Prøv Regnskap fra Conta gratis i 30 dager

Hva er factoring?

Factoring er et uttrykk som betyr å bruke en ekstern bedrift til å kreve betaling fra kundene dine i stedet for å gjøre det selv. 

Marte Vasbotten

Factoring er et uttrykk som betyr å bruke en ekstern bedrift til å kreve betaling fra kundene dine i stedet for å gjøre det selv. 

Et factoringselskap gjør jobben med å hente inn betalinger for deg, og beskytter dermed bedriften din mot risikoen for å ikke få betalt for en vare eller tjeneste. Du sender ut fakturaen, men factoringfirmaet tar seg av selve innbetalingen og eventuell innkreving av pengene. 

Factoringselskapet overfører store deler av summen direkte til deg når du sender ut en faktura, og resterende beløp når kunden har betalt. Du må til gjengjeld betale dem en avgift for tjenesten. Dette gir ofte bedrifter mindre administrasjonsarbeid.

Fordeler og ulemper ved factoring

Fordelene er at factoring kan gi deg høyere likviditet, lavere kredittrisiko og mindre administrasjon. Jo flere fakturaer du skal sende ut, jo mindre arbeid blir det på deg. 

Ulempen er at du må betale for factoringtjenesten og får mindre oversikt over økonomien til bedriften din. 

Snakk med en regnskapsfører hvis du vurderer factoring, og finn ut om det vil lønne seg for din bedrift. 

Forskjell på factoring og fakturasalg 

Du har kanskje hørt ordet fakturasalg før, og synes det ligner på factoring? Det er nemlig ganske likt, men det er noen store forskjeller som skiller dem: 

Factoring vil si at noen tar seg av alle fakturaene du sender ut. Du har en fast avtale med et factoringselskap som tar seg av innbetalingene fra kunden, mot en kostnad for tjenesten. 

Fakturasalg er også at et firma tar over en faktura du har sendt ut, men dette gjelder som regel kun enkeltstående fakturaer. Bedriften som kjøper tar over risikoen for fakturaen du selger, og du får pengene på konto med engang.

Når du fakturerer med Conta kan du selge fakturaen din til partneren vår Easybank og få pengene på kontoen innen én virkedag. Det er enkelt å sette opp og du velger selv hvilke fakturaer du selger.

Sjekk ut fakturasalg i Conta.

Factoring kan gi høyere likviditet

Å ha god likviditet betyr at du har god betalingsevne, og kan betale dine egne regninger i tide. Factoringselskapet betaler gjerne 80 prosent av den summen du har fakturert kunden med en gang, og så mottar du de siste 20 prosentene av beløpet når kunden har betalt fakturaen. 

Med pengene på konto med en gang du sender ut fakturaen, vil du ha muligheten til å betale regningene og utgiftene til firmaet ditt raskere.

Factoring brukes mest av bedrifter som handler av andre bedrifter

Factoring blir som oftest brukt av bedrifter som handler av andre bedrifter, også kalt business-to-business virksomheter eller B2B. Grunnen til dette er at når bedrifter handler med hverandre, skjer betalingen ofte etter varen er mottatt. 

        Array
(
    [0] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 159
            [name] => Likviditet
            [slug] => likviditet
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 159
            [taxonomy] => category
            [description] => 
            [parent] => 151
            [count] => 6
            [filter] => raw
        )

)
Array
(
    [0] => WP_Post Object
        (
            [ID] => 237
            [post_author] => 76
            [post_date] => 2020-03-26 11:32:00
            [post_date_gmt] => 2020-03-26 10:32:00
            [post_content] => 

Når du har purret på en betaling og sendt kravet til inkasso uten at kunden kan betale for seg, kan det bli aktuelt å slå kunden konkurs. Slik går du frem.

Både privatpersoner, aksjeselskaper og enkeltpersonforetak kan gå konkurs. Hvis en bedrift går konkurs, mister eieren retten til å bestemme over bedriften sine eiendeler. Eiendelene kan deretter bli solgt for å betale tilbake kravene til de firmaet skylder penger. 

Les også: Hva skjer når en bedrift går konkurs?

Kravene for en konkursbegjæring

Når det er snakk om at noen skal slås konkurs, sier vi ofte at det åpnes en konkurs. Det juridiske ordet for dette er konkursbegjæring eller en begjæring om konkurs. 

Et firma eller en privatperson kan begjæres konkurs når de er insolvent. Når noen er insolvent er gjelden deres så stor i forhold til verdier og inntekter at de rett og slett ikke vil ha mulighet til å betale det de skylder. Den som skylder penger i en konkurssak kalles ofte skyldneren. 

Insolvent er ofte et resultat av dårlig likviditet over en lengre periode. Her kan du lese mer om likviditet

Hvem kan begjære noen konkurs?

Hvem som helst som har penger til gode hos skyldneren kan be om at det åpnes en konkurs. Det kan være både en bedrift som ikke har fått betalt, en privatperson eller en offentlig instans. Du kan også begjære din egen bedrift konkurs.  

Slik går du frem i en konkursbegjæring

Når du ikke har fått betalt for et oppdrag eller en tjeneste, er det vanlig å først sende en purring til de som ikke har betalt og deretter sende saken til inkasso hvis de fortsatt ikke betaler. Først når inkassokravet ikke blir betalt, kan det være aktuelt å be tingretten om å åpne en konkurs hos den som skylder deg penger. 

Det er kun domstolene som kan åpne konkurs hos en skyldner. Når du har bestemt deg for å gå videre med en konkursbegjæring, må du derfor sende et krav om å åpne konkurs til tingretten der skyldneren bor eller hovedsakelig driver virksomheten sin. I Oslo er det en egen domstol for behandling av konkurser som heter Oslo byfogdembete. 

Samtidig som du sender inn et krav om åpning av konkurs, må du betale et beløp som dekker utgiftene til konkursbehandlingen. Viser det seg etterhvert at skyldneren har råd til å betale disse utgiftene, får du tilbakebetalt gebyret. 

Etter at tingretten har mottatt kravet ditt om å åpne konkurs, blir du og den som skylder deg penger innkalt til et møte. I møte finner dere ut om du har et utestående pengekrav hos skyldneren og om skyldneren er insolvent. Hvis det stemmer, starter konkursbehandlingen.

Hvis betalingsproblemene derimot bare er midlertidige og bedriften for eksempel kan betale for seg neste måned, vil den i de aller fleste tilfeller ikke slås konkurs. 

Les også: Dette skjer når et aksjeselskap eller enkeltpersonforetak går konkurs

Er det verdt å prøve å slå en bedrift konkurs?

Vurderer bedriften din å slå noen konkurs? Det kan koste dere dyrt. Den som begjærer noen konkurs må betale 57 500 kroner (2020) for å dekke en del av utgiften til konkursbehandlingen. I tillegg må du betale et rettsgebyr på 1 172 kroner (2020) når du går til sak mot de du vil slå konkurs. Hvor mange rettsgebyrer du må betale varierer fra sak til sak, men også dette kan bli en god sum etterhvert.

Bedrifter som begjærer seg selv konkurs og arbeidstakere som begjærer arbeidsgiveren sin konkurs er fritatt gebyret. Det samme gjelder offentlige myndigheter. 

Hvis det kun er snakk om et lite beløp, er det ofte ikke verdt å gå gjennom prosessen med å slå de som skylder deg penger konkurs fordi prisen å betale er høyere enn hva du ville fått tilbake. Har du gitt opp å få betalt, kan du også føre fakturaen med tap

I mange tilfeller er det også usannsynlig at du vil få tilbake pengene en bedrift skylder deg selv om de blir slått konkurs. Saksomkostningene skal betales først, deretter kommer gjeld til det offentlige, eventuell lønn til ansatte og pant i gjenstander som lån til banker. Hvis det er penger eller eiendeler igjen i konkursboet etter dette, betales det ut gjeld til kreditorer.

[post_title] => Hvordan begjære en bedrift konkurs [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => konkursvarsel-og-konkursbegjaering [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-skjer-nar-en-bedrift-gar-konkurs/ https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/alt-om-likviditet/ [post_modified] => 2020-03-26 12:56:47 [post_modified_gmt] => 2020-03-26 11:56:47 [post_content_filtered] => [post_parent] => 21 [guid] => https://hjelp.conta.no/?page_id=237 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [1] => WP_Post Object ( [ID] => 49464 [post_author] => 69 [post_date] => 2020-02-26 13:36:15 [post_date_gmt] => 2020-02-26 12:36:15 [post_content] =>

Kassekreditt er en avtale med banken din om at du kan låne opp til et visst beløp på bankkontoen. Det er en løsning for å forbedre likviditeten til bedriften din.

Kassekreditt, også kalt kassakreditt eller bankkreditt, minner gjerne om det å ha et kredittkort. Når du har en avtale om kassekreditt med banken kan du overdra driftskontoen din med et visst beløp.

Kassekreditt er et alternativ til vanlig lån, og en god løsning for å bedre likviditeten til bedriften i korte perioder. 

Kreditt gir bedriften din stabilitet, enten du venter på betalinger fra kunder eller er inne i en periode med få oppdrag. Du står fritt til å velge hva du bruker pengene til og hvor mye du bruker innenfor grensen som er satt.

Banken tar som regel betalt i form av renter på pengene du låner, og en liten  prosentandel av hele lånesummen du har tilgjengelig.

Hvem passer kassekreditt for?

Kassekreditt er spesielt aktuelt for bedrifter som må kjøpe inn varer eller materialer før de får betalt fra kundene, for eksempel bygg- og anleggsbedrifter, nettbutikker eller restauranter.

Men det kan være aktuelt for alle bedrifter som opplever å ha varierende inntekter og kostnader, eller som bare har hatt et par tøffe måneder.

Kassekreditten kan brukes til å kjøpe varer, betale ut lønn, dekke leiekostnader og så videre, og så vil inntekten som du får inn etter hvert nulle ut lånet hos banken.

Hva koster det å bruke kassekreditt? 

Hva det koster vil variere fra bank til bank, og er også avhengig av hvor mye kreditt du har lyst til å ha tilgjengelig og hva du kan stille med som sikkerhet. 

Du må vanligvis betale renter av beløpet som til enhver tid er lånt, i tillegg til å betale for å ha tilgang til kreditten. Det gjøres ofte i form av en liten prosentandel av det totale lånebeløpet.

Noen ganger øker renten hvis du bruker en stor del av kreditten, og det kan også hende du må betale en fast kostnad til banken.

Banken vil kreve at du kan stille med en eller annen form for sikkerhet på lånet, slik som eiendom, kausjonist, varelager eller kundefordringer. Merk at hvis du stiller som privat kausjonist må du dekke lånet hvis bedriften ikke kan. Det kan gå ut over din formue, eiendom og lignende.

Som regel får du avtale om kassekreditt for ett år av gangen. Derfor regnes kassekreditt som et kortsiktig lån og føres slik i regnskapet. De fleste får avtalen fornyet, selv om du kan måtte sende inn ny søknad, og da få andre betingelser og en annen grense.

MERK: Det kan av og til være vanskelig for nyetablerte selskap å få avtale om kassekreditt. Da må du gjerne stille med mer i sikkerhet på lånet.

Det finnes flere løsninger for å bedre likviditeten

Kassekreditt kan være en god løsning hvis du har bra med inntekt, men ikke får det til å stemme med når regningene dine forfaller.

Når du velger kassekreditt sikrer du deg penger til å foreta innkjøp mens du venter på betaling. Det vil også si at du må ordne med det administrative arbeidet selv, og følge opp og sørge for at du får inn penger fra kundene dine.

Andre alternativ hvis du vil forbedre likviditeten din er

Dette er 6 ½ ting du selv kan gjøre for å forbedre likviditeten til bedriften din.

[post_title] => Hva er kassekreditt? [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => hva-er-kassekreditt [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-er-factoring/ [post_modified] => 2020-03-31 12:45:13 [post_modified_gmt] => 2020-03-31 11:45:13 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=49464 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [2] => WP_Post Object ( [ID] => 49494 [post_author] => 74 [post_date] => 2020-02-25 11:34:01 [post_date_gmt] => 2020-02-25 10:34:01 [post_content] =>

Hvis du ikke lenger ønsker å drive firmaet ditt bør du avvikle det. Inntil du melder fra om sletting vil myndighetene fremdeles tro at bedriften er i drift og forvente at du rapporterer og svarer på lovpålagte skjemaer. 

Uansett hva slags bedrift du har må du selge alt av eiendeler og varelager og gjøre opp for all gjeld før du avvikler firmaet ditt. Resten av prosessen med å avslutte et firma kommer an på hva slags bedrift du har. Har du et aksjeselskap vil prosessen være litt større enn hvis du har et enkeltpersonforetak. 

Avvikle et enkeltpersonforetak 

Det første du gjør når du vil avslutte enkeltpersonforetaket ditt er å melde sletting i Brønnøysundregisteret. Du sender inn et skjema, som du senere må signere i Altinn. Når du avslutter bedriften må alle som er merverdiavgiftspliktige beregne, rapportere og betale inn merverdiavgift (MVA) av varebeholdning og driftsmidler. Dette gjøres på den siste MVA-meldingen

Når du har et enkeltpersonforetak er din private økonomi og bedriftens økonomi det samme, også etter du har avviklet bedriften din. Det vil si at hvis du ikke betaler regningene til firmaet står du personlig ansvarlig. Sørg derfor for at du avvikler bedriften ryddig og at du avslutter alle avtaler og kontrakter. 

Husk også at du må oppbevare all dokumentasjon på inntekter og utgifter i fem år. Dette gjelder også etter du har slettet firmaet ditt. 

Avvikle et aksjeselskap 

For å avslutte et aksjeselskap (AS) må du kunne betale alt av resterende gjeld og regninger. Hvis ikke virksomheten har midler til å gjøre opp kravene mot seg på avviklingstidspunktet må styret melde konkurs til tingretten.

Når du avslutter et AS må først generalforsamlingen bli enige om at bedriften skal oppløses. Deretter besluttes sletting. Begge deler skal meldes til Foretaksregisteret gjennom Brønnøysundregisteret.

Tiden mellom disse to stegene kalles avviklingsperioden, og her forbereder styret avviklingen av virksomheten. Dette kan være å betale resterende gjeld og regninger, og selge eiendeler. Denne perioden kan ikke være kortere enn 6 uker, og normalt ikke over 12 måneder. 

Aksjeselskapet må kreve forhåndsfastsetting via skattemeldingen. Det vil si at du får gjøre opp det du skylder i skatter og avgifter tidligere enn fristen. Skattemeldingen sendes inn samtidig som avviklingsregnskapet når driften er avsluttet og selskapet er ferdig avviklet, og forhåndsfasettingen er mottatt og betalt. 

Det er viktig å avvikle bedriften om du ikke lenger ønsker å drifte den. Hvis du slutter å drifte firmaet, uten formell avvikling, kan det dukke opp gjeldsposter fra ubetalte regninger og fra krav som er løpende så lenge bedriften eksisterer.  

Ved en ryddig avvikling vil det alltid være noen som har et formelt ansvar.  Eierne tar over ansvaret etter avvikling, så hvis noen har et krav mot selskapet de mener ikke er dekket er det aksjeeierne som står ansvarlig og må betale. 

Bokføringsloven krever at man oppbevarer regnskapsmateriell i 5 år, også etter sletting av virksomheten. I et AS er det styret som har ansvaret for at det blir gjort.

Med regnskapsprogrammet til Conta kan du laste ned regnskapet ditt som PDF eller CSV, eller betale 499,- for å åpne kontoen igjen i to dager. Hvis du sletter kontoen din vil du få beskjed om at alle registrerte bilag vil bli slettet. 

Forskjell på konkurs og avvikling

Å avvikle bedriften din er ikke det samme som å gå konkurs. Når du avvikler et firma velger du selv at du ikke vil drive virksomheten din lenger. Når du blir slått konkurs er det fordi det ikke lenger er økonomisk forsvarlig at bedriften skal drives videre fordi du ikke har penger til å betale utgiftene. 

Les mer om hva som skjer når en bedrift går konkurs. 

[post_title] => Slik avvikler du bedriften din [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => avvikle-bedriften-din [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-skjer-nar-en-bedrift-gar-konkurs/ [post_modified] => 2020-02-25 11:55:28 [post_modified_gmt] => 2020-02-25 10:55:28 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=49494 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) )

På tide å bytte ut hjemmelagede fakturaer og bæreposer med kvitteringer?
Opplev hvor mye enklere det kan gjøres med Conta.

Abonner på Conta nyhetsbrev

Abonner på nyhetsbrevet fra Conta og hold deg oppdatert på nye funksjoner, samt nyttige tips og triks.