgrad 2

Likviditetsgrad 2 måler også forholdet mellom omløpsmidlene dine og den kortsiktige gjelden. Forskjellen er at varelageret, som regnes som de minst likvide omløpsmidlene, er trukket fra omløpsmidlene. 

Varelageret regnes som de minst likvide omløpsmidlene fordi du ikke kan bruke varene dine som betalingsmiddel før du har solgt de. Mest sannsynlig kan ikke varelageret selges unna umiddelbart. 

Er du veldig usikker på om du vil få inn alt som kundene skylder deg, kan du også vurdere å trekke fra utestående kundefordringer, altså ubetalte fakturaer, fra omløpsmidlene når du regner likviditetsgrad 2. 

Slik regner du ut likviditetsgrad 2:

Likviditetsgrad 2 = (omløpsmidler - varelager) / kortsiktig gjeld

Hvis vi tar utgangspunkt i regnestykket fra likviditetsgrad 1, og varelageret ditt har en verdi på 40 000,-, blir dette likviditetsgrad 2:

(100 000 - 40 000) / 80 000 = 0,75 = 75 %

Når du trekker fra varelageret, har du 60 000,- igjen til å betale de 80 000,- du skylder. Da vet du at hvis du ikke får solgt noen varer, vil du ikke klare å betale det du er skyldig i denne perioden.

Svaret bør være høyere enn 1, altså 100 %, for likviditetsgrad 2. Selv om du trekker fra varelageret, er likviditeten her lav, og du må vurdere hva du kan gjøre for å bedre den. 

Bør du regne ut likviditetsgrad 1 eller 2?

Hvis du ikke har et varelager, spiller det ingen rolle om du bruker likviditetsgrad 1 eller likviditetsgrad 2, svaret vil uansett bli det samme. 

Likviditetsgrad 2 brukes dersom du aldri får tømt varelageret. For de fleste som selger varer kan det være vanskelig å tømme varelageret i løpet av en kort periode. Derfor kan det være lurt å bruke likviditetsgrad 2 så lenge du selger varer. 

Er det sannsynlig at du greier å selge varelageret ditt tomt i løpet av perioden du regner likviditet for? Har du varer som blir utsolgt ofte, kan det være greit å bruke likviditetsgrad 1. Det er også mer realistisk å kunne bruke likviditetsgrad 1 når du regner likviditeten for et helt år enn for for eksempel to måneder, fordi sannsynligheten for å klare å tømme varelageret er større jo lengre perioden er.

Slik holder du oversikt over likviditeten din

Når du har funnet ut om likviditeten til selskapet ditt er god eller dårlig, bør du forsikre deg om at du enten greier å holde på den gode likviditeten eller forbedre den. Dette kalles likviditetsstyring. 

Likviditetsstyring kan være å iverksette tiltak for å forbedre likviditeten som for eksempel å finne nye investorer eller selge fakturaer i stedet for å vente på betaling fra kundene. 

Som regel trenger du ikke å gå drastisk til verks. Den enkleste måten å få god likviditet er å ha gode rutiner. Oppdater regnskapet ditt jevnlig og sett gode regnskapsrutiner, send fakturaen med en gang og følg opp utestående fakturaer. 

Få gode regnskapsrutiner med Conta sitt regnskapsprogram. Det passer både for deg som vil gjøre regnskapet selv, og for deg som gjerne vil ha hjelp av regnskapsføreren din

Med Conta kan du også lage faktura helt gratis! Disse blir automatisk bokført i regnskapet, slik at du alltid har kontroll på hva kundene skylder deg.

Har du fremtidsplaner for bedriften din som krever at du gjør investeringer, kan et likviditetsbudsjett være en lur måte å få oversikt over bedriften din på.  

Hva er et likviditetsbudsjett?

Et likviditetsbudsjett er en oversikt over planlagte innbetalinger og utbetalinger i en fremtidig periode. Du bruker det til å finne ut hvor mye penger du har til en periode i fremtiden, sammenlignet med hva du må betale. Du velger selv hvor lang periode likviditetsbudsjettet dekker avhengig av hvilke planer du har for bedriften.

Det kan være lurt å sette opp et likviditetsbudsjett når bedriften din er i oppstartsfasen for å se om du har nok penger til å få bedriften din på bena. Et likviditetsbudsjett for det første året kan vise om bedriften din kommer til å klare seg med inntektene du har, eller om du må finne nye finansieringsmetoder.

Du kan også sette opp et likviditetsbudsjett for en kortere periode for å se om du har mulighet til å gjøre investeringer i firmaet ditt. Fordelen med et likviditetsbudsjett er at du på forhånd vil se hvilke perioder du eventuelt trenger mer penger. Du kan dermed flytte på utgifter som innkjøp av kontorrekvisita eller utstyr til en periode du har mer penger, eller finne andre måter å finansiere kjøpene på. 

I tillegg til å sette opp et likviditetsbudsjett for din egen del, kan det være greit å vise til banken dersom du for eksempel skal søke om kassekreditt. Har du god likviditet å vise til, er sjansen større for å kunne få lån eller kassekreditt. 

Slik setter du opp et likviditetsbudsjett

Når du setter opp et likviditetsbudsjett, finner du differansen mellom estimerte innbetalinger og estimerte utbetalinger for en kommende periode. Differansen kalles ofte budsjettert likviditetsmessig resultat eller likviditetsreserve, og viser hvor mye penger du vil ha til overs for den gitte perioden.

Likviditetsreserver = estimerte innbetalinger - estimerte utbetalinger

Estimerte innbetalinger inneholder alt du forventer å få innbetalt til bedriften din. Dersom du har drevet firma en stund, kan du bruke innbetalingene fra samme periode året før i budsjettet. For å være på den sikre siden, bør du ikke overvurdere innbetalingene dine i likviditetsbudsjettet. 

Når du legger inn estimerte innbetalinger, må du også huske å ta høyde for kreditten og legge inn betalinger når du faktisk får pengene på konto og ikke når salget blir gjort. Det gir deg et riktigere bilde av pengestrømmen din. 

De estimerte utbetalingene er alt av utbetalinger du måtte ha. Det inkluderer blant annet leie av lokaler, strøm, personalutgifter som lønn, skattetrekk, arbeidsgiveravgift og feriepenger, utgifter til mobil og lignende. 

Du må også huske å føre inngående og utgående merverdiavgift i likviditetsbudsjettet. Hvis du forventer å skulle betale MVA til staten i denne perioden, inkluderer du altså den summen i estimerte utbetalinger. På samme måte inkluderer du summen for MVA som du eventuelt forventer å få tilbakebetalt som en forventet innbetaling. 

La oss si du har 450 000,- i estimerte innbetalinger og 420 000,- i estimerte utbetalinger i perioden mars til juni. En enkel måte å sette opp likviditetsbudsjettet, blir da slik:

450 000 - 420 000 = 30 000

Det betyr at du har igjen 30 000,- i den bestemte perioden, etter alle utbetalingene er gjort. 

Når du har satt opp et likviditetsbudsjett og funnet ut hvor mye du har i likviditetsreserver, vet du hvor mye penger du har å investere for, eller hva du har i bakhånd dersom det skulle dukke opp uforutsette utgifter i perioden.

Hva er arbeidskapital?

Arbeidskapital er et begrep som ofte blir brukt i sammenheng med likviditet. Enkelt forklart, er arbeidskapital de pengene du sitter igjen med når alle regninger er betalt, og som du kan bruke til kjøp og investeringer som får bedriften din til å vokse. Med gode investeringer, kommer også gjerne god likviditet og kjøpekraft.  

Når du skal kjøpe noe til bedriften din, er det viktig at du vet at du har råd. Det er derfor lurt å regne ut arbeidskapitalen før du investerer.

Du regner ut arbeidskapitalen din slik:

Arbeidskapital = omløpsmidler - kortsiktig gjeld

Omløpsmidler er også her alt du kan bruke til betaling, som bankinnskudd, kontanter og varelager. Den kortsiktige gjelden er det du vet du må betale på kort sikt, altså maksimum i løpet av et år. Overskuddet du sitter igjen med når alt er betalt, er arbeidskapitalen din. Hvor stor arbeidskapitalen din bør være, avhenger av hvor stort du driver og hva det du ønsker å kjøpe koster. 

Dersom du for eksempel har 25 000,- på kontoen til bedriften din og må betale en regning på 15 000,-, er de gjenstående pengene på kontoen arbeidskapitalen.

25 000 - 15 000 = 10 000

Når regningen er betalt, har du dermed 10 000,- igjen som du kan bruke på for eksempel markedsføring eller å kjøpe en ny maskin, slik at bedriften din kan vokse. 

Hva er konsekvensene av dårlig likviditet?

Har du dårlig likviditet, vil du ikke kunne gjøre innkjøp eller nødvendige investeringer til selskapet ditt. 

Den største konsekvensen av dårlig likviditet, er at bedriften din kan gå konkurs. Går du konkurs, betyr det at du ikke har nok midler til å betale regninger og penger du skylder.

Det er noen forskjeller på å gå konkurs som aksjeselskap og enkeltpersonforetak. Når et AS går konkurs, er det selskapet som går konkurs, ikke personene som står bak selskapet. Da vil alle bedriftens eiendeler og formue bli beslaglagt og daglig leder må gi all informasjon om firmaets økonomi til tingretten og en advokat, også kalt en bostyrer.  

Driver du et enkeltpersonforetak, kan påkjenningen av en konkurs være enda større. Når et ENK, altså enkeltpersonforetak, går konkurs, vil også den som driver firmaet gå personlig konkurs. I tillegg til at bedriftens eiendeler vil bli beslaglagt, vil også din personlige eiendeler og formue beslaglegges. 

Les hva du må gjøre hvis du går konkurs. 

Slik får du bedre likviditet

Slapp av, det finnes flere måter å forbedre likviditeten din dersom du har kommet skeivt ut. Du kommer langt med å ha en god oversikt over pengestrømmen din og et oppdatert regnskap.

Synes du det er vanskelig å sette seg inn i regnskapsføringen? Regnskapsprogrammet til Conta har gode veivisere som hjelper deg på veien.

Dersom du sliter med å få betalt fra kundene dine, kan både factoring og fakturasalg være et godt alternativ for å bedre likviditeten i bedriften din. I begge tilfeller betaler et eksternt firma enten hele eller deler av fakturaen, og tar seg av all oppfølging av kundene dine. På den måten får du pengene raskt på konto, og kan igjen investere eller betale dine egne regninger raskere. 


Les våre 6 og ½ tips til god likviditet.

[post_title] => Alt om likviditet [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => alt-om-likviditet [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/regnskap-og-bokforing/5-tips-til-a-fore-regnskap/ [post_modified] => 2020-02-24 09:45:14 [post_modified_gmt] => 2020-02-24 08:45:14 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=49485 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [1] => WP_Post Object ( [ID] => 49472 [post_author] => 74 [post_date] => 2020-02-21 13:05:23 [post_date_gmt] => 2020-02-21 12:05:23 [post_content] =>

Dersom et firma ikke kan betale utgiftene sine etterhvert som de forfaller, og ikke har inntekter eller verdier som overstiger gjelden, kan det bli begjært konkurs.

Både personer, enkeltpersonforetak og aksjeselskap kan gå konkurs. Konkurs er et resultat av dårlig likviditet, som vil si at man ikke har god nok evne til å betale for seg.

Et vilkår for bli slått konkurs er at man er insolvent, og den som blir slått konkurs blir omtalt som skyldneren. Insolvent vil si at skyldneren har problemer med å innfri økonomiske forpliktelser og ikke klarer  å betale for seg etter hvert som regninger og frister forfaller. 

Når du er konkurs mister du retten til å bestemme over eiendeler og det vil bli oppnevnt en bobestyrer som overtar disposisjonsretten over eiendelene. Bobestyreren, som ofte er en advokat, vil gjøre en fullstendig gjennomgang av økonomien til skyldneren for å avklare verdien av eiendelene, og størrelsen på gjelden. 

Skyldnerens eiendeler vil bli solgt for å skaffe penger til kreditorene, som er de man står i gjeld til. Noen eiendeler er beslagsfrie, det vil si ting man ikke kan bli tvunget til å selge og det gjelder hvis det er en person som har gått konkurs. Dette er ting som for eksempel klær, vanlig innbo eller personlige eiendeler. 

Konkurs med enkeltpersonforetak 

Har du et enkeltpersonforetak hvor du ikke klarer å gjøre opp for de økonomiske forpliktelsene dine, må du vurdere om du er konkurs. Konkursen meldes til tingretten hvor enkeltpersonforetaket er registrert. 

Ved enkeltpersonforetak står du selv personlig ansvarlig for at regninger og utestående beløp blir betalt. Er gjelden din større enn verdiene på eiendelene dine, risikerer du at dette går utover din personlige økonomi eller eiendeler. Personlige eiendeler som hus, bil og formue står da i fare for å bli beslaglagt. 

Konkurs med aksjeselskap 

Går du konkurs ved aksjeselskap slipper du å stå ved personlig ansvar. I et aksjeselskap er det styret som er ansvarlige for den økonomiske biten. Kommer styret til en konklusjon om at det ikke er lenger økonomisk forsvarlig og drifte firmaet, er det deres ansvar å melde oppbud til den lokale tingretten. Unntaket er i Oslo, der skal meldes til Oslo byfogdembete.  

Hvis tingretten godkjenner at bedriften er konkurs vil det bli utnevnt en bobestyrer som skal gjennomføre konkursbehandlingen. 

Aksjonærene i et selskap har i utgangspunktet ikke ansvar for aksjeselskapets gjeld utover den aksjekapitalen de har gått inn med. Det kan likevel oppstå erstatningskrav for eiere og styremedlemmer som følge av handlinger man har gjort i forbindelse med styring av bedriften. Et eksempel kan være hvis du har betalt en leverandør du er i familie med i stedet for å betale andre leverandører eller offentlige avgifter. Da kan du bli stilt personlig ansvarlig og må sørge for å få igjen de pengene eller betale dem fra egen lomme.  

Lønn til ansatte ved konkurs

Er du ansatt i en bedrift som går konkurs, eller hvis selskapet du eier går konkurs, vil spørsmålet om lønn dukke opp. Ved konkurs er det ikke sikkert bedriften kan betale ut lønn og opparbeidede feriepenger, men du som ansatt vil fremdeles kunne få utbetalt penger. 

Det finnes en lønnsgarantiordning som gjelder arbeidsforhold der arbeidsgiveren skal betale arbeidsgiveravgift til folketrygden. Gjennom den ordningen kan du få betalt utestående lønn og feriepengekrav, lønn i 30 dager etter konkursåpning, samt krav mot arbeidsgiver for pensjon og tapte goder. 

Lønnsgarantien dekker også lønn du ikke har fått utbetalt tidligere enn 12 måneder før fristdagen, som er dagen begjæringen om konkurs kom til retten. 

Husk å avslutte alle avtaler

Hvis du går gjennom en konkurs må du huske på at du må avslutte alt av abonnement og avtaler du har hatt i forbindelse med firmaet. De blir ikke nødvendigvis avsluttet fordi firmaet ikke eksisterer mer, og du kan risikere å få regninger selv etter firmaet er konkurs.

[post_title] => Hva skjer når en bedrift går konkurs? [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => hva-skjer-nar-en-bedrift-gar-konkurs [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2020-02-21 13:16:26 [post_modified_gmt] => 2020-02-21 12:16:26 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=49472 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) )

På tide å bytte ut hjemmelagede fakturaer og bæreposer med kvitteringer?
Opplev hvor mye enklere det kan gjøres med Conta.

Abonner på Conta nyhetsbrev

Abonner på nyhetsbrevet fra Conta og hold deg oppdatert på nye funksjoner, samt nyttige tips og triks.