Prøv Regnskap fra Conta gratis i 30 dager

Hva skjer når en bedrift går konkurs?

Dersom et firma ikke kan betale utgiftene sine etterhvert som de forfaller, og ikke har inntekter eller verdier som overstiger gjelden, kan det bli begjært konkurs.

Marte Vasbotten

Dersom et firma ikke kan betale utgiftene sine etterhvert som de forfaller, og ikke har inntekter eller verdier som overstiger gjelden, kan det bli begjært konkurs.

Både personer, enkeltpersonforetak og aksjeselskap kan gå konkurs. Konkurs er et resultat av dårlig likviditet, som vil si at man ikke har god nok evne til å betale for seg.

Et vilkår for bli slått konkurs er at man er insolvent, og den som blir slått konkurs blir omtalt som skyldneren. Insolvent vil si at skyldneren har problemer med å innfri økonomiske forpliktelser og ikke klarer  å betale for seg etter hvert som regninger og frister forfaller. 

Når du er konkurs mister du retten til å bestemme over eiendeler og det vil bli oppnevnt en bobestyrer som overtar disposisjonsretten over eiendelene. Bobestyreren, som ofte er en advokat, vil gjøre en fullstendig gjennomgang av økonomien til skyldneren for å avklare verdien av eiendelene, og størrelsen på gjelden. 

Skyldnerens eiendeler vil bli solgt for å skaffe penger til kreditorene, som er de man står i gjeld til. Noen eiendeler er beslagsfrie, det vil si ting man ikke kan bli tvunget til å selge og det gjelder hvis det er en person som har gått konkurs. Dette er ting som for eksempel klær, vanlig innbo eller personlige eiendeler. 

Konkurs med enkeltpersonforetak 

Har du et enkeltpersonforetak hvor du ikke klarer å gjøre opp for de økonomiske forpliktelsene dine, må du vurdere om du er konkurs. Konkursen meldes til tingretten hvor enkeltpersonforetaket er registrert. 

Ved enkeltpersonforetak står du selv personlig ansvarlig for at regninger og utestående beløp blir betalt. Er gjelden din større enn verdiene på eiendelene dine, risikerer du at dette går utover din personlige økonomi eller eiendeler. Personlige eiendeler som hus, bil og formue står da i fare for å bli beslaglagt. 

Konkurs med aksjeselskap 

Går du konkurs ved aksjeselskap slipper du å stå ved personlig ansvar. I et aksjeselskap er det styret som er ansvarlige for den økonomiske biten. Kommer styret til en konklusjon om at det ikke er lenger økonomisk forsvarlig og drifte firmaet, er det deres ansvar å melde oppbud til den lokale tingretten. Unntaket er i Oslo, der skal meldes til Oslo byfogdembete.  

Hvis tingretten godkjenner at bedriften er konkurs vil det bli utnevnt en bobestyrer som skal gjennomføre konkursbehandlingen. 

Aksjonærene i et selskap har i utgangspunktet ikke ansvar for aksjeselskapets gjeld utover den aksjekapitalen de har gått inn med. Det kan likevel oppstå erstatningskrav for eiere og styremedlemmer som følge av handlinger man har gjort i forbindelse med styring av bedriften. Et eksempel kan være hvis du har betalt en leverandør du er i familie med i stedet for å betale andre leverandører eller offentlige avgifter. Da kan du bli stilt personlig ansvarlig og må sørge for å få igjen de pengene eller betale dem fra egen lomme.  

Lønn til ansatte ved konkurs

Er du ansatt i en bedrift som går konkurs, eller hvis selskapet du eier går konkurs, vil spørsmålet om lønn dukke opp. Ved konkurs er det ikke sikkert bedriften kan betale ut lønn og opparbeidede feriepenger, men du som ansatt vil fremdeles kunne få utbetalt penger. 

Det finnes en lønnsgarantiordning som gjelder arbeidsforhold der arbeidsgiveren skal betale arbeidsgiveravgift til folketrygden. Gjennom den ordningen kan du få betalt utestående lønn og feriepengekrav, lønn i 30 dager etter konkursåpning, samt krav mot arbeidsgiver for pensjon og tapte goder. 

Lønnsgarantien dekker også lønn du ikke har fått utbetalt tidligere enn 12 måneder før fristdagen, som er dagen begjæringen om konkurs kom til retten. 

Husk å avslutte alle avtaler

Hvis du går gjennom en konkurs må du huske på at du må avslutte alt av abonnement og avtaler du har hatt i forbindelse med firmaet. De blir ikke nødvendigvis avsluttet fordi firmaet ikke eksisterer mer, og du kan risikere å få regninger selv etter firmaet er konkurs.

        Array
(
    [0] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 158
            [name] => Drive firma
            [slug] => drive-firma
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 158
            [taxonomy] => category
            [description] => 
            [parent] => 151
            [count] => 5
            [filter] => raw
        )

    [1] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 159
            [name] => Likviditet
            [slug] => likviditet
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 159
            [taxonomy] => category
            [description] => 
            [parent] => 151
            [count] => 6
            [filter] => raw
        )

)
Array
(
    [0] => WP_Post Object
        (
            [ID] => 49464
            [post_author] => 69
            [post_date] => 2020-02-26 13:36:15
            [post_date_gmt] => 2020-02-26 12:36:15
            [post_content] => 

Kassekreditt er en avtale med banken din om at du kan låne opp til et visst beløp på bankkontoen. Det er en løsning for å forbedre likviditeten til bedriften din.

Kassekreditt, også kalt kassakreditt eller bankkreditt, minner gjerne om det å ha et kredittkort. Når du har en avtale om kassekreditt med banken kan du overdra driftskontoen din med et visst beløp.

Kassekreditt er et alternativ til vanlig lån, og en god løsning for å bedre likviditeten til bedriften i korte perioder. 

Kreditt gir bedriften din stabilitet, enten du venter på betalinger fra kunder eller er inne i en periode med få oppdrag. Du står fritt til å velge hva du bruker pengene til og hvor mye du bruker innenfor grensen som er satt.

Banken tar som regel betalt i form av renter på pengene du låner, og en liten  prosentandel av hele lånesummen du har tilgjengelig.

Hvem passer kassekreditt for?

Kassekreditt er spesielt aktuelt for bedrifter som må kjøpe inn varer eller materialer før de får betalt fra kundene, for eksempel bygg- og anleggsbedrifter, nettbutikker eller restauranter.

Men det kan være aktuelt for alle bedrifter som opplever å ha varierende inntekter og kostnader, eller som bare har hatt et par tøffe måneder.

Kassekreditten kan brukes til å kjøpe varer, betale ut lønn, dekke leiekostnader og så videre, og så vil inntekten som du får inn etter hvert nulle ut lånet hos banken.

Hva koster det å bruke kassekreditt? 

Hva det koster vil variere fra bank til bank, og er også avhengig av hvor mye kreditt du har lyst til å ha tilgjengelig og hva du kan stille med som sikkerhet. 

Du må vanligvis betale renter av beløpet som til enhver tid er lånt, i tillegg til å betale for å ha tilgang til kreditten. Det gjøres ofte i form av en liten prosentandel av det totale lånebeløpet.

Noen ganger øker renten hvis du bruker en stor del av kreditten, og det kan også hende du må betale en fast kostnad til banken.

Banken vil kreve at du kan stille med en eller annen form for sikkerhet på lånet, slik som eiendom, kausjonist, varelager eller kundefordringer. Merk at hvis du stiller som privat kausjonist må du dekke lånet hvis bedriften ikke kan. Det kan gå ut over din formue, eiendom og lignende.

Som regel får du avtale om kassekreditt for ett år av gangen. Derfor regnes kassekreditt som et kortsiktig lån og føres slik i regnskapet. De fleste får avtalen fornyet, selv om du kan måtte sende inn ny søknad, og da få andre betingelser og en annen grense.

MERK: Det kan av og til være vanskelig for nyetablerte selskap å få avtale om kassekreditt. Da må du gjerne stille med mer i sikkerhet på lånet.

Det finnes flere løsninger for å bedre likviditeten

Kassekreditt kan være en god løsning hvis du har bra med inntekt, men ikke får det til å stemme med når regningene dine forfaller.

Når du velger kassekreditt sikrer du deg penger til å foreta innkjøp mens du venter på betaling. Det vil også si at du må ordne med det administrative arbeidet selv, og følge opp og sørge for at du får inn penger fra kundene dine.

Andre alternativ hvis du vil forbedre likviditeten din er

Dette er 6 ½ ting du selv kan gjøre for å forbedre likviditeten til bedriften din.

[post_title] => Hva er kassekreditt? [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => hva-er-kassekreditt [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-er-factoring/ [post_modified] => 2020-03-31 12:45:13 [post_modified_gmt] => 2020-03-31 11:45:13 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=49464 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [1] => WP_Post Object ( [ID] => 49494 [post_author] => 74 [post_date] => 2020-02-25 11:34:01 [post_date_gmt] => 2020-02-25 10:34:01 [post_content] =>

Hvis du ikke lenger ønsker å drive firmaet ditt bør du avvikle det. Inntil du melder fra om sletting vil myndighetene fremdeles tro at bedriften er i drift og forvente at du rapporterer og svarer på lovpålagte skjemaer. 

Uansett hva slags bedrift du har må du selge alt av eiendeler og varelager og gjøre opp for all gjeld før du avvikler firmaet ditt. Resten av prosessen med å avslutte et firma kommer an på hva slags bedrift du har. Har du et aksjeselskap vil prosessen være litt større enn hvis du har et enkeltpersonforetak. 

Avvikle et enkeltpersonforetak 

Det første du gjør når du vil avslutte enkeltpersonforetaket ditt er å melde sletting i Brønnøysundregisteret. Du sender inn et skjema, som du senere må signere i Altinn. Når du avslutter bedriften må alle som er merverdiavgiftspliktige beregne, rapportere og betale inn merverdiavgift (MVA) av varebeholdning og driftsmidler. Dette gjøres på den siste MVA-meldingen

Når du har et enkeltpersonforetak er din private økonomi og bedriftens økonomi det samme, også etter du har avviklet bedriften din. Det vil si at hvis du ikke betaler regningene til firmaet står du personlig ansvarlig. Sørg derfor for at du avvikler bedriften ryddig og at du avslutter alle avtaler og kontrakter. 

Husk også at du må oppbevare all dokumentasjon på inntekter og utgifter i fem år. Dette gjelder også etter du har slettet firmaet ditt. 

Avvikle et aksjeselskap 

For å avslutte et aksjeselskap (AS) må du kunne betale alt av resterende gjeld og regninger. Hvis ikke virksomheten har midler til å gjøre opp kravene mot seg på avviklingstidspunktet må styret melde konkurs til tingretten.

Når du avslutter et AS må først generalforsamlingen bli enige om at bedriften skal oppløses. Deretter besluttes sletting. Begge deler skal meldes til Foretaksregisteret gjennom Brønnøysundregisteret.

Tiden mellom disse to stegene kalles avviklingsperioden, og her forbereder styret avviklingen av virksomheten. Dette kan være å betale resterende gjeld og regninger, og selge eiendeler. Denne perioden kan ikke være kortere enn 6 uker, og normalt ikke over 12 måneder. 

Aksjeselskapet må kreve forhåndsfastsetting via skattemeldingen. Det vil si at du får gjøre opp det du skylder i skatter og avgifter tidligere enn fristen. Skattemeldingen sendes inn samtidig som avviklingsregnskapet når driften er avsluttet og selskapet er ferdig avviklet, og forhåndsfasettingen er mottatt og betalt. 

Det er viktig å avvikle bedriften om du ikke lenger ønsker å drifte den. Hvis du slutter å drifte firmaet, uten formell avvikling, kan det dukke opp gjeldsposter fra ubetalte regninger og fra krav som er løpende så lenge bedriften eksisterer.  

Ved en ryddig avvikling vil det alltid være noen som har et formelt ansvar.  Eierne tar over ansvaret etter avvikling, så hvis noen har et krav mot selskapet de mener ikke er dekket er det aksjeeierne som står ansvarlig og må betale. 

Bokføringsloven krever at man oppbevarer regnskapsmateriell i 5 år, også etter sletting av virksomheten. I et AS er det styret som har ansvaret for at det blir gjort.

Med regnskapsprogrammet til Conta kan du laste ned regnskapet ditt som PDF eller CSV, eller betale 499,- for å åpne kontoen igjen i to dager. Hvis du sletter kontoen din vil du få beskjed om at alle registrerte bilag vil bli slettet. 

Forskjell på konkurs og avvikling

Å avvikle bedriften din er ikke det samme som å gå konkurs. Når du avvikler et firma velger du selv at du ikke vil drive virksomheten din lenger. Når du blir slått konkurs er det fordi det ikke lenger er økonomisk forsvarlig at bedriften skal drives videre fordi du ikke har penger til å betale utgiftene. 

Les mer om hva som skjer når en bedrift går konkurs. 

[post_title] => Slik avvikler du bedriften din [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => avvikle-bedriften-din [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-skjer-nar-en-bedrift-gar-konkurs/ [post_modified] => 2020-02-25 11:55:28 [post_modified_gmt] => 2020-02-25 10:55:28 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=49494 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [2] => WP_Post Object ( [ID] => 209 [post_author] => 2 [post_date] => 2016-11-03 08:04:39 [post_date_gmt] => 2016-11-03 07:04:39 [post_content] =>

Varigheten, og utsiktene til å skape profitt over tid, er med på å bestemme om det er næring eller hobby du driver med.

Skatteetaten vil definere så mange som mulig som næringsdrivende, slik at så mange som mulig betaler skatt. Derfor må du ofte selv sannsynliggjøre at inntektene dine kommer fra hobbyvirksomhet. De fleste inntekter er skattepliktige, helt til du kan vise frem at du har høyere utgifter enn inntekter, og derfor driver med hobbyvirksomhet

Er planen din å tjene penger på sikt, selv om du nødvendigvis ikke har positivt resultat den første tiden, driver du næringsvirksomhet, og ikke hobby.

Hvis virksomheten er for liten, med for dårlige økonomiske fremtidsutsikter, samt utgifter som ikke står i stil med inntektene, kan Skatteetaten skjære gjennom og definere det du driver med som hobbyvirksomhet. Det er altså ikke du selv som har siste ord i spørsmålet om du driver hobby- eller næringsvirksomhet.

Oppstartsperiode

Perioden fra du starter en virksomhet som starter beskjedent, til du kommer til et nivå som gjør at du kan kalles for næringsdrivende, er det Skatteetaten kaller oppstartsperioden. Fra tidspunktet hobbyen går over til å bli reell næringsdrift, og omsetningen blir skattepliktig, kan du få regnskapsmessig fradrag for kostnader.

Oppstartsperioden går fem år tilbake i tid. I denne perioden kan du få fradrag for alle kostnader du har hatt med å starte opp, f.eks. innkjøp av maskiner og utstyr. Dette gjelder altså selv om de første årene var ren hobbyvirksomhet.

Forutsetningen er at du samler på kvitteringer og fakturaer som dokumenterer utgiftene.

Eksempel på oppstartsperiode

Ola planlegger å selge hjemmelaget brød i uthuset sitt. Han mener selv at dette kan blir en bra inntekt på sikt, og dokumenterer derfor alle utgifter og inntekter han har helt fra starten av i skjemaet RF-1298 Oppstart av virksomhet.

Klarer Ola å gå med overskudd innen fem år, vil han få endret ligningen og utgiftsført kostnadene han hadde under oppstarten. Dette er viktig for ham, siden de største kostnadene kom i det første driftsåret.

Ola ser at at han i andre driftsår ikke klarer å generere overskudd. Men flere og flere har hørt om produktene hans, og det kommer flere innom for å kjøpe. Han mener fremdeles at han skal klare bedre enn dette i tredje driftsår. Derfor fortsetter han å ta vare på alle bilagene han har.

I tredje driftsår løsner det, og Ola generer et bra resultat på 210 000 i bruttoinntekter og 97 000 i utgifter. Dette gjør definitivt virksomheten hans skattepliktig, selv om den enda ikke er noe å leve av på heltid.

Når Ola leverer inn RF-1298, vil skattekontoret se på om det er grunnlag for å endre ligningen fra første og andre driftsår.

Skattefritak for mose og blåbær

Selger du mose, blåbær, frukt eller annet du har plukket ute i naturen, kan du gjøre det skattefritt så lenge totalsummen er under 4000 kroner. Men hvis inntektene dine er over 4000 skal det føres opp i post 2.1.4 i selvangivelsen din som inntekt.

[post_title] => Hobby eller næring? [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => hobby-eller-naering [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2020-02-05 13:49:18 [post_modified_gmt] => 2020-02-05 12:49:18 [post_content_filtered] => [post_parent] => 19 [guid] => https://hjelp.conta.no/?page_id=209 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) )

På tide å bytte ut hjemmelagede fakturaer og bæreposer med kvitteringer?
Opplev hvor mye enklere det kan gjøres med Conta.

Abonner på Conta nyhetsbrev

Abonner på nyhetsbrevet fra Conta og hold deg oppdatert på nye funksjoner, samt nyttige tips og triks.