Gratis webinarer fra Conta - Lær om regnskap, skatt og mye mer!

Balanseføring av immaterielle eiendeler

Elin Tollevik Garvik

Mange selskaper har verdier som ikke er fysiske. Innovasjon, lisenser og varemerkerettigheter er eksempel på noe som kan ha stor verdi, men være komplisert å regnskapsføre.

Verdier som ikke er fysiske kan stå for en stor del av den totale verdien i et selskap. Dette kalles immaterielle verdier.

Skatteetaten har i sin gjennomgang av immaterielle driftsmidler satt opp en liste over hva dette typisk kan være:

  • Varemerker
  • Forretningsnavn (trademarks)
  • Utgiverrettigheter
  • Programvare og lisenser
  • Kopieringsrettigheter (copyrights)
  • Patenter
  • Franchise-rettigheter
  • Driftsrettigheter og konsesjoner
  • Modeller
  • Prototyper
  • Resepter, formler osv.

Kriteriene for balanseføring

For at en immateriell verdi skal kunne balanseføres er det strenge kriterier som må oppfylles: Det må være sannsynlig at den er kontrollert av selskapet slik at fremtidige økonomiske fordeler vil komme selskapet til gode. Bedriften må blant annet kunne demonstrere hvordan den immaterielle eiendelen er forventet å bidra til en økning av de fremtidige økonomiske fordelene, eventuelt at den vil bidra til reduserte kostnader. Selskapet må altså gjøre en begrunnet vurdering av sannsynligheten. Den immaterielle verdien skal også være identifiserbar, og anskaffelseskost skal kunne måles pålitelig.

Hva betyr det at en verdi er identifiserbar?

At en immateriell eiendel er identifiserbar vil si at eiendelen må kunne skilles fra goodwill. Goodwill er regnet som en immateriell eiendel, men har egne regler for balanseføring.

Når en immateriell eiendel kjøpes er den i utgangspunktet ansett for å være identifiserbar. Men når den utvikles i bedriften eller kjøpes som en del av en større virksomhet, krever det en vurdering av om den er identifiserbar. Et viktig moment da er om den er utskillbar.

Hvis en bedrift kan selge, leie ut eller overføre de fremtidige økonomiske fordelene som er knyttet til en eiendel, er den utskillbar og dermed også identifiserbar. En immateriell verdi som kan skilles ut av bedriften vil alltid være identifiserbar. Samtidig kan en immateriell eiendel som ikke er utskillbar likevel være identifiserbar.

Kontroll over fremtidige verdier

Kravet om at verdien skal være kontrollert av bedriften kan for eksempel bety at verdien er juridisk beskyttet eller sikret gjennom patent- eller kopieringsrettigheter. Dette gjelder verdier som varemerker, konsesjoner og lignende. Kundeportefølje, posisjon i markedet eller kompetanse hos ansatte vil vanligvis ikke være noe som er kontrollert av selskapet, og kan derfor ikke balanseføres som en immateriell verdi.

Hvordan måle anskaffelseskost

For at en immateriell eiendels anskaffelseskost skal kunne måles pålitelig skal kostnader knyttet til eiendelen kunne skilles fra andre aktiviteter i selskapet, og det skal finnes et system som sørger for dette.

Det er oftest ikke så vanskelig å måle anskaffelseskost hvis en bedrift kjøper noe som har immateriell verdi. I regnskapsloven § 5-4 første ledd er anskaffelseskost ved kjøp definert som kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter. Immaterielle eiendeler som kjøpes separat skal balanseføres til anskaffelseskost.

Men i mange tilfeller utvikler et selskap slike verdier selv, og da er det noe mer komplisert. Aktiviteter knyttet til forskning og utvikling er eksempler på det som kalles egen tilvirkning av immaterielle eiendeler. Ifølge regnskapsloven § 5-4 annet ledd vil anskaffelseskost ved egen utvikling omfatte både variable og faste tilvirkningskostnader.

I NRS (norsk regnskapsstandar) 19 Immaterielle eiendeler pkt.2.3.3 heter det at anskaffelseskostnadene omfatter lønn og personalkostnader til ansatte som er direkte engasjert i utviklingarbeidet. Også materialer og tjenester som er brukt under tilvirkningsarbeidet og avskriving av anleggsmidler som er direkte brukt i utviklingsarbeidet regnes med i anskaffelseskostnadene.

Indirekte kostnader som kan knyttes til utviklingsarbeidet kan også inngå i beregningen av anskaffelseskostnadene. Det må avgrenses og fordeles hvor stor del av de indirekte kostnadene som skal være med i beregningen. Indirekte kostnader som gjelder bedriften som helhet, for eksempel generelle salgs- og administrasjonskostnader og avskrivning på driftsmidler som ikke er direkte brukt i utviklingsarbeidet, skal vanligvis ikke tas med som anskaffelseskost.

Låneutgifter kan kostnadsføres

I Norsk RegnskapsStandard er det presisert at låneutgifter inngår i anskaffelseskost når det er lang tilvirkningstid. Etter regnskapsloven § 5-5 tredje ledd er det likevel mulig å kostnadsføre låneutgifter. Små foretak kan la være å ta med faste tilvirkningskostnader når de beregner anskaffelseskost.

Forskning og utvikling

En egen regel i regnskapsloven § 5-6 gir små bedrifter anledning til å kostnadsføre egenutviklet forskning og utvikling. Utgiftene kan kostnadsføres selv om det tilfredsstiller kriteriene for immaterielle eiendeler. Men for andre enn små foretak skal slik kostnadsføring kun forekomme unntaksvis.

Avskriving av tidsbegrensede immaterielle verdier

For avskriving av immaterielle verdier gjelder samme bestemmelser som for avskriving av fysiske anleggsmidler, men det er gjerne verre å anslå levetid for immaterielle verdier.

Noen immaterielle verdier har begrenset levetid, og da skal de etter regnskapsloven §5-3 avskrives etter en fornuftig avskrivingsplan. Tidsbegrensede immaterielle driftsmidler kan f.eks. være leieavtale for fast eiendom, fraktavtale for skip, patentrettigheter og tidsbegrensede lisensavtaler. Avskrivingen kan etter skatteloven § 6-10 tredje ledd skje med like store beløp hvert år i løpet av driftsmidlets levetid.

Avskriving av tidsubegrensede immaterielle driftsmidler

Identifiserbare immaterielle driftsmidler kan også være tidsubegrensede. Eksempel på dette er oppdrettskonsesjoner, internettdomener, opphavsrett og fiskekvoter. Tidsuavgrensede immaterielle driftsmidler kan etter skatteloven § 6-10 tredje ledd som hovedregel ikke avskrives.

Skattemessig avskrivning av immateriell eiendel kan imidlertid gjennomføres hvis verdifallet er åpenbart, ifølge skatteloven § 6-10 tredje ledd. Det må i så fall sannsynliggjøres at det har åpenbart verdifall. Spørsmål om et driftsmiddel skal avskrives, og i så fall størrelsen på avskrivningen, er noe som vanligvis må vurderes for hvert år. Avskrivningsbeløp er vanligvis differansen mellom eiendelens inngangsverdi og eiendelens omsetningsverdi ved årets utgang etter en konkret vurdering.

Kostnadsføring av vedlikehold

Utgifter til vedlikehold av eiendeler eller verdier skal kostnadsføres når de påløper. Dette gjelder blant annet utgifter et selskap har for å opprettholde ytelse og konkurransekraft. Det kan gjelde prosess- og produktforbedring, og organisasjons- og markedsutvikling. Men det kan være vanskelig å skille mellom hva som er vesentlige nyvinninger og hva som er videreutvikling for å opprettholde konkurransekraft.

Regnskapsloven og immaterielle eiendeler

NRS (Norsk RegnskapsStiftelse) skriver at utgangspunktet for regnskapsføring av immaterielle eiendeler er de generelle vurderingsreglene for anleggsmidler i regnskapsloven § 5-3. Norsk RegnskapsStiftelse skriver på sine nettsider at de har som formål å utarbeide og utgi regnskapsstandarder, fortolke prinsipielle spørsmål og være aktiv kunnskapsformidler om nasjonale og internasjonale standarder innen regnskap og bokføring. Det står åtte organisasjoner bak stiftelsen, blant annet Den norske Revisorforening, Regnskap Norge og NHO.

Saken ble opprinnelig publisert på Firmanytt.

På tide å bytte ut hjemmelagede fakturaer og bæreposer med kvitteringer?
Opplev hvor mye enklere det kan gjøres med Conta.

Abonner på Conta nyhetsbrev

Abonner på nyhetsbrevet fra Conta og hold deg oppdatert på nye funksjoner, samt nyttige tips og triks.