Prøv Regnskap fra Conta gratis i 30 dager

Tilbakegående MVA-oppgjør

Når du registrerer firmaet ditt i Merverdiavgiftregisteret kan du også få tilbakebetalt MVA på innkjøp som ble gjort inntil tre år tilbake i tid.

Fotograf som tar bilder av mat
Avatar
Jostein Hakestad

Når du registrerer firmaet ditt i Merverdiavgiftregisteret kan du også få tilbakebetalt MVA på innkjøp som ble gjort inntil tre år tilbake i tid.

Tilbakegående MVA-oppgjør reguleres i merverdiavgiftsloven § 8-6. Før var det nødvendig å sende en separat søknad om tilbakegående oppgjør, men fra januar 2015 trenger du (eller andre på vegne av firmaet) kun å sende inn kravet i form av en tilleggsoppgave til det vanlige MVA-oppgjørsskjemaet. Her forklarer vi hvordan.

Slik gjør du det

Skjemaet som firmaet skal sende inn er RF-0002 – alminnelig omsetningsoppgave. Det viktige her er at det må sendes inn som et eget skjema, ved å merke det som «tilleggsoppgave» når du fyller det ut i Altinn. Du kan ikke inkludere disse opplysningene på den vanlige MVA-meldingen som firmaet må sende inn enten årlig eller seks ganger i året.

rf

Det som skal føres opp er MVA fra innkjøpene firmaet gjorde før det ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Inngående MVA betyr den merverdiavgiften som firmaet må betale til leverandøren ved kjøp av varer eller tjenester, og det er denne du kan få tilbakebetalt.

Til forskjell fra når du registrerte firmaet i MVA-registeret, skal ikke tilleggsdokumentasjon i form av salgsdokumenter/kvitteringer legges ved. Skatteetaten kan derimot i ettertid kontakte deg å be om denne dokumentasjonen enten via brev eller på telefon.

Kun for innkjøp til virksomheten

Varene og tjenestene må ha blitt kjøpt inn til bruk i virksomheten. Du kan f.eks. ikke kreve tilbake MVA for en bærbar PC du ikke har brukt i sammenheng med firmaet, eller som du har brukt i hobbysammenheng. Så lenge utstyret eller tjenestene brukes i den MVA-pliktige driften kan du få tilbake MVA for disse innkjøpene, og det gjelder i praksis alt fra datautstyr til telefon- og bredbåndsregninger.

Så lenge det er anskaffelser som henger direkte sammen med MVA-pliktig drift, kvalifiserer det for tilbakegående MVA-oppgjør.Det betyr også at anskaffelser som ble brukt til hobbyvirksomhet og senere ble brukt i MVA-pliktig virksomhet, ikke vil være mulig å føre opp i det tilbakegående oppgjøret. Du kan velge å ta i bruk slikt utstyr i firmaet ditt, men du kan ikke få tilbake MVA for innkjøpskostnaden.

Når må du levere inn?

Du kan kreve tilbake MVA helt tilbake til virksomhetens startdato, maksimalt 3 år tilbake i tid. Det betyr også at firmaet må ha vært registrert i enhetsregisteret og ha hatt et organisasjonsnummer på det tidspunktet hvor innkjøpene ble gjort. Du kan ikke kjøpe varer som privatperson og så få tilbakegående MVA-oppgjør for dem på vegne av firmaet.

Anskaffelser firmaet gjorde før det ble MVA-registrert, men som nå har blitt solgt videre, kan heller ikke inkluderes i det tilbakegående oppgjøret. Unntaket er varer som firmaet kjøpte med hensikt å selge videre som en del av driften, og som ble solgt etter firmaet ble MVA-registrert.

Les mer: Etterfakturere MVA.

        Array
(
    [0] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 157
            [name] => Merverdiavgift
            [slug] => merverdiavgift
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 157
            [taxonomy] => category
            [description] => 
            [parent] => 151
            [count] => 14
            [filter] => raw
        )

)
Array
(
    [0] => WP_Post Object
        (
            [ID] => 49208
            [post_author] => 76
            [post_date] => 2020-01-14 14:07:25
            [post_date_gmt] => 2020-01-14 13:07:25
            [post_content] => 

Alle som driver et selskap må forholde seg til innleveringsfristene satt av myndighetene. Her får du en oversikt over hva du skal levere og når du skal levere det.

Å levere for sent eller levere feil informasjon, kan føre til at du må betale tilleggsskatt eller gebyrer. Derfor er det viktig å holde tunga rett i munnen og følge med på fristene for deg som har eget firma.

Frist for skattemelding og næringsoppgave

Fristen for å levere skattemelding for både enkeltpersonforetak, tidligere kalt enkeltmannsforetak, og aksjeselskap er i år 2. juni. 

I tillegg til skattemeldingen, skal du som driver ENK eller AS enten levere Næringsoppgave 1 eller Næringsoppgave 2. Noen kan også levere Næringsrapport Skatt. Du blir bedt om å velge næringsoppgave første gang du åpner skattemeldingen din, så det kan være lurt å sjekke hvilken du skal levere.

Både skattemeldingen og næringsoppgaven for AS blir tilgjengelig 17. februar, mens for ENK og privatpersoner blir den tilgjengelig 31. mars. En av grunnene til at de kommer til forskjellige tidspunkter, er at skattemeldingen for ENK kommer med forhåndsutfylte data som Skatteetaten allerede har om bedriften din, mens skattemeldingen for AS er tom og må fylles ut selv. 

Driver du et enkeltpersonforetak, skal du betale forskuddsskatt fire ganger i året:

Som AS betaler du forskuddsskatt to ganger i året: innen 17. februar og innen 15. april året etter inntektsåret. 

Forskuddsskatten din er beregnet på bakgrunn av siste kjente skattemelding, og vil fremgå i skattetrekksmeldingen din. Er det første året du driver bedrift, må du i stedet melde forventet overskudd slik at Skatteetaten kan si hvor mye du skal betale i forskudd. 

Har du betalt for lite skatt, må du betale restskatt etter skatteoppgjøret. 

Frister for MVA-melding

Så lenge du ikke selger noe som er unntatt MVA, skal alle bedrifter som omsetter for mer enn 50 000 kroner i løpet av 12 måneder registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret. 

Er bedriften din registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal du levere MVA-melding. Den viser hvor mye merverdiavgift du skal betale til staten, eller hvor mye staten skal betale til deg. Det vanligste er å levere MVA-meldingen annenhver måned. 

Slik leverer du med enkeltpersonforetak MVA-melding.

Dette er fristene for å levere MVA-melding i 2020:

Bedrifter som oppfyller visse krav, kan rapportere merverdiavgift en gang i året. Ønsker du å levere MVA-melding kun en gang i året, må du søke om det innen 1. februar. Dette kalles årstermin, og MVA-meldingen skal da leveres innen 10. mars året etter inntektsåret. 

Ønsker du å gå tilbake til å rapportere annenhver måned, må du søke til Skatteetaten innen 1. desember for at dette skal gjelde fra 1. januar 2021. 

Frister for deg med ansatte

Hvis du har ansatte, inkludert hvis du er eneste ansatte i ditt eget aksjeselskap, og utbetaler lønn over 1000 kroner per år, må du levere A-melding i Altinn. A-meldingen skal inneholde info om ansattes inntekt, arbeidsforhold og forskuddstrekk, i tillegg til arbeidsgiveravgift og finansskatt for virksomheten din. 

Har du faste ansatte, må du sende inn A-melding hver måned, uavhengig om du har utbetalt lønn til dem eller ikke. 

Husk at selv om du ikke har fast ansatte, men tidvis lønner frilansere eller oppdragstakere som ikke er selvstendig næringsdrivende, må du også levere A-melding for de månedene du har gjort utbetalinger til dem. 

Dersom du har utbetalt lønn til selvstendig næringsdrivende uten fast forretningssted i foregående år, skal dette rapporteres innen 15. februar. 

Har du ansatte i firmaet ditt, er du også pliktig til å gi dine ansatte et årlig sammendrag over inntekter, fradrag og trekk fra foregående år. Årsoppgaven skal ikke leveres til Skatteetaten, men direkte til de ansatte innen 1. februar. 

Dette er fristene for levering og betaling av a-melding i 2020:

Andre frister for AS

Driver du ditt eget AS, har du litt flere frister å forholde deg til. Du må blant annet huske å levere aksjonærregisteroppgaven til Skatteetaten. Aksjonærregisteroppgaven samler informasjon om alle hendelser og transaksjoner av aksjer i selskapet ditt, og hjelper deg til å levere riktig skattemelding. 

Du må levere aksjonærregisteroppgaven innen 31. januar. 

Hvem må levere inn regnskap?

I tillegg til alle aksjeselskaper, er enkeltpersonforetak som i løpet av forrige år har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk, etter regnskapsloven regnskapspliktige og skal levere årsregnskap.

Årsregnskapet viser den økonomiske situasjonen til firmaet ditt og skal være klart senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Fristen for å sende inn årsregnskap til Regnskapsregisteret er 31. juli.

Husk at årsregnskapet må godkjennes i en generalforsamling senest en måned før fristen, altså 30. juni.

Du trenger ikke å sende inn regnskapet med mindre du er regnskapspliktig, men myndighetene kan kreve at du legger det frem ved kontroll. Er du ikke regnskapspliktig, men omsetter for mer enn 50 000 kroner i året, har du uansett bokføringsplikt etter bokføringsloven og må likevel føre et fullstendig, oversiktlig og sporbart regnskap. 

Du kan enkelt føre regnskapet selv eller få hjelp av regnskapsfører i Conta sitt regnskapsprogram. Der får du også alle rapportene du trenger (inkludert ferdig utfylt MVA-melding), så det meste er allerede ordnet for deg. 

Prøv Regnskap gratis i 30 dager. Deretter koster det 99 kroner i måneden. 

[deadline_section]

Andre datoer som kan være greie å huske (ikke frister):

17. februar: Skattemelding (selvangivelsen) for aksjeselskap blir tilgjengelig 

31. mars: Skattemelding (selvangivelsen) blir tilgjengelig elektronisk for alle næringsdrivende

12. august: Første pulje av skatteoppgjøret for næringsdrivende er klart

21. oktober: Siste pulje av skatteoppgjøret for næringsdrivende er klart (foreløpig dato)

Vi gjør oppmerksom på at listen inneholder generelle frister for næringsdrivende. For spesielle tilfeller, se Skatteetatens fullstendige liste over frister og oppgaver for næringsdrivende.

[post_title] => Frister for næringsdrivende i 2020 [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => frister-for-naeringsdrivende [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/regnskap-og-bokforing/alt-om-mva-meldingen/ [post_modified] => 2020-03-04 15:41:51 [post_modified_gmt] => 2020-03-04 14:41:51 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=49208 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [1] => WP_Post Object ( [ID] => 48540 [post_author] => 69 [post_date] => 2019-11-23 09:14:38 [post_date_gmt] => 2019-11-23 08:14:38 [post_content] =>

Staten skal ha MVA ved kjøp av de fleste varer og tjenester. MVA-meldingen brukes til å beregne om du skylder moms eller om du får penger igjen fra staten.

Merverdiavgift er en avgift som de aller fleste leverandører må kreve inn fra sine kunder når de selger varer og tjenester.

Bedriften din må beregne og kreve inn merverdiavgift på fakturaer når du omsetter for mer enn 50 000 kroner i løpet av tolv måneder. Da må du registere deg i Merverdiavgiftsregisteret.

Les mer om merverdiavgift.

Hva brukes MVA-meldingen til?

Merverdiavgiften som bedriften din krever inn skal betales inn til staten. Men du får også fradrag for MVA du betaler til dine leverandører. 

MVA-meldingen er et regnestykke som viser hvor mye du har betalt i moms og hvor mye du har krevd inn, og om du nå skylder eller er skyldig penger.

Når må jeg levere MVA-meldingen? 

De fleste skal levere MVA-meldingen annenhver måned. Fristene er: 

Innleveringen i april skal dekke januar og februar, og juni dekker mars/april, og så videre. Periodene kalles ofte MVA terminer.

Du kan søke om å levere MVA-melding en gang i året hvis:

  1. du har omsatt for under én million kroner de siste tolv månedene
  2. du har vært registrert i MVA-registeret i minst ett år
  3. du har levert korrekte MVA-meldinger innen fristen i minst ett år

Fristen for å søke om årlig innlevering er 1. februar, og får du søknaden godkjent må du levere MVA-melding 10. mars, året etter inntektsåret

Det er egne regler hvis du driver med jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri, skogbruk eller fiske. Da har du årlig levering, med frist 10. april hvert år.

Hvis fristen din faller på en lørdag, søndag eller helligdag skal MVA-meldingen leveres innen den neste arbeidsdagen.

I regnskapsprogrammet til Conta får du med ferdig utfylt MVA-melding. Den finner du under menyfanen RAPPORTER > MVA-MELDING. Tallene her er oppstilt slik som på MVA-meldingen du leverer i Altinn, slik at det er en enkel sak å sende den inn.

Venstre kolonne viser omsetning eks. MVA. Høyre kolonne viser beregnet MVA. Nederst ser du om du har avgift å betale eller avgift til gode.

Postene i momsoppgaven er koblet til ulike MVA-koder. Klikk på informasjonssymbolet for å få informasjon om hvilke bilag som er tatt med i beregningene, og hvilke kontoer og MVA-koder som er brukt.

I utgangspunktet er firmaet ditt satt til å levere MVA-melding annenhver måned. Det kan du endre på ved å gå til INNSTILLINGER > VIRKSOMHET og endre frekvensen under «Hvor ofte skal firmaet levere MVA-melding?».

Trykk på «Avslutte MVA-periode» før du leverer MVA-meldingen, da vil du ikke lenger kunne gjøre endringer i bilagene for denne perioden. Du kan åpne MVA-meldingen igjen for å justere regnskapet, men hvis tallene i meldingen endrer seg må du du sende en korrigert MVA-melding til Skatteetaten.

Hva skjer om jeg skal ha penger igjen eller betale?

Hvis du skylder penger vil du få opp en kvittering i Altinn med kontonummer og KID for innbetaling av MVA. Fristen for å betale er den samme som for å levere MVA-meldingen.

Hvis du bruker regnskapsprogrammet til Conta vil skyldig MVA bokføres automatisk når du avslutter MVA-perioden.

Husk deretter å bokføre betalingen til myndighetene i regnskapet ditt. Det kan du gjøre når du avstemmer bankkontoen din ved å velge «Betaling av MVA-oppgjør» og skrive inn beløpet.

Hvis du ikke har egen konto til bedriften kan du føre betalingen manuelt som:

+ på konto «2740 Oppgjørskonto merverdiavgift»

- på konto «1920 Brukskonto» eller en annen bankkonto.

Hvis du har MVA tilgode trenger du ikke å gjøre noe. Du mottar pengene inn på den kontoen du oppga når du meldte deg inn i MVA-registeret rundt tre uker etter at oppgaven er godkjent.

Hva om jeg leverer for sent?

Leverer du for sent kan du bli ilagt tvangsmulkt. I 2019 er tvangsmulkten for MVA-melding på et halvt rettsgebyr per dag, altså 575 kroner.

Husk at du må levere MVA-meldingen selv om du ikke har hatt omsetning i perioden det gjelder, og alle postene viser 0 kroner.

Hvis du betaler for sent vil forsinkelsesrenten begynne å løpe. Den er satt til 8,75 prosent i første halvår av 2019, og oppdateres hvert halvår.

Det er derfor viktig at du leverer i tide, og sjekker at opplysningene som leveres inn stemmer.

[post_title] => Alt om MVA-meldingen [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => alt-om-mva-meldingen [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/regnskap-og-bokforing/slik-bruker-du-mva-koder-i-regnskapet/ [post_modified] => 2020-02-05 09:23:22 [post_modified_gmt] => 2020-02-05 08:23:22 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=48540 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [2] => WP_Post Object ( [ID] => 48523 [post_author] => 42 [post_date] => 2019-10-18 08:53:49 [post_date_gmt] => 2019-10-18 07:53:49 [post_content] =>

Regnskapsprogrammer bruker MVA-koder for å beregne rett moms på alle bilag du bokfører. Her går vi gjennom noen av de vanligste.

Vi snakker gjerne om utgående MVA (moms på ting du har solgt, som du skylder staten) og inngående MVA (moms på ting du har kjøpt, som du skal få tilbake).

For at tallene i MVA-meldingen til Skatteetaten skal bli riktige er det viktig å bruke rett kode når du bokfører. 

Selv om flere koder kan ha samme sats, kan de ende opp i feil felt i MVA-meldingen. Derfor er det viktig å bruke rett kode også.

Først kan vi også si at enkelte virksomheter ikke skal beregne MVA overhode i verken fakturering eller bokføring, og disse må bruke koder med nullsatser for MVA.

Også her gjelder det å velge riktig kode, for det er forskjell på varer og tjenester som er unntatt for MVA, og varer og tjenester som er fritatt for MVA. Les mer om disse forskjellene her.

Når du registerer et bilag vil regnskapsprogrammet til Conta anbefale en momskode, men siden systemet ikke nødvendigvis vet alt om bilaget du registrerer er det viktig å dobbelsjekke at det er riktig kode for akkurat det bilaget.

En komplett oversikt over MVA-kodene finner du under Innstillinger -> Regnskap -> MVA.

Les mer om MVA her.

Vanlige koder for inngående MVA (kjøp)

Kode 0

Denne koden betyr at det er ingenting å rapportere når det gjelder MVA. Dette gjelder kjøp hvor det ikke er oppgitt MVA på fakturaen eller kvitteringen, eller kjøp som du ikke kan få momsen trukket fra på i henhold til Merverdiavgiftsloven § 8-3.

Kode 1

Denne koden brukes for de fleste kjøp med 25 prosent MVA, som du har rett til å trekke fra momsen på, så for mange bedrifter vil dette være riktig kode i de fleste tilfellene.

Kode 11

For mat- og drikkevarer som skal selges videre, for eksempel i cateringdrift. Brukes når du registrerer kjøp med inngående MVA med sats 15 prosent som du kan trekke fra momsen på.

Kode 13
For kjøp av transport- og reiselivstjenester. Brukes når du registrerer kjøp som du har rett til å trekke fra momsen på med inngående MVA sats på 12 prosent. Eksempler kan være taxi, buss, reiseliv eller hotellopphold.

Kode 86
Tjenester kjøpt utenlands som du kan få momsen trukket fra på. Som kjøper må du beregne og betale MVA med sats 25 %, siden leverandøren ikke står for beregning og innkreving av MVA. Et veldig vanlig eksempel er programvare fra utlandet til bruk i Norge, slik som Photoshop eller Google-tjenester.

Vanlige koder for utgående MVA (inntekter)

Kode 3

Brukes når du fører salg av varer og tjenester med utgående MVA-sats på 25 prosent. Gjelder de fleste fakturaene som lages med Conta, og de aller fleste varer som omsettes innenlands. 

NB: Alle fakturaer laget med Conta bokføres automatisk i regnskapsprogrammet, og med mindre du spesifiserer en annen momssats vil disse bli bokført med kode 3.

Kode 31

Kode 31 gjelder salg av mat- og drikkevarer, unntatt innen servering. Brukes når du bokfører omsetning av varer med utgående MVA, med sats på 15 prosent. 

Kode 33

Kode 33 brukes når du bokfører omsetning av tjenester med utgående MVA, med sats på 12 prosent. Dette gjelder transport- og reiselivstjenester som for eksempel buss og taxi, hotell og leie av hytter.

Det finnes mange flere koder enn de vi har nevnt her, men dette er blant de aller vanligste. De fleste norske bedrifter vil for eksempel bruke kode 3 når de selger varer og tjenester, og kode 1 for det meste av innkjøp.

Å bruke riktig MVA-kode når du registrerer transaksjonene er veldig viktig, så sett deg inn i hvilke som er relevante for virksomheten din, og de bilagene du vanligvis vil komme til å føre i regnskapet.

[post_title] => Slik bruker du MVA-koder i regnskapet [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => slik-bruker-du-mva-koder-i-regnskapet [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/regnskap-og-bokforing/regnskap-hva-er-merverdiavgift/ [post_modified] => 2019-12-12 11:05:25 [post_modified_gmt] => 2019-12-12 10:05:25 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=48523 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) )

På tide å bytte ut hjemmelagede fakturaer og bæreposer med kvitteringer?
Opplev hvor mye enklere det kan gjøres med Conta.

Abonner på Conta nyhetsbrev

Abonner på nyhetsbrevet fra Conta og hold deg oppdatert på nye funksjoner, samt nyttige tips og triks.