Prøv Regnskap fra Conta gratis i 30 dager

Hva er factoring?

Factoring er et uttrykk som betyr å bruke en ekstern bedrift til å kreve betaling fra kundene dine i stedet for å gjøre det selv. 

Marte Vasbotten
Marte Vasbotten

Factoring er et uttrykk som betyr å bruke en ekstern bedrift til å kreve betaling fra kundene dine i stedet for å gjøre det selv. 

Et factoringselskap gjør jobben med å hente inn betalinger for deg, og beskytter dermed bedriften din mot risikoen for å ikke få betalt for en vare eller tjeneste. Du sender ut fakturaen, men factoringfirmaet tar seg av selve innbetalingen og eventuell innkreving av pengene. 

Factoringselskapet overfører store deler av summen direkte til deg når du sender ut en faktura, og resterende beløp når kunden har betalt. Du må til gjengjeld betale dem en avgift for tjenesten. Dette gir ofte bedrifter mindre administrasjonsarbeid.

Factoring kan også være veldig bra for likviditeten til firmaet ditt, du slipper å vente lenge på mesteparten av pengene.

Fordeler og ulemper ved factoring

Fordelene er at factoring kan gi deg høyere likviditet, lavere kredittrisiko og mindre administrasjon. Jo flere fakturaer du skal sende ut, jo mindre arbeid blir det på deg. 

Ulempen er at du må betale for factoringtjenesten og får mindre oversikt over økonomien til bedriften din. 

Snakk med en regnskapsfører hvis du vurderer factoring, og finn ut om det vil lønne seg for din bedrift. 

Forskjell på factoring og fakturasalg 

Du har kanskje hørt ordet fakturasalg før, og synes det ligner på factoring? Det er nemlig ganske likt, men det er noen store forskjeller som skiller dem: 

Factoring vil si at noen tar seg av alle fakturaene du sender ut. Du har en fast avtale med et factoringselskap som tar seg av innbetalingene fra kunden, mot en kostnad for tjenesten. 

Fakturasalg er også at et firma tar over en faktura du har sendt ut, men dette gjelder som regel kun enkeltstående fakturaer. Bedriften som kjøper tar over risikoen for fakturaen du selger, og du får pengene på konto med engang.

Når du fakturerer med Conta kan du selge fakturaen din til partneren vår Brabank og få pengene på kontoen innen én virkedag. Det er enkelt å sette opp og du velger selv hvilke fakturaer du selger.

Sjekk ut Superraskt oppgjør i Conta.

Kan gi høyere likviditet

Å ha god likviditet betyr at du har god betalingsevne, og kan betale dine egne regninger i tide. Factoringselskapet betaler gjerne 80 prosent av den summen du har fakturert kunden med en gang, og så mottar du de siste 20 prosentene av beløpet når kunden har betalt fakturaen. 

Med pengene på konto med en gang du sender ut fakturaen, vil du ha muligheten til å betale regningene og utgiftene til firmaet ditt raskere.

LES OGSÅ: Alt om likviditet

Brukes for det meste B2B

Factoring blir som oftest brukt av bedrifter som handler av andre bedrifter, også kalt business-to-business virksomheter eller B2B. Grunnen til dette er at når bedrifter handler med hverandre, skjer betalingen ofte etter varen er mottatt. 

        Array
(
    [0] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 159
            [name] => Likviditet
            [slug] => likviditet
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 159
            [taxonomy] => category
            [description] => 
            [parent] => 151
            [count] => 8
            [filter] => raw
        )

)
Array
(
    [0] => WP_Post Object
        (
            [ID] => 151
            [post_author] => 69
            [post_date] => 2020-05-20 09:00:00
            [post_date_gmt] => 2020-05-20 08:00:00
            [post_content] => 

EHF er en type faktura som du kan sende fra et fakturaprogram, slik som Conta, og rett inn i mottakerens regnskapsprogram. Det sparer tid, og du kan få betalt raskere.

Kort fortalt, så står EHF for «elektronisk handelsformat», og formatet brukes for å sende fakturaer til bedrifter. 

Fakturaen sendes da elektronisk rett fra fakturaprogrammet ditt til kundens regnskapsprogram. Kunden må ha registrert seg for å kunne motta denne fakturatypen.

Send EHF-faktura med Conta sitt fakturaprogram.

Hva er fordelene?

Staten, kommuner og stadig flere bedrifter krever å få tilsendt fakturaer på denne måten. Men hvorfor det? 

Først og fremst er det mindre arbeid med EHF-fakturaer. Du trenger ikke å postlegge fakturaen eller sende en e-post, og mottakeren får fakturaen inn i regnskapsprogrammet for mer eller mindre automatisk bokføring.

Det er dermed også en sikrere metode fordi fakturaen alltid når frem til riktig mottaker. Si farvel til spamfiltre, fulle innbokser eller feil e-postadresse - organisasjonsnummeret brukes som “adresse” slik at det aldri er tvil.

Det er ofte billigere med EHF-faktura: Se prisen i Conta. Har du Smart er EHF inkludert.

Det er rimeligere enn å postlegge. I tillegg så kan du, ved å sende fakturaen rett inn i mottakernes økonomisystem, få i gang betalingsprosessen raskere slik at du får pengene fortere på konto.

Denne sendemåten kan altså være bra for likviditeten til bedriften din.

LES OGSÅ: 8 tips til å få raskere betalt.

EHF sendes fra Conta og rett inn i kundens regnkspapsprogram, via et knutepunkt. Du får betalt.

I Conta sitt regnskapsprogram kan du også motta EHF-fakturaer. Da trenger du aldri mer å bruke tid på å lete frem papirfakturaer eller PDF-filer. Fakturaene dukker opp rett i regnskapsprogrammet. Bokføringen går også mye kjappere. 

Interessert i å prøve EHF? Med Conta kan du lage faktura og føre regnskap selv

Og du kan spare masse tid og penger ved å:

Slik kan Conta hjelpe deg:

https://www.youtube.com/watch?v=dSMP4IBp3FM
Kom i gang med Conta

Allerede Conta-bruker? Logg inn og prøv regnskapsprogrammet gratis.

Hvem kan motta EHF?

Alle bedrifter som har sagt ja til å motta elektroniske fakturaer er registrert i det såkalte ELMA-registeret («Elektronisk mottakeradresseregister»).

Når du skal sende en EHF-faktura i Conta, vil du få beskjed om bedriften du sender til er registrert der. Er de ikke det, må du velge å sende på en annen måte.

For å kunne motta EHF, må du aktivere det i regnskapsprogrammet til Conta. Når du gjør det blir du automatisk registrert i ELMA-registeret og søkbar for de som skal fakturere deg. 

Du trenger ikke sette opp avtale med banker, leverandører eller lignende.

Hvordan sendes en EHF-faktura?

Du lager fakturaen på akkurat samme måte som en vanlig faktura.

Slik lager du faktura i Conta

Deretter velger du EHF som sendemåte:

Fakturadataen sendes digitalt fra bedriften din til mottakeren. Det er i form av en datafil med fakturainformasjonen din. Den tradisjonelle PDF-en legges ved som vedlegg.

Du må ha Conta-kreditt for å sende EHF i Conta.

Hvordan mottar du en EHF?

Hvis du fører regnskap i Conta kan du også motta EHF. Det er ganske enkelt. 

Start en gratis prøveperiode med regnskapsprogrammet fra Conta, gå deretter til BILAG > EHF og velg «JA, AKTIVER»:

Firmaet ditt blir søkbart, og det er bare å gi beskjed til de som skal fakturere deg om at de kan bruke denne metoden. 

Når du mottar en EHF-faktura dukker den opp under BILAG neste gang du logger deg inn i regnskapsprogrammet. Gå til BILAG > EHF for å registrere en mottatt EHF-faktura.

Hva koster det? 

I Conta er det en liten stykkpris når du velger å sende eller motta EHF. Se gjeldende priser.

Du kjøper Conta-kreditt ved å gå til INSTILLINGER > CONTA-KREDITT. Du kan også kjøpe Conta-kreditt når du skal til å sende fakturaen.

Hvis du ikke har Conta-kreditt og noen sender deg en EHF, sørger vi selvfølgelig for at den når frem - vi legger til 50 Conta-kreditter på kontoen din og sender deg en faktura.

Selv om det altså er en liten kostnad knyttet til å sende og motta denne fakturatypen, kan du som sagt spare både tid og penger på å velge dette formatet. 

Det er billigere enn å postlegge fakturaen og kjappere enn å sende på e-post. I tillegg så kan du få raskere betalt. Det er fordi fakturaen aldri forsvinner på veien, men sendes fra fakturaprogrammet og rett inn i mottakerens regnskapsprogram. Betalingsprosessen kan også gå fortere.

Er EHF det samme som eFaktura?

Nei, EHF-faktura brukes for å sende digitale fakturaer til en bedrifts regnskapsprogram. Mottakeren må ha godkjent det i regnskapsprogrammet.

eFaktura brukes for å sende digitale fakturaer til en nettbank, enten til privatpersoner eller til bedrifter, men mottakeren må ha godkjent det i nettbanken sin.

LES OGSÅ: Forskjellen på EHF-faktura og eFaktura

I Conta sitt faktura- og regnskapsprogram kan du altså både sende og motta EHF.

Du får også med en rekke nyttige funksjoner:

Kom i gang med Conta

Allerede Conta-bruker? Logg inn og prøv regnskapsprogrammet gratis.

[post_title] => EHF: Hva er EHF-faktura og hvordan fungerer det? [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => elektronisk-handelsformat-ehf-fakturaer [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/regnskap/bilag/registrere-ehf/ https://conta.no/fakturering/8-tips-til-a-fa-raskere-betalt/ https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/alt-om-likviditet/ [post_modified] => 2020-11-04 09:04:30 [post_modified_gmt] => 2020-11-04 08:04:30 [post_content_filtered] => [post_parent] => 19 [guid] => https://hjelp.conta.no/?page_id=151 [menu_order] => 12 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [1] => WP_Post Object ( [ID] => 49609 [post_author] => 76 [post_date] => 2020-04-07 13:42:24 [post_date_gmt] => 2020-04-07 12:42:24 [post_content] =>

For å holde kontroll på økonomien og likviditeten til bedriften din, er det viktig å sette opp noen gode budsjett. Du bør derfor ha både et resultatbudsjett og et likviditetsbudsjett.

Noe av det viktigste du kan gjøre for bedriften din er å sette opp budsjett. Budsjetter er gode styringsverktøy, og viser deg hvor det kniper. På den måten vet du når og hvor du bør ta grep for å holde bedriften din i gang, og hvor du går i overskudd og kan gjøre investeringer som får bedriften til å vokse. 

I denne artikkelen viser vi hvordan du setter opp de viktigste budsjettene.

Spar penger på regnskapsføring og fakturering med en komplett løsning fra Conta. Du kan prøve det gratis i 30 dager.

Begynn med likviditetsbudsjett og resultatbudsjett

Prioriter å lage et resultatbudsjett, også kalt driftsbudsjett, og et likviditetsbudsjett. Mens du i et resultatbudsjett vil se de endelige resultatene etter en periode, vil du i et likviditetsbudsjett kunne se om du vil ha penger til å dekke kostnader etter hvert som de dukker opp. Har du kontroll på både resultat og likviditet, har du et godt grunnlag for å holde bedriften din på beina i lang tid. 

Et godt regnskap er et godt utgangspunkt for et oversiktlig og nøyaktig budsjett. Hvis du har drevet en stund, kan tallene fra fjoråret være et bra sted å starte. Er bedriften din derimot fersk, kan du lage budsjetter ut fra hva det koster å produsere varene eller tjenestene dine, anslåtte kostnader på ting og tjenester du selv trenger og hvilken pris du skal ta. Skal du ta timepris? Regn den ut med timepriskalkulatoren

Med Conta sitt regnskapsprogram trenger du ikke å være regnskapsfører for å føre regnskapet selv. I tillegg til enkel regnskapsføring, får du med smarte rapporter som hjelper deg når du skal lage budsjetter. Prøv det gratis i 30 dager

Det lønner seg å være realistisk når du setter opp et budsjett. Hvis budsjettene skal hjelpe deg å styre firmaet ditt i riktig retning, kan de ikke være basert på håp og drømmer. Ved å budsjettere med høyere kostnader og lavere inntekter enn du forventer, er sjansen for å unngå uhyggelige overraskelser mye større. 

Hvis du ikke har tid eller mulighet til å sette opp budsjettene selv, kan en regnskapsfører som regel hjelpe deg med det. Du bør likevel sette opp noen mål for bedriften din og gå gjennom mulige kostnader som regnskapsføreren din ikke finner i regnskapet, som planlagte kjøp eller andre inntekter og utgifter som du ikke hadde forrige år. 

Hva er et resultatbudsjett?

Når du setter opp et resultatbudsjett, setter du utgifter opp mot inntekter. I resultatet finner du både ut om du tjener penger på driften din og du får en idé om hvor mye du bør betale i skatt. Resultatet viser om du kommer til å gå med overskudd eller underskudd i en gitt periode og blir en måling av verdiskapningen til bedriften din.

Det er mest vanlig å sette opp et resultatbudsjett for et kalenderår, men du kan også sette opp et budsjett for kortere perioder. 

Sett opp et resultatbudsjett etter hva som er vesentlig for din bedrift. Hvis du driver et enkeltpersonforetak ved siden av en annen jobb er det kanskje ikke nødvendig med et stort og omfattende budsjett.

Aksjeselskaper har ofte ansatte og flere inntektsposter og kostnadsposter, og kan derfor trenge et mer utfyllende og detaljert budsjett. I aksjelovens § 6-12 står det at det er styret i aksjeselskapet som skal fastsette planer og budsjetter for selskapet. Utover det finnes det ingen lovbestemte regler for budsjetter. 

Det er lurt å starte med å lage et resultatbudsjett fordi tallene derfra kan brukes til å sette opp et likviditetsbudsjett senere. Det kan også være en god idé å plassere budsjettene ved siden av hverandre for å få best mulig oversikt. 

Slik setter du opp et resultatbudsjett

Du finner resultatet ditt slik:

Resultat = inntekter - kostnader

Under inntekter lister du alt du forventer å tjene av penger i den gitte perioden, og under kostnader lister du alt du forventer å kjøpe. Vær oppmerksom på at inntekter og kostnader i et resultatbudsjett skal listes under den måneden de blir fakturert, ikke måneden de blir betalt. Hvis du kjøper en ny skriver til bedriften i januar, men ikke betaler fakturaen før i februar, skal kostnaden for skriveren likevel føres i januar. 

Du kan enkelt sette opp et resultatbudsjett i et regneark og legge inn dine egne poster. 

I eksempelet under har vi tatt utgangspunkt i et lite enkeltpersonforetak med én ansatt som jobber deltid. Slik kan et resultatbudsjett for seks måneder se ut:

“Kontantsalg” viser hva du forventer å få inn av kontanter, mens “kredittsalg” viser hva du forventer å fakturere for med betalingsfrist på 15 og 30 dager. “Sum inntekt” viser hva du forventer å få av total inntekt hver måned. 

Under “Kostnader” kan du fylle inn relevante punkter for ditt firma. Vanlige punkter kan være varekostnader (hva det koster å kjøpe og produsere varer du trenger til bedriften din), lønn, arbeidsgiveravgift og feriepenger. Hvis du i tillegg leier lokale eller har andre større, faste kostnader, bør du sette opp det også. Små kostnader som mobilabonnement og lignende kan gå under “Andre kostnader”. 

Varer kjøpes også gjerne på kreditt, altså med faktura som betalingsmetode, og betales ofte i måneden etter du har kjøpt varen. Du skal likevel føre varekostnader i den måneden kjøpet ble gjort.

Feriepenger og arbeidsgiveravgift betales bare noen ganger i året, men fordi det er en kostnad bedriften har hver måned skal det likevel være fordelt på hver måned i resultatbudsjettet. 

Forskuddsskatt er en forskuddsbetaling for skatt til året etter og skal derfor ikke vise i resultatbudsjettet. Grunnen til at det likevel kan være greit å ha en kolonne for forskuddsskatt, er at forskuddsskatten skal føres i likviditetsbudsjettet. Når de samme kolonnene går igjen i begge budsjettene, kan du enkelt lage et likviditetsbudsjett med de samme postene ved siden av resultatbudsjettet ditt. 

“Resultat” viser inntekt minus kostnad, uavhengig av om du har mottatt betaling fra kunder eller betalt leverandører. “Sum resultat” viser det totale resultatet ved slutten av budsjettperioden. Her ser vi at enkeltpersonforetaket vil sitte igjen med et overskudd på 18 400 kroner når juni er over.

Hva er et likviditetsbudsjett?

Den enkleste måten å finne ut om bedriften din har nok penger til å betale regninger hver måned, er ved å sette opp et likviditetsbudsjett. 

Likviditetsbudsjettet viser en oversikt over planlagte innbetalinger og utbetalinger i en fremtidig periode, og brukes til å se hvor mye penger du kommer til å ha sammenlignet med hva du skal betale. Det viser altså likviditeten og betalingsevnen til bedriften din

Du kan sette opp likviditetsbudsjett for en så lang eller kort periode du ønsker, det avhenger av hvilke planer du har for bedriften din. Ønsker du for eksempel å investere i nytt utstyr til bedriften din i løpet av de neste tre månedene, kan du sette opp et budsjett for å finne ut når du har råd til å kjøpe noe nytt. Det kan også være lurt å sette opp et likviditetsbudsjett for det første året du driver firmaet ditt. På den måten kan du enkelt finne ut om du vil klare deg med de forventede midlene og inntektene, eller om du bør finne flere måter å tjene penger på. 

Les også: 6 ½ tips til god likviditet

Fordelen med et likviditetsbudsjett er at du lett kan se hvilke perioder du vil ha god råd og hvilke perioder du kanskje vil ha for lite penger. Når du har oversikt over det, kan du også planlegge utgiftene dine bedre og flytte større kjøp til perioder med bedre likviditet.

Hvis du oppdager at du trenger flere midler, kan factoring og fakturasalg være aktuelt. Et factoringselskap tar over ansvaret med å kreve inn penger fra kundene dine og betaler deg en del av beløpet for hver faktura du sender ut. Du kan også selge fakturaen din. Ved fakturasalg velger du selv om du vil selge fakturaen fra gang til gang, i motsetning til factoring der du har en fast avtale. 

Når du bruker Conta kan du selge fakturaen din med Superraskt oppgjør og få betalt innen én virkedag.

Banker kan også ønske å se et likviditetsbudsjett hvis du skal ta opp lån hos dem eller søke om kassekreditt. Kan du vise til god likviditet, er sjansene dine for å få lån og kassekreditt større. 

Slik setter du opp et likviditetsbudsjett

Et likviditetsbudsjett settes opp på denne måten: 

Likviditetsreserver = estimerte innbetalinger - estimerte utbetalinger

Mens resultatbudsjettet viser de planlagte inntektene og kostnadene, viser likviditetsbudsjettet estimerte innbetalinger og estimerte utbetalinger – altså når pengene faktisk går inn og ut av konto. Det gjør det enklere å se hvilke perioder du har god råd og hvilke perioder du bør kutte utgifter. 

Vi tar utgangspunkt i resultatbudsjettet til det lille enkeltpersonforetaket i tidligere eksempel når vi lager likviditetsbudsjettet: 

Punktene kontantsalg og lønn er ofte de samme i et resultatbudsjett og et likviditetsbudsjett. Det er fordi det er inntekter og kostnader som går inn og ut av konto i samme måned. 

Kredittsalgene og varekostnadene i likviditetsbudsjettet viser når du faktisk får betalingene på konto eller betaler for et kjøp. Når du fakturerer for en jobb i slutten av april med 15 dagers betalingsfrist, vil du ikke få disse pengene på konto før i mai. Det samme gjelder hvis du får faktura for et kjøpt; da vil du vanligvis ikke betale før i neste måned. Omtrent halvparten av innbetalingene og utbetalingene for april må derfor føres på mai for at du skal få et realistisk bilde av kontantstrømmen til bedriften din. 

I likviditetsbudsjettet fører du også arbeidsgiveravgiften, feriepengene og forskuddsskatten under de månedene du forventer å betale det. 

“Likviditetsreserve” viser hvor mye penger du mangler eller har til overs hver måned. Dette punktet er greit å følge med på for å se hvor du bør prøve å flytte utgifter eller finne nye finansieringsmetoder. I mai er det mange utbetalinger fordi både arbeidsgiveravgift, feriepenger og forskuddsskatten skal betales. Siden disse utbetalingene har faste frister og ikke kan flyttes til en annen måned, bør du kanskje vurdere å kutte varekostnader i juni eller ta på deg flere oppdrag i månedene før for å forbedre likviditetsreserven din i juni. 

“På konto i starten” viser hva du forventer å ha på konto i starten av måneden, og “På konto i slutten” viser hva du forventer å ha på konto i slutten av måneden. I dette tilfellet vil enkeltpersonforetaket gå tom for penger i løpet av mai og mangle 6 400 kroner for å dekke alle utbetalingene fra januar til juni, selv om resultatbudsjettet viste 18 400 kroner i overskudd. 

Noe av grunnen til at likviditetsbudsjettet viser at du har for lite penger selv om du går i overskudd i resultatbudsjettet, kan være at forskuddsskatt ikke er tatt med i resultatbudsjettet. Det kan også være at inntektene du budsjetterte for i juni ikke kommer på konto før i juli. Derfor er det lurt å lage et likviditetsbudsjett i tillegg til resultatbudsjettet for å få full oversikt over økonomien til selskapet. 

En annen måte å finne ut om bedriften din har god likviditet, er å finne likviditetsgraden. Slik regner du ut likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2

Conta har over 100 regnskapspartnere som kan hjelpe deg med å føre regnskap i regnskapsprogrammet eller sette opp budsjettene du trenger. Finn en regnskapsfører i dag.

[post_title] => Slik setter du opp et likviditetsbudsjett og resultatbudsjett for bedriften din [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => disse-budsjettene-bor-du-sette-opp-for-bedriften-din [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/alt-om-likviditet/ https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-er-factoring/ https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-er-kassekreditt/ [post_modified] => 2020-10-16 14:28:42 [post_modified_gmt] => 2020-10-16 13:28:42 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=49609 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [2] => WP_Post Object ( [ID] => 237 [post_author] => 76 [post_date] => 2020-03-26 11:32:00 [post_date_gmt] => 2020-03-26 10:32:00 [post_content] =>

Når du har purret på en betaling og sendt kravet til inkasso uten at kunden kan betale for seg, kan det bli aktuelt å slå kunden konkurs. Slik går du frem.

Både privatpersoner, aksjeselskaper og enkeltpersonforetak kan gå konkurs. Hvis en bedrift går konkurs, mister eieren retten til å bestemme over bedriften sine eiendeler. Eiendelene kan deretter bli solgt for å betale tilbake kravene til de firmaet skylder penger. 

Les også: Hva skjer når en bedrift går konkurs?

Kravene for en konkursbegjæring

Når det er snakk om at noen skal slås konkurs, sier vi ofte at det åpnes en konkurs. Det juridiske ordet for dette er konkursbegjæring eller en begjæring om konkurs. 

Et firma eller en privatperson kan begjæres konkurs når de er insolvent. Når noen er insolvent er gjelden deres så stor i forhold til verdier og inntekter at de rett og slett ikke vil ha mulighet til å betale det de skylder. Den som skylder penger i en konkurssak kalles ofte skyldneren. 

Insolvent er ofte et resultat av dårlig likviditet over en lengre periode. Her kan du lese mer om likviditet

Hvem kan begjære noen konkurs?

Hvem som helst som har penger til gode hos skyldneren kan be om at det åpnes en konkurs. Det kan være både en bedrift som ikke har fått betalt, en privatperson eller en offentlig instans. Du kan også begjære din egen bedrift konkurs.  

Slik går du frem i en konkursbegjæring

Når du ikke har fått betalt for et oppdrag eller en tjeneste, er det vanlig å først sende en purring til de som ikke har betalt og deretter sende saken til inkasso hvis de fortsatt ikke betaler. Først når inkassokravet ikke blir betalt, kan det være aktuelt å be tingretten om å åpne en konkurs hos den som skylder deg penger. 

Det er kun domstolene som kan åpne konkurs hos en skyldner. Når du har bestemt deg for å gå videre med en konkursbegjæring, må du derfor sende et krav om å åpne konkurs til tingretten der skyldneren bor eller hovedsakelig driver virksomheten sin. I Oslo er det en egen domstol for behandling av konkurser som heter Oslo byfogdembete. 

Samtidig som du sender inn et krav om åpning av konkurs, må du betale et beløp som dekker utgiftene til konkursbehandlingen. Viser det seg etter hvert at skyldneren har råd til å betale disse utgiftene, får du tilbakebetalt gebyret. 

Etter at tingretten har mottatt kravet ditt om å åpne konkurs, blir du og den som skylder deg penger innkalt til et møte. I møte finner dere ut om du har et utestående pengekrav hos skyldneren og om skyldneren er insolvent. Hvis det stemmer, starter konkursbehandlingen.

Hvis betalingsproblemene derimot bare er midlertidige og bedriften for eksempel kan betale for seg neste måned, vil den i de aller fleste tilfeller ikke slås konkurs. 

Les også: Dette skjer når et aksjeselskap eller enkeltpersonforetak går konkurs

Er det verdt å prøve å slå en bedrift konkurs?

Vurderer bedriften din å slå noen konkurs? Det kan koste dere dyrt. Den som begjærer noen konkurs må betale 57 500 kroner (2020) for å dekke en del av utgiften til konkursbehandlingen. I tillegg må du betale et rettsgebyr på 1 172 kroner (2020) når du går til sak mot de du vil slå konkurs. Hvor mange rettsgebyrer du må betale varierer fra sak til sak, men også dette kan bli en god sum etterhvert.

Bedrifter som begjærer seg selv konkurs og arbeidstakere som begjærer arbeidsgiveren sin konkurs er fritatt gebyret. Det samme gjelder offentlige myndigheter. 

Hvis det kun er snakk om et lite beløp, er det ofte ikke verdt å gå gjennom prosessen med å slå de som skylder deg penger konkurs fordi prisen å betale er høyere enn hva du ville fått tilbake. Har du gitt opp å få betalt, kan du også føre fakturaen med tap

I mange tilfeller er det også usannsynlig at du vil få tilbake pengene en bedrift skylder deg selv om de blir slått konkurs. Saksomkostningene skal betales først, deretter kommer gjeld til det offentlige, eventuell lønn til ansatte og pant i gjenstander som lån til banker. Hvis det er penger eller eiendeler igjen i konkursboet etter dette, betales det ut gjeld til kreditorer.

Trenger du tips eller råd? En regnskapsfører kan hjelpe deg hvis har noen spørsmål om likviditet og erklære konkurs.

[post_title] => Hvordan begjære en bedrift konkurs [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => konkursvarsel-og-konkursbegjaering [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-skjer-nar-en-bedrift-gar-konkurs/ https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/alt-om-likviditet/ [post_modified] => 2020-10-16 13:59:59 [post_modified_gmt] => 2020-10-16 12:59:59 [post_content_filtered] => [post_parent] => 21 [guid] => https://hjelp.conta.no/?page_id=237 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) )

På tide å bytte ut hjemmelagede fakturaer og bæreposer med kvitteringer?
Opplev hvor mye enklere det kan gjøres med Conta.

Abonner på Conta nyhetsbrev

Abonner på nyhetsbrevet fra Conta og hold deg oppdatert på nye funksjoner, samt nyttige tips og triks.