Gratis webinarer fra Conta - Lær om regnskap, skatt og mye mer!

Budsjettmal: Hvordan sette opp et budsjett?

Et budsjett kan være nyttig i mange sammenhenger. Både for bedriften din og for deg som privatperson. Vi går gjennom det viktigste å tenke på når du setter opp budsjett. 

Dame som lager budsjett på PCen sin.
Marte Vasbotten
Marte Vasbotten

Et budsjett kan være nyttig i mange sammenhenger. Både for bedriften din og for deg som privatperson. Vi går gjennom det viktigste å tenke på når du setter opp budsjett. 

Kort forklart er et budsjett en plan som viser økonomiske forventninger over en viss periode eller for et prosjekt. Budsjett kan bli brukt på alle nivåer og av alle som vil ha en oversikt økonomien til bedriften sin eller privat.

Et regnskap er derimot der du bokfører alle inntekter og kostnader, det vil si dokumentasjon på det du har brukt penger på og hvordan du har fått inntekt til bedriften.

Trenger du et regnskapsprogram til bedriften din? Conta sitt regnskapsprogram lar deg føre regnskapet selv, sende fakturaer og har en smart kvitteringsapp.
Prøv Conta gratis i 30 dager.

Er du privatperson, kan du for eksempel lage et matbudsjett som viser hvor mye du kan bruke på mat hver uke, og gjerne en oversikt over hva du trenger. Vi finner også budsjett på nasjonalt nivå, med statsbudsjett som viser fordeling av penger til alle sektorer i Norge. 

Før du starter en bedrift er det ofte lurt med et oppstartsbudsjett, for å se hvilke utgifter du vil få og hva slags kapital det krever. Når du er i gang med driften, kan du ha et driftsbudsjett, også kalt resultatbudsjett, som vil vise hva du forventer å få i inntekter og kostnader for en periode.

Budsjettet vil hjelpe deg å ha kontroll over forbruket og inntektene. Det vil fortelle om bedriften vil kunne tjene penger eller ikke.  

Budsjett kan settes opp for en uke, måned, kvartal, kalenderår eller perioder på flere år. Alt etter som hva slags formål du har for budsjettet ditt. 


Hva må være med i et budsjett? 

Det er vanskelig å ha med en konkret og overordnet mal på akkurat hvordan du setter opp et budsjett. Et budsjett er en økonomisk plan, og du kan ha uendelig mange forskjellig budsjett i et firma eller privat. 

De aller fleste budsjett har en tidsavgrensning på en eller annen måte. Om det er knyttet opp mot et prosjekt eller faktiske datoer. Utenom det, kan den økonomiske planen for ulike avdelinger og prosjekter variere veldig. 

Du har blant annet oppstartsbudsjett hvor du estimerer hva det vil koste å starte en bedrift, og hva det krever av deg i startkapital. Du har resultatbudsjett og likviditetsbudsjett som alle firmaer bør ha. Skal bedriften din investere, kan du sette opp et investeringsbudsjett. Sånn kan du fortsette på mange ulike områder. 

Før vi tar en nærmere titt på noen av de vanligste budsjettene, skal vi avklare noen ord og uttrykk som er relevante når vi snakker om budsjett. 


Nyttige begrepsforklaringer innenfor budsjett

Du har kanskje hørt om inntekt og innbetalinger eller kostnader og utbetalinger når det er snakk om budsjett? Hva er i grunn forskjellen? La oss redegjøre for det.

Inntekt
Inntekt er inntjening av penger fra salg av varer og tjenester, eller gevinst fra aksjer og renter fra bankinnskudd. Har du for eksempel solgt en vare og sendt en faktura til kunden din, vil inntekten være fra den datoen du sendte fakturaen og innbetalingen vil være når kunden betaler fakturaen.

Innbetaling

Innbetaling er penger og kapital som blir satt inn til et firma. Dette kan være at en kunde betaler en faktura, at du setter inn mer kapital i bedriften din eller får en innbetaling fra banken. Innbetaling er en felles betegnelse på penger som blir mottatt til en bedrift eller privatperson.

Utbetaling
Utbetaling er penger som går ut av konto eller kasse for å utbetale for eksempel lønn og pensjon eller å betale penger til leverandør for tjeneste eller varer.

Kostnad
En kostnad kan forklares som forbruk av ressurser målt i penger. I dagligtalen blandes ofte utgift, utbetaling og kostnad. Regnskapsmessig er det stor forskjell. En utgift er en betalingsforpliktelse som må betales, deretter må du betale den. Regnskapsmessig regnes det som en kostnad i det du forbruker varen eller tjenesten.

Det vil si, bestiller du en pizza har du en utgift du må betale. Når du spiser pizzaen finner altså kostnaden sted. 


Dette budsjettet bør du lage før du starter bedrift: oppstartsbudsjett


I oppstartsperioden er ofte utgiftene større enn inntektene, og det er ikke ukjent at det kan ta lenger tid enn planlagt å få gjennomført det første salget. Det kan være lurt å få en oversikt over hva du trenger, når du trenger det og hva det vil koste.

Et oppstartsbudsjett viser hvor mye penger du må regne med å bruke i oppstarten av bedriften, og vil da vise hva du har i kapitalbehov. Kapitalbehov betyr hvor mye penger du trenger å ha for hånden når du starter opp et firma. Vær sikker på at det du legger inn vil være nok penger til å finansiere den første driftsperioden. 

Hvilke poster du skal ha med i et oppstartsbudsjett, vil variere ut fra hva du skal drive med. Du må kartlegge hva du trenger før du kan begynne å levere det du skal selge til kundene dine. Da kan det være lurt å prate med andre i samme bransje og forhøre seg litt på hva slags oppstartskostnader de hadde. 

Skal du til å starte opp en bedrift? Det kan være lurt å sette opp et oppstartsbudsjett og en forretningsplan før du starter i gang. Les mer om forretningsplan her.

Eksempler på poster som ofte er i et oppstartsbudsjett:

  • Lokale: Husleie eller kjøp, oppusning frem mot oppstart.
  • Inventar: Trenger lokalet inventar?
  • Transportmiddel: Trenger bedriften din en bil?
  • Kontorutstyr: Kontorrekvisita, PC, telefon.
  • Produksjonsutstyr: Nødvendig utstyr for produksjon.
  • Varelager: Må du ha et varelager på plass før du starter?
  • Verktøy: Nødvendig verktøy for å utføre oppdrag.
  • Markedsføring: Logo, nettside, domene, facebook. 

Når du har et oppstartsbudsjett på plass kan du starte opp bedriften din. Les mer om hvilke type selskapsformer du kan velge mellom når du skal starte bedrift. 

Skal du starte bedrift? Start enkeltpersonforetak eller start aksjeselskapraskt og enkelt. Å sende inn informasjon tar få minutter og du får gratis hjelp til selve registreringen.

Disse budsjettene bør bedriften din ha: likviditetsbudsjett og resultatbudsjett

Det finnes mange budsjetter du kan lage, men prioriter å lage et resultatbudsjett og et likviditetsbudsjett. Et resultatbudsjett viser de planlagte inntektene og kostnadene, mens et likviditetsbudsjett viser estimerte innbetalinger og utbetalinger. 

I et resultatbudsjett setter du opp kostnader mot inntekter. Dette budsjettet vil gi deg en idé om hvor mye du skal betale i skatt og om du tjener penger på bedriften din. Resultatbudsjettet viser om du vil gå med overskudd eller underskudd i en periode. Denne type budsjett blir ofte brukt for kalenderår, men det er også mulig å sette det opp for kortere perioder.

Resultat = inntekter – kostnader

I et likviditetsbudsjett vil du se om du har penger til å dekke kostnadene som dukker opp underveis og er den enkleste måten å finne ut på om bedriften din har nok penger til å betale regningene hver måned. Likviditetsbudsjett viser en oversikt over planlagte innbetalinger og utbetalinger i en fremtidig periode. Den viser altså likviditeten og betalingsevnen bedriften din har.

Likviditetsreserver = estimerte innbetalinger – estimerte utbetalinger

Les mer om likviditetsbudsjett og resultatbudsjett, og se hvordan du setter de opp. 

Kan jeg endre på et budsjett etter det er satt opp? 

Et budsjett kan alltids endres på underveis, og noen ganger er det nødvendig. Kanskje det dukker opp noe uventet som gjør at inntektene som kommer inn i bedriften er mye lavere enn du har budsjettert med. Eller kanskje du får inn mye mer penger enn du trodde i forkant.

Et budsjett skal være en plan å forholde seg til, og det er dermed lurt å justere hvis det trengs underveis. På den måten vil du få et mer korrekt budsjett og det vil bli enklere å ha kontroll på økonomien. 

Det vil bli enklere å budsjettere riktig etter å ha drevet bedrift i noen år. Kanskje inntekten har stabilisert seg og du har mest sannsynlig blitt noen erfaringer rikere.

Husk å alltid ha en buffer i budsjettet hvis noe skulle skje. Må du endre budsjettet underveis er det bedre å ha litt ekstra som kan dekke uventede kostnader, enn at du enten må låne inn mer kapital eller kutte ned på en annen planlagt kostnad. 

Budsjett og oversikt kan gi bedre likviditet

Når du har en god oversikt over økonomien din er det også lettere å få bedre likviditet. Dette er fordi du kan planlegge slik at du ikke bruker penger over evne. Både resultatbudsjett og likviditetsbudsjett vil derfor være med på å gi deg bedre likviditet. 

Å ha god likviditet er viktig for at bedriften får betalt alle regninger og dekket utgiftene sine. Har du god likviditet, kan det også være lettere for andre å investere i bedriften din eller kjøpe tjenester eller produkter av deg, fordi de ser at bedriften kommer til å klare seg i fremtiden. 

LES OGSÅ:
Slik får bedriften din bedre likviditet.
Tips til god likviditet.

Det er ikke alltid det hjelper å ha god oversikt og budsjett for å oppnå god likviditet. Noen ganger kan det være forsinkelser i et prosjekt, eller kanskje du trenger raskt betalt. Da kan du prøve fakturasalg. Du kan selge fakturaen til kunden din til en ekstern part, mot en liten avgift. Slik får du penger raskt på konto. 

Med Superraskt oppgjør kan du selge fakturaene dine i Conta. Vår partner BraBank kjøper fakturaen din mot en liten avgift, og du slipper å bekymre deg for betaling fra kunden. Les mer om Superraskt oppgjør.

Planlegg bedriften og økonomien

Budsjettet er en plan for økonomien til bedriften med inntekter og kostnader.  Budsjettet ditt avhenger av hvilke kostnader du har og hvor mye du får inn for tjenestene eller produktene du selger. 

Du kan planlegge målene til bedriften og hvordan du skal tjene penger i en forretningsplan. Planen skal gi deg oversikt over hva bedriften skal gjøre. Det er en slags styringsplan som forklarer hvordan planene dine skal gjennomføres, hvordan du skal få finansiering, hva du skal bruke penger på, hvordan du skal drive bedriften din og hvem som er involvert i driften. 

Les mer om hvordan du kan lage en forretningsplan for aksjeselskapet ditt

Budsjett og regnskap – hvordan henger det sammen? 

Driver du en bedrift, vil ikke begrepene budsjett og regnskap være fjernt for deg. Mest sannsynlig burde du lage og føre begge deler. Det er ikke pålagt at du har et budsjett for bedriften din, men tjener du over 50 000 kroner i løpet av et år må du føre regnskap. 

Budsjettet er den planen du setter opp i forkant av hva du forventer å ha av inntekter og kostnader, mens regnskap er der du fører inn de faktiske inntektene og utgiftene du har hatt. Budsjettet er derfor en plan, mens regnskapet er beviset.

Tallene du fører inn i regnskapet kan brukes som grunnlag når du skal sette opp eller endre et budsjett. Det er de reelle tallene du har å forholde deg til. 

Er det store avvik mellom budsjett og regnskap burde du ta en gjennomgang av prioriteringer, mål, inntekter og kostnader. Da kan det tenkes du enten bør justere budsjettet, eller at du bruker mer penger enn du egentlig har råd til å gjøre.

Trenger du et regnskapsprogram? I Conta kan du både føre regnskap ditt og sende fakturaer helt på egenhånd. Prøv gratis i 30 dager.

Få oversikt over inntekter og kostnader

Noe av det første du må gjøre når du skal sette opp et budsjett er å få en oversikt over hva du trenger til bedriften din,hvilke kostnader det har og hvordan og hva du vil få i inntekt. I oppstartsfasen til en bedrift vil du kanskje ha lavere inntekt og høyere kostnader. 

Da bør du også ha en plan for hvordan du skal betale ned de ekstra kostnadene du har på utgifter denne måneden. Hvis ikke er det fort gjort at det kan gå litt over stokk og stein. 

Det kan være vanskelig å ha fullstendig oversikt over inntekter i oppstarten av en bedrift eller når du er i vekst. Dette er fordi hver måned kan være forskjellig. Har du en stabil inntekt i bedriften din vil det være lettere å sette opp budsjett.

Det kan være lurt å ha et budsjett som tar høyde for enten lavere inntekter eller uventede kostnader. Er budsjettet lagt opp til at du skal bruke opp alt du tjener, må du være forberedt på at du kan gå i underskudd den måneden og ha en plan for hvordan du da skal få betalt ut regninger, lønn og lignende. Derfor er det også viktig å ha kontroll på likviditeten til bedriften din, da kan du fortsatt ha penger til å betale for slik selv om bedriften ikke har tjent penger i en periode. 

Budsjett for meg som privatperson 

Å sette opp et budsjett privat fungerer i bunn og grunn på lik linje som ved en bedrift, men mest sannsynlig har du færre faktorer å ta hensyn til. For eksempel å måtte nå salgsmål eller oppnå en viss inntekt.

Hvis du setter opp et husholdningsbudsjett så har du kanskje en fast sum i måneden å bruke. Deretter fordeler du det på det du tenker å kjøpe etter en periode på en uke, en måned eller det som passer best for deg. Poenget med et budsjett er ikke å lage det mest mulig avansert. 

Et budsjett skal være en plan for inntekt og kostnader slik at du har en oversikt i forkant før du bruker pengene. Oppsettet på et budsjett privat kan derfor være veldig enkelt.

Du kan også ha flere budsjett for pengene dine. Si du tjener 25 000 kroner etter skatt i måneden. Da kan du sette opp i et budsjett at du ønsker å bruke 15 000 kroner på å betale ned ting som huslån eller husleie, bil og andre faste utgifter. Du kan sette opp 5000 kroner til mat og de resterende 5000 til en buffer eller sparing. Dette er en enkel form for budsjettering, men gir deg oversikt over pengene dine. 

Selv om det ikke er noe overordnet mal for hvordan du setter opp et budsjett, trenger det ikke være komplisert. Enkelt forklart skal du sette opp en oversikt over penger du forventer skal inn og ut av konto over en viss periode, og helst med en liten buffer for uventede kostnader. Da er du på god vei til å få bedre oversikt over økonomien til bedriften din eller privat. 

        Array
(
    [0] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 158
            [name] => Drive firma
            [slug] => drive-firma
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 158
            [taxonomy] => category
            [description] => 
            [parent] => 151
            [count] => 8
            [filter] => raw
        )

)
Array
(
    [0] => WP_Post Object
        (
            [ID] => 51149
            [post_author] => 74
            [post_date] => 2020-09-30 07:45:16
            [post_date_gmt] => 2020-09-30 06:45:16
            [post_content] => 

Alle aksjeselskap er pliktig til å ha minst én generalforsamling i året. Vi går nærmere inn på hvordan en generalforsamling skal avholdes.

Hva er en generalforsamling? En generalforsamling utgjør den øverste myndigheten i et selskap og det er her utbytte og årsregnskap godkjennes og vedtekter blir innført.

Det er selskapet sine aksjonærer som møtes på forsamlingen og det er de som har stemmerett på møtet. Aksjonærer er alle som eier aksjer i selskapet. 

Trenger selskapet ditt hjelp med årsregnskap eller regnskapet? Conta har regnskapspartnere over hele landet klare til å hjelpe.

Hvor ofte skal en generalforsamling holdes? 

Alle aksjeselskap skal ha generalforsamling minst en gang i året. Generalforsamlingen må avholdes innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår. Det vil si at fristen for å holde generalforsamling er 30. juni. Dette regnes som den ordinære generalforsamlingen, alle generalforsamlinger uten om dette betegnes som ekstraordinære. 

Hva avgjøres på en generalforsamling? 

På en ordinær generalforsamling skal aksjonærene blant annet godkjenne årsregnskapet, årsberetning og utdeling av utbytte. Det er også her man bestemmer andre vedtekter i selskapet. 

Er det behov for en ekstraordinær generalforsamling kan styret kalle inn til det. I tillegg sier aksjeloven at revisor og aksjonærer også kan kreve at styret sender innkallelse til ekstraordinær generalforsamling. Det er aksjeloven som regulerer hvordan disse forsamlingene skal gjennomføres og hvilke saker som skal behandles.

Hvor skal generalforsamlingen avholdes? 

I utgangspunktet skal generalforsamlingen møtes i kommunen der bedriften holder til og avholdes på eget forretningskontor, med mindre det står noe annet i vedtektene til selskapet. Oppstår det en krise av noe slag, kan det vurderes om forsamlingen skal møtes et annet sted. 

Selv om det er ønskelig at det skal være fysisk oppmøte, er det også muligheter for å kalle inn til en digital generalforsamling. Da må alle deltakere bekrefte at det er greit at møtet avholdes digitalt. 

Hva er en generalforsamlingsprotokoll? 

En generalforsamlingsprotokoll er et dokument som viser hva som har blitt diskutert og bestemt under er en generalforsamling. Uansett om generalforsamlingen blir avholdt med fysisk oppmøte eller digitalt, skal det skrives en protokoll. 

Protokollen er en viktig dokumentasjon av selskapets situasjon og disposisjoner. Den skal også oppfylle en rekke formelle krav til innhold og signering.

Protokollen trenger ikke være avansert eller lang, så lenge den inneholder
følgende: 

Protokollen skal også signeres av møteleder og minst én annen person valgt av de som var til stede. Etter møtet skal den signerte protokollen sendes til alle aksjeeiere i selskapet. 

Regnskapet legger grunnlaget for generalforsamlingen. I Conta får du alle rapporter du trenger til for eksempel årsregnskapet. Ikke Contakunde ennå? Prøv regnskapsprogrammet gratis i 30 dager.

[post_title] => Hvordan avholde generalforsamling? [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => hvordan-avholde-generalforsamling [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2020-09-30 07:59:11 [post_modified_gmt] => 2020-09-30 06:59:11 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=51149 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [1] => WP_Post Object ( [ID] => 49609 [post_author] => 76 [post_date] => 2020-04-07 13:42:24 [post_date_gmt] => 2020-04-07 12:42:24 [post_content] =>

For å holde kontroll på økonomien og likviditeten til bedriften din, er det viktig å sette opp noen gode budsjett. Du bør derfor ha både et resultatbudsjett og et likviditetsbudsjett.

Noe av det viktigste du kan gjøre for bedriften din er å sette opp budsjett. Budsjetter er gode styringsverktøy, og viser deg hvor det kniper. På den måten vet du når og hvor du bør ta grep for å holde bedriften din i gang, og hvor du går i overskudd og kan gjøre investeringer som får bedriften til å vokse. 

I denne artikkelen viser vi hvordan du setter opp de viktigste budsjettene.

Spar penger på regnskapsføring og fakturering med en komplett løsning fra Conta. Du kan prøve det gratis i 30 dager.

Begynn med likviditetsbudsjett og resultatbudsjett

Prioriter å lage et resultatbudsjett, også kalt driftsbudsjett, og et likviditetsbudsjett. Mens du i et resultatbudsjett vil se de endelige resultatene etter en periode, vil du i et likviditetsbudsjett kunne se om du vil ha penger til å dekke kostnader etter hvert som de dukker opp. Har du kontroll på både resultat og likviditet, har du et godt grunnlag for å holde bedriften din på beina i lang tid. 

Et godt regnskap er et godt utgangspunkt for et oversiktlig og nøyaktig budsjett. Hvis du har drevet en stund, kan tallene fra fjoråret være et bra sted å starte. Er bedriften din derimot fersk, kan du lage budsjetter ut fra hva det koster å produsere varene eller tjenestene dine, anslåtte kostnader på ting og tjenester du selv trenger og hvilken pris du skal ta. Skal du ta timepris? Regn den ut med timepriskalkulatoren

Med Conta sitt regnskapsprogram trenger du ikke å være regnskapsfører for å føre regnskapet selv. I tillegg til enkel regnskapsføring, får du med smarte rapporter som hjelper deg når du skal lage budsjetter. Prøv det gratis i 30 dager

Det lønner seg å være realistisk når du setter opp et budsjett. Hvis budsjettene skal hjelpe deg å styre firmaet ditt i riktig retning, kan de ikke være basert på håp og drømmer. Ved å budsjettere med høyere kostnader og lavere inntekter enn du forventer, er sjansen for å unngå uhyggelige overraskelser mye større. 

Hvis du ikke har tid eller mulighet til å sette opp budsjettene selv, kan en regnskapsfører som regel hjelpe deg med det. Du bør likevel sette opp noen mål for bedriften din og gå gjennom mulige kostnader som regnskapsføreren din ikke finner i regnskapet, som planlagte kjøp eller andre inntekter og utgifter som du ikke hadde forrige år. 

Hva er et resultatbudsjett?

Når du setter opp et resultatbudsjett, setter du utgifter opp mot inntekter. I resultatet finner du både ut om du tjener penger på driften din og du får en idé om hvor mye du bør betale i skatt. Resultatet viser om du kommer til å gå med overskudd eller underskudd i en gitt periode og blir en måling av verdiskapningen til bedriften din.

Det er mest vanlig å sette opp et resultatbudsjett for et kalenderår, men du kan også sette opp et budsjett for kortere perioder. 

Sett opp et resultatbudsjett etter hva som er vesentlig for din bedrift. Hvis du driver et enkeltpersonforetak ved siden av en annen jobb er det kanskje ikke nødvendig med et stort og omfattende budsjett.

Aksjeselskaper har ofte ansatte og flere inntektsposter og kostnadsposter, og kan derfor trenge et mer utfyllende og detaljert budsjett. I aksjelovens § 6-12 står det at det er styret i aksjeselskapet som skal fastsette planer og budsjetter for selskapet. Utover det finnes det ingen lovbestemte regler for budsjetter. 

Det er lurt å starte med å lage et resultatbudsjett fordi tallene derfra kan brukes til å sette opp et likviditetsbudsjett senere. Det kan også være en god idé å plassere budsjettene ved siden av hverandre for å få best mulig oversikt. 

Slik setter du opp et resultatbudsjett

Du finner resultatet ditt slik:

Resultat = inntekter - kostnader

Under inntekter lister du alt du forventer å tjene av penger i den gitte perioden, og under kostnader lister du alt du forventer å kjøpe. Vær oppmerksom på at inntekter og kostnader i et resultatbudsjett skal listes under den måneden de blir fakturert, ikke måneden de blir betalt. Hvis du kjøper en ny skriver til bedriften i januar, men ikke betaler fakturaen før i februar, skal kostnaden for skriveren likevel føres i januar. 

Du kan enkelt sette opp et resultatbudsjett i et regneark og legge inn dine egne poster. 

I eksempelet under har vi tatt utgangspunkt i et lite enkeltpersonforetak med én ansatt som jobber deltid. Slik kan et resultatbudsjett for seks måneder se ut:

“Kontantsalg” viser hva du forventer å få inn av kontanter, mens “kredittsalg” viser hva du forventer å fakturere for med betalingsfrist på 15 og 30 dager. “Sum inntekt” viser hva du forventer å få av total inntekt hver måned. 

Under “Kostnader” kan du fylle inn relevante punkter for ditt firma. Vanlige punkter kan være varekostnader (hva det koster å kjøpe og produsere varer du trenger til bedriften din), lønn, arbeidsgiveravgift og feriepenger. Hvis du i tillegg leier lokale eller har andre større, faste kostnader, bør du sette opp det også. Små kostnader som mobilabonnement og lignende kan gå under “Andre kostnader”. 

Varer kjøpes også gjerne på kreditt, altså med faktura som betalingsmetode, og betales ofte i måneden etter du har kjøpt varen. Du skal likevel føre varekostnader i den måneden kjøpet ble gjort.

Feriepenger og arbeidsgiveravgift betales bare noen ganger i året, men fordi det er en kostnad bedriften har hver måned skal det likevel være fordelt på hver måned i resultatbudsjettet. 

Forskuddsskatt er en forskuddsbetaling for skatt til året etter og skal derfor ikke vise i resultatbudsjettet. Grunnen til at det likevel kan være greit å ha en kolonne for forskuddsskatt, er at forskuddsskatten skal føres i likviditetsbudsjettet. Når de samme kolonnene går igjen i begge budsjettene, kan du enkelt lage et likviditetsbudsjett med de samme postene ved siden av resultatbudsjettet ditt. 

“Resultat” viser inntekt minus kostnad, uavhengig av om du har mottatt betaling fra kunder eller betalt leverandører. “Sum resultat” viser det totale resultatet ved slutten av budsjettperioden. Her ser vi at enkeltpersonforetaket vil sitte igjen med et overskudd på 18 400 kroner når juni er over.

Hva er et likviditetsbudsjett?

Den enkleste måten å finne ut om bedriften din har nok penger til å betale regninger hver måned, er ved å sette opp et likviditetsbudsjett. 

Likviditetsbudsjettet viser en oversikt over planlagte innbetalinger og utbetalinger i en fremtidig periode, og brukes til å se hvor mye penger du kommer til å ha sammenlignet med hva du skal betale. Det viser altså likviditeten og betalingsevnen til bedriften din

Du kan sette opp likviditetsbudsjett for en så lang eller kort periode du ønsker, det avhenger av hvilke planer du har for bedriften din. Ønsker du for eksempel å investere i nytt utstyr til bedriften din i løpet av de neste tre månedene, kan du sette opp et budsjett for å finne ut når du har råd til å kjøpe noe nytt. Det kan også være lurt å sette opp et likviditetsbudsjett for det første året du driver firmaet ditt. På den måten kan du enkelt finne ut om du vil klare deg med de forventede midlene og inntektene, eller om du bør finne flere måter å tjene penger på. 

Les også: 6 ½ tips til god likviditet

Fordelen med et likviditetsbudsjett er at du lett kan se hvilke perioder du vil ha god råd og hvilke perioder du kanskje vil ha for lite penger. Når du har oversikt over det, kan du også planlegge utgiftene dine bedre og flytte større kjøp til perioder med bedre likviditet.

Hvis du oppdager at du trenger flere midler, kan factoring og fakturasalg være aktuelt. Et factoringselskap tar over ansvaret med å kreve inn penger fra kundene dine og betaler deg en del av beløpet for hver faktura du sender ut. Du kan også selge fakturaen din. Ved fakturasalg velger du selv om du vil selge fakturaen fra gang til gang, i motsetning til factoring der du har en fast avtale. 

Når du bruker Conta kan du selge fakturaen din med Superraskt oppgjør og få betalt innen én virkedag.

Banker kan også ønske å se et likviditetsbudsjett hvis du skal ta opp lån hos dem eller søke om kassekreditt. Kan du vise til god likviditet, er sjansene dine for å få lån og kassekreditt større. 

Slik setter du opp et likviditetsbudsjett

Et likviditetsbudsjett settes opp på denne måten: 

Likviditetsreserver = estimerte innbetalinger - estimerte utbetalinger

Mens resultatbudsjettet viser de planlagte inntektene og kostnadene, viser likviditetsbudsjettet estimerte innbetalinger og estimerte utbetalinger – altså når pengene faktisk går inn og ut av konto. Det gjør det enklere å se hvilke perioder du har god råd og hvilke perioder du bør kutte utgifter. 

Vi tar utgangspunkt i resultatbudsjettet til det lille enkeltpersonforetaket i tidligere eksempel når vi lager likviditetsbudsjettet: 

Punktene kontantsalg og lønn er ofte de samme i et resultatbudsjett og et likviditetsbudsjett. Det er fordi det er inntekter og kostnader som går inn og ut av konto i samme måned. 

Kredittsalgene og varekostnadene i likviditetsbudsjettet viser når du faktisk får betalingene på konto eller betaler for et kjøp. Når du fakturerer for en jobb i slutten av april med 15 dagers betalingsfrist, vil du ikke få disse pengene på konto før i mai. Det samme gjelder hvis du får faktura for et kjøpt; da vil du vanligvis ikke betale før i neste måned. Omtrent halvparten av innbetalingene og utbetalingene for april må derfor føres på mai for at du skal få et realistisk bilde av kontantstrømmen til bedriften din. 

I likviditetsbudsjettet fører du også arbeidsgiveravgiften, feriepengene og forskuddsskatten under de månedene du forventer å betale det. 

“Likviditetsreserve” viser hvor mye penger du mangler eller har til overs hver måned. Dette punktet er greit å følge med på for å se hvor du bør prøve å flytte utgifter eller finne nye finansieringsmetoder. I mai er det mange utbetalinger fordi både arbeidsgiveravgift, feriepenger og forskuddsskatten skal betales. Siden disse utbetalingene har faste frister og ikke kan flyttes til en annen måned, bør du kanskje vurdere å kutte varekostnader i juni eller ta på deg flere oppdrag i månedene før for å forbedre likviditetsreserven din i juni. 

“På konto i starten” viser hva du forventer å ha på konto i starten av måneden, og “På konto i slutten” viser hva du forventer å ha på konto i slutten av måneden. I dette tilfellet vil enkeltpersonforetaket gå tom for penger i løpet av mai og mangle 6 400 kroner for å dekke alle utbetalingene fra januar til juni, selv om resultatbudsjettet viste 18 400 kroner i overskudd. 

Noe av grunnen til at likviditetsbudsjettet viser at du har for lite penger selv om du går i overskudd i resultatbudsjettet, kan være at forskuddsskatt ikke er tatt med i resultatbudsjettet. Det kan også være at inntektene du budsjetterte for i juni ikke kommer på konto før i juli. Derfor er det lurt å lage et likviditetsbudsjett i tillegg til resultatbudsjettet for å få full oversikt over økonomien til selskapet. 

En annen måte å finne ut om bedriften din har god likviditet, er å finne likviditetsgraden. Slik regner du ut likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2

Conta har over 100 regnskapspartnere som kan hjelpe deg med å føre regnskap i regnskapsprogrammet eller sette opp budsjettene du trenger. Finn en regnskapsfører i dag.

[post_title] => Slik setter du opp et likviditetsbudsjett og resultatbudsjett for bedriften din [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => disse-budsjettene-bor-du-sette-opp-for-bedriften-din [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/alt-om-likviditet/ https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-er-factoring/ https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-er-kassekreditt/ [post_modified] => 2020-10-16 14:28:42 [post_modified_gmt] => 2020-10-16 13:28:42 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=49609 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [2] => WP_Post Object ( [ID] => 49464 [post_author] => 69 [post_date] => 2020-02-26 13:36:15 [post_date_gmt] => 2020-02-26 12:36:15 [post_content] =>

Kassekreditt er en avtale med banken din om at du kan låne opp til et visst beløp på bankkontoen. Det er en løsning for å forbedre likviditeten til bedriften din.

Kassekreditt, også kalt kassakreditt eller bankkreditt, minner gjerne om det å ha et kredittkort. Når du har en avtale om kassekreditt med banken kan du overdra driftskontoen din med et visst beløp.

Kassekreditt er et alternativ til vanlig lån, og en god løsning for å bedre likviditeten til bedriften i korte perioder. 

Kreditt gir bedriften din stabilitet, enten du venter på betalinger fra kunder eller har en periode med få oppdrag. Du står fritt til å velge hva pengene går til og hvor mye du bruker innenfor grensen som er satt.

Banken tar ofte betalt i form av renter på pengene du låner, og en liten prosentandel av hele lånesummen du kan ta ut.

LES OGSÅ: Alt om likviditet

Hvem passer kassekreditt for?

Kassekreditt er spesielt aktuelt for bedrifter som må kjøpe inn varer eller materialer før de får betalt fra kundene. Det gjelder, for eksempel, bygg- og anleggsbedrifter, nettbutikker eller restauranter.

Men det kan være aktuelt for alle bedrifter som opplever varierende inntekter og kostnader, eller som bare har en tøff måned

Kassekreditten kan brukes til å kjøpe varer, betale ut lønn, dekke leiekostnader og så videre. Inntekten som du får inn vil etter hvert nulle ut lånet hos banken.

Hva koster det å bruke kassekreditt? 

Hva det koster vil variere fra bank til bank. Det er også avhengig av hvor mye kreditt du vil ha tilgjengelig og hva du kan stille med som sikkerhet. 

Du må vanligvis betale renter av beløpet som er lånt, i tillegg til å betale for tilgang til kreditten. Det gjøres ofte i form av en liten prosentandel av det totale lånebeløpet.

Noen ganger øker renten hvis du bruker en stor del av kreditten. Banken tar også gjerne et fast gebyr.

Banken vil kreve at du kan stille med en form for sikkerhet på lånet, slik som eiendom, varelager eller kundefordringer. Merk at hvis du stiller som privat kausjonist må du dekke lånet hvis bedriften ikke kan. Det kan gå ut over din formue, eiendom og lignende.

Som regel får du avtale om kassekreditt for ett år av gangen. Derfor regnes kassekreditt som et kortsiktig lån og føres slik i regnskapet. De fleste får avtalen fornyet, selv om du kan måtte sende inn ny søknad, og da få andre betingelser og en annen grense.

MERK: Det kan av og til være vanskelig for nyetablerte selskap å få avtale om kassekreditt. Da må du gjerne stille med mer i sikkerhet på lånet.

Det finnes flere løsninger for å bedre likviditeten

Kassekreditt kan være en god løsning hvis du har bra med inntekt, men ikke får det til å stemme med når regningene dine forfaller.

Når du velger kassekreditt sikrer du deg penger til å foreta innkjøp mens du venter på betaling. Det vil også si at du må ordne med det administrative arbeidet selv, og følge opp og sørge for at du får inn penger fra kundene dine.

Andre alternativ hvis du vil forbedre likviditeten din er

Dette er 6 ½ ting du selv kan gjøre for å forbedre likviditeten til bedriften din.

[post_title] => Hva er kassekreditt? [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => hva-er-kassekreditt [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-er-factoring/ https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/alt-om-likviditet/ [post_modified] => 2020-11-04 09:04:51 [post_modified_gmt] => 2020-11-04 08:04:51 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=49464 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) )

På tide å bytte ut hjemmelagede fakturaer og bæreposer med kvitteringer?
Opplev hvor mye enklere det kan gjøres med Conta.

Abonner på Conta nyhetsbrev

Abonner på nyhetsbrevet fra Conta og hold deg oppdatert på nye funksjoner, samt nyttige tips og triks.