Alle som sender fakturaer til bedrifter plikter å oppgi en gyldig leveringsadresse og leveringsdato på fakturaen.
Atle Hansson
Alle som sender fakturaer til bedrifter plikter å oppgi en gyldig leveringsadresse og leveringsdato på fakturaen.
I Conta Faktura er det et eget felt på fakturaen for denne informasjonen. Systemet foreslår automatisk forretningsadresse og dagens dato (hvis du ikke har spesifisert en egen leveringsadresse på kundekortet).
Det er Bokføringsforskriften § 5-1-1 som krever at informasjon om leveringen må stå på fakturaene.
Hva er vitsen?
Påbudet kom etter at Skatteetaten oppdaget at flere og flere svindlet med å kjøpe varer på firmaet men bruke dem privat. Dette gir bedriften lavere skatt, samtidig som privatpersonen slipper å betale merverdiavgift slik vedkommende egentlig skulle ha gjort. Dermed taper staten penger.
Eksempler på ting som er ulovlig:
En musiker blir bedt om å spille i bryllupet til direktørens datter. Direktøren får fakturaen stilet til bedriftens forretningsadresse, istedenfor privat slik den skulle ha vært.
En entreprenørbedrift med forretningsadresse i Oslo bestiller sement som leveres i Trysil, der den brukes til firmaeierens private hytte.
I begge disse tilfellene er det korrekt av selger å tydelig merke fakturaen med leveringsadresse (det faktiske, fysiske stedet for leveransen) slik at myndighetene har en sjanse til å oppdage svindelen.
Det må påpekes at firma som fakturerer en bedrift men er kjent med at det de leverer skal brukes privat, selv gjør seg skyldig i lovbrudd. I vårt første eksempel visste musikeren om at han spilte på et privat arrangement og ikke på en firmafest. Dermed skulle han enten ha nektet å sende faktura til bedriften, eller avstått fra å ta oppdraget på slike vilkår.
Du har hørt om kilometersatsen fra staten, ikke sant? Den er på drøye fire kroner kilometeren. Spørsmålet du må stille deg er: Ville rørleggeren din vært fornøyd med fire kroner?
Neppe. Kanskje han tar 20 kroner, kanskje 60, hvem vet. Han sørger ihvertfall for å ikke gå i tap, for å si det sånn. Ofte baker han det inn i totalbeløpet.
Så hva skal du fakturere? Det er en utbredt misforståelse at eiere av småfirmaer må forholde seg til statens kilometergodtgjørelse når de fakturerer. Denne satsen er ikke noe annet enn maksimalsummen staten tillater deg å trekke fra på skatten for hver kilometer du kjører med privatbil i firmaet ditt. Satsen er altså til intern bruk i firmaet når årsoppgjøret skal sendes inn.
Koster det dobbelte
I virkeligheten koster det bortimot det doble av statens sats å kjøre en middels dyr familiebil bil på norske veier. Ifølge Aftenposten kostet det i 2012 godt og vel 70 kroner mila i reelle utgifter for en Toyota Avensis. For hvert år øker denne summen.
For å finne den reelle kilometerutgiften må vi blant annet regne med statlige avgifter, forsikring, bilens verdifall og drivstoff.
Du bestemmer
Mange næringsdrivende lar oppdragsgiver diktere et kjørehonorar på noen få kroner kilometeren. Husk at det er du som bestemmer hva kjøring skal koste, og at du må her som ellers ta deg skikkelig betalt. Bompenger og broavgifter må også regnes med i prisen. Du skal ikke bare ha dekket utgiftene dine, du skal også ha en profitt på toppen. Hvis ikke driver du frivillig arbeid, ikke næringsvirksomhet.
Tenk på bilen som et arbeidsredskap, en maskin som produserer omsetning for firmaet ditt, som om den var en hjullaster, en lastebil eller et hvilket som helst annet driftsmiddel.
Konklusjon: Statens kilometersats bruker du aldri utad.
Husk kjørebok
For at du skal kunne kreve fradrag på kr 4,05 per km (2013) når du leverer inn næringsregnskapet, bør du føre en detaljert kjørebok. Det er ikke påbudt ved lov, men det er den eneste måten skatteetaten kan vurdere saken hvis de er i tvil om fradraget ditt er riktig.
Satsen på kr 4,05 per km gjelder for kjøring inntil 10 000 kilometer. Satsen er kr 3,40 hvis du kjører mer enn 10 000 kilometer i året.
Det kan nok være fristende å bruke en fakturamal i Word og tro at det holder, men fakturaer er viktig dokumentasjon med strenge krav til innholdet som gjør det både umulig og ulovlig å bruke hjemmelagede fakturamaler.
Mange kommer til nettsidene til Conta fordi de leter etter etter en enkel måte sende faktura på, og det hersker fremdeles en del misforståelser der ute når det gjelder fakturering. De kjenner ikke nødvendigvis reglene. Heldigvis fant de Conta Faktura før de tråkket feil!
Fakturaer skal ikke kunne endres i ettertid
I Conta er vi veldig opptatt av å gi folk en bra start, og en av de beste startene du kan gi firmaet ditt er å velge en fakturaløsning som er enkel å bruke.
Bokføringsforskriften slår nemlig fast at:
Salgsdokument skal være forhåndsnummerert på trykte blanketter eller ved maskinelt tildelte nummer med en kontrollerbar sekvens, eller være merket på annen måte slik at fullstendig registrering av utfakturerte salg kan etterprøves på en enkel måte.
Du kan i praksis dermed ikke bruke «hjemmesnekrede» fakturaer.
Alle fakturaer må inneholde:
Et nummer som identifiserer fakturaen som et unikt dokument
Fakturadato og forfallsdato
Firmanavnet og organisasjonsnummeret til både selger og kjøper (hvis kjøperen er et firma) med ordet “Foretaksregisteret” etter organisasjonsnummeret ditt hvis du driver et AS.
En tydelig beskrivelse av varen eller tjenesten, samt mengden eller antallet
Både sted og dato som varen eller tjenesten ble levert på
Salgssummen, med evt. andelen av MVA.
En skal heller ikke kunne endre på nummeret eller annet innhold i fakturaen, etter at den er utstedt. Feil kan skje den beste, men hvis du gjør en feil i en faktura må du lage en kreditnota som korrigerer og «nuller ut“ fakturaen med feilen i. Dette er såklart innebygget funksjonalitet i Conta.
Men er det lov å bruke en fakturamal?
Det spørs hva du legger i «fakturamal». Mange søker nok på nettet i håp om at det skal finnes en enkel måte å lage hjemmelagede fakturaer på. De har gjerne hastverk med å sende en faktura og tenker at det er en kjapp fiks å bruke en mal laget i et vanlig tekstprogram.
Fakturamaler fra programmer som Conta Faktura er godkjente å bruke siden de overholder alle kravene. Enn så lenge er det fremdeles også lov å bruke en «manuell» fakturamal hvis du skriver den ut på godkjente, forhåndsnummererte fakturablanketter, men det er egentlig det eneste unntaket.
Å bruke en mal for faktura i Word som du tildeler fakturanummer selv er derimot ikke en gyldig måte å fakturere på.
Med Conta Faktura er du trygg
Vi sier derfor: Dropp det! Med et enkelt og gratis fakturaprogram som Conta Faktura er du sikret en tjeneste som lar deg enkelt følge reglene som bedrift (og til og med som privatperson), uten unødig hodebry og stress. Og hvis Skatteetaten gjør bokettersyn kan du være trygg på at det ikke er noe galt med fakturaløsningen din.
Om du vil sende faktura på papir er det uansett ikke noe problem å bruke Conta Faktura. Du skriver bare ut PDF-en! Vi kan til og med sende den for deg mot en liten kostnad.
Conta Faktura gir deg:
Et fakturaprogram som alltid er tilgjengelig i nettleseren din og ikke trenger installeres
Ubegrenset med fakturaer som koster ingenting å lage
Kunde- og vareregister som sparer masse tid
Gyldige fakturaer på PDF som du kan sende på e-post eller i vanlig brevpost
God oversikt over omsetningen din, og flere nyttige rapporter
Mulighet for KID-nummer som gjør at du slipper å manuelt registrere innbetalinger*
Mulighet for enkel eksport til regnskapssystemet ditt som forenkler bokføringen betraktelig*
10 års gratis og sikker oppbevaring på våre servere
Alternativet med papirblanketter er neppe holdbart for en moderne bedrift, enten du driver alene eller dere er flere sammen. Conta Faktura sin nettbaserte «fakturamal» er alt du trenger, er fremtidssikker, og kan sendes i alle de vanligste formatene.
[post_title] => Fakturamal laget i Word, eller fakturaprogram? Ikke gå i fella!
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => open
[ping_status] => closed
[post_password] =>
[post_name] => fakturamal-laget-i-word-eller-fakturaprogram-ikke-ga-i-fella
[to_ping] =>
[pinged] =>
[post_modified] => 2019-11-26 12:35:13
[post_modified_gmt] => 2019-11-26 11:35:13
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 502
[guid] => https://hjelp.conta.no/?page_id=24621
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[2] => WP_Post Object
(
[ID] => 22270
[post_author] => 2
[post_date] => 2018-03-09 12:45:07
[post_date_gmt] => 2018-03-09 11:45:07
[post_content] =>
Tiden du bruker på å lage fakturaer, bokføring, møter og administrative oppgaver er alle ting som du må regne med når du driver firma.
En del firmaer bruker fakturagebyrer for å dekke inn kostnaden ved fakturering, og noen bruker det til og med som insentiv på papirfakturaer for å få kundene over på digitale og billigere (for firmaet) løsninger som AvtaleGiro eller eFaktura, eller EHF.
Du har sikkert selv sett eksempler på dette i de private kundeforholdene dine.
Det finnes ingen offisielle satser eller grenser for størrelsen på fakturagebyr. Det må derimot være forhåndsavtalt med kunden (gjelder privatkunder) ifølge Forbrukerkjøpsloven § 37.
Viktig: Husk at det skal være samme MVA-sats på gebyret som på resten av fakturaen.
Et alternativ til fakturagebyr er å bake det inn totalprisen
Uansett hvem du selger til kan det være andre måter å gjøre dette på enn å legge på en egen linje på fakturaen, med eget utskilt gebyr. Alternativet til et fakturagebyr, er å ta betalt for det i den totale prisingen av tjenestene dine.
Uavhengig av om du velger fakturagebyr eller baker det inn i totalprisen, så er det viktigste at du tar deg godt nok betalt til å dekke alle utgiftsposter du har ved et kundeforhold.
