Faktura som dokumentasjon på andre inntekter

Adsense-inntekter

Kan norske fakturaer brukes for å dokumentere inntekt fra utlandet? Og hvordan unngå problemer med påtvungne fakturasystemer som ikke er gyldige etter norsk lov?

Problemstillinger som dette blir stadig mer aktuelle siden flere og flere virksomheter drives på internett og får innbetalinger fra hvor som helst i verden. Vi viser deg hvordan du kan bruke Conta Faktura til å «bokføre» spesielle inntektstyper.

Husk at det er både lovlig og mulig å føre disse inntektene på vanlig måte i regnskapet, men da får du ikke korrekt omsetningstall i rapportene i Conta Faktura. Metoden vi omtaler her er anbefalt av mange regnskapsførere, men den er altså valgfri. Sjekk med regnskapsføreren din hvis du er i tvil.

Annonseinntekter på web

 

Ola, webmaster

Ola eier 12 nettsteder. Han legger ut banner- og tekstannonser fra diverse utenlandske annonsebyråer, tilsvarende f.eks. Google Adsense (bildet). Det kommer månedlige utbetalinger basert på antall klikk annonsene får.

Pengene utbetales ofte i andre valutaer, og kommer inn på kontoen hans som NOK.

I slike tilfeller kan Ola opprette en norsk faktura som stemmer overens med summen som kommer inn på kontoen. På den måten går inntekten inn som en del av omsetningen hans i Conta Faktura og i regnskapet hans. Han fører opp annonsebyrået som kunde på fakturaen. Metoden gjør at:

  • MVA-oppgaven fylles ut med riktige tall i Conta Faktura
  • Nøkkeltallrapporten stemmer med virkeligheten
  • Ola slipper å bokføre bilaget i regnskapet (enklere å lage en faktura)
  • Evt. valutasvingninger ivaretas innenfor 30-dagersregelen (se lenger nede)

Ola trenger ikke å sende disse fakturaene til «kundene». De er til intern bruk. Han legger ved kvitteringene fra byråene som vedlegg til fakturaen. Det gjør han ved å sende fakturaen til deg selv på det innebygde e-postsystemet i Conta Faktura.

Oppdrag med fakturering i eksterne systemer

 

Helga, oversetter

Helga jobber mest for et stort, internasjonalt oversetterbyrå som krever at hun må fakturere dem fra deres eget nettbaserte system. Dette er et system som er utviklet spesielt for dette formålet, og fakturaene hun lager der er ikke holdbare etter norske lovkrav.

I tillegg gjør pålegget fra denne ene oppdragsgiveren at hun har problemer med å bruke Conta Faktura når hun en gang i blant skal fakturere andre kunder, fordi nummerserien i Conta Faktura naturligvis ikke tar hensyn til nummereringen i det utenlandske systemet. Gjennom året blir derfor nummereringen feil, og hun lurer på hvordan hun skal dokumentere det hele overfor skatteetaten. Pengene utbetales i EUR eller USD og kommer inn på kontoen i NOK.

Helga kan i likhet med Ola opprette norske fakturaer som korresponderer med utbetalingene fra oversetterbyråets system. Dette sikrer at inntektene blir ført med norsk dokumentasjon, og at nummerrekka i fakturasystemet ikke blir brutt opp. Fakturaene fra oppdragsgiverens system legger hun ved som vedlegg i Conta Faktura.

Metoden fungerer også for foretak som finner oppdrag på f.eks. oDesk eller Elance og dermed bruker disse systemenes innebygde betalings- og fakturasystem.

Kan slippe valutaproblematikk

Regelen er at man bokfører inntekt når den er opptjent (levert), med valutakursen på det gitte tidspunktet. Og så bokfører du innbetalingen senere, med en annen valutakurs. Dette krever en noe komplisert bokføring av valutaeffekt (gevinst eller tap).

Med Ola og Helgas metode kan du slippe enklere fra det. Det er lovlig å fakturere inntil 30 dager fra tjenesten er levert, og selv om det egentlig er valutakursen på leveringstidspunktet som skal brukes, er også kursen på fakturadato akseptert. Hvis du lager en faktura i Conta Faktura når du får innbetalingen fra utlandet, f.eks tre uker etter at tjenesten ble levert, så slipper du altså å tenke på valutakursen. Da lager du bare en norsk faktura på hele summen som ble innbetalt til firmakontoen din, og markerer den som betalt med det samme.

Hvis det går mer enn en måned fra du leverer til du mottar pengene, fakturerer du prisen i NOK på leveringsdagen. Deretter fører du valutagevinsten eller -tapet som en egen post i regnskapet, basert på hvor stor sum som faktisk kommer inn på firmakontoen til slutt.

Merk at fakturaer til utenlandske kunder ikke skal tillegges MVA*. I de fleste tilfeller skal du velge “Fritatt” fra nedtrekksmenyen i fakturaredigereren hvis varen/tjenesten er MVA-pliktig i Norge. “Unntatt” skal bare brukes hvis det du selger ikke er MVA-pliktig i Norge.

*) Etter MVA-loven skal tjenester som er levert på norsk territorium ha merverdiavgift, selv om kunden er i utlandet. Dermed kan det diskuteres om en webmasters publisering av annonser for utenlandske byråer på et .no-domene egentlig er en MVA-pliktig tjeneste. Sannsynligvis er den det. Men så lenge aktørene i utlandet ikke betaler ut norsk MVA automatisk, er det ikke noe mer å gjøre med dette før staten evt. tvinger aktørene til å betale ut norsk MVA tilsvarende reglene som er blitt innført for utenlandske nettbutikker som selger til privatkunder. Disse butikkene er nå forpliktet til å kreve inn og rapportere norsk MVA for å kunne selge til norske kunder.

Tilbakemelding

NB: Ikke bruk dette skjemaet ved spørsmål til brukerstøtte. Bruk kontaktskjemaet i stedet.