Hva er merverdiavgift?

Merverdiavgift (MVA) er en skatt på omsetning av varer som legges oppå de fleste salg og kjøp i Norge. Det er bedriftene som skal kreve inn MVA fra kundene de fakturerer, på vegne av myndighetene.

Kafé-eier som jobber på PC
Jostein Hakestad

Merverdiavgift (MVA) er en skatt på omsetning av varer som legges oppå de fleste salg og kjøp i Norge. Det er bedriftene som skal kreve inn MVA fra kundene de fakturerer, på vegne av myndighetene.

MVA er en inntektskilde for staten samtidig som den også gjør det mulig for Skatteetaten å kontrollere reisen som en vare tar nedover i alle ledd frem til den er solgt til sluttkunden. 

Ordet moms brukes fremdeles i dagligtalen vår, men forkortelsen MVA er den korrekte som brukes på fakturaer og annen dokumentasjon. Salgsdokumentasjon, slik som fakturaer, må oppgi MVA satsen og summen for å være gyldig. 

MVA er ikke dine penger

Du krever inn MVA, men du får ikke beholde den. Seks ganger i året skal de fleste bedrifter gjøre en avregning av MVA de har krevd inn, og MVA de de har betalt til leverandørene sine kalt MVA-meldingen. Så må de rapportere og eventuelt betale (hvis de skylder) dette inn til Skatteetaten. Enkelte bedrifter rapporterer årlig, men det vanligste er annenhver måned. 

I regnskapsprogrammer som Conta Regnskap representeres de ulike MVA-satsene med egne koder, som gjør at programmet automatisk kan regne ut MVA-summen når du registrerer inntekter og kjøp.

Det er også egne koder i programmet for import og eksport av varer. Her er det verdt å merke seg at det er ditt ansvar å legge på MVA på ting du kjøper fra utlandet etter at ansvarsområdet for dette ble flyttet fra Tollvesenet til Skatteetaten. Utenlandske fakturaer og kvitteringer har ikke norsk MVA spesifisert noe sted, men det betyr ikke at kjøpet ikke er MVA-pliktig, så husk å bruke rett kode!

Selv om du krever inn MVA og pengene ligger på kontoen din inntil videre, er dette midler som til syvende og sist skal betales til myndighetene etter at avregningen og innrapporteringen er gjort. 

Den gode nyheten er at det å måtte betale MVA i praksis betyr at du tjener penger, siden det motsatte ville betydd at du har større utgifter enn inntekter. 

Hvem skal fakturere med MVA? 

For å kunne beregne MVA på varer og tjenester må firmaet ditt være registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Forutsetningen for å kunne bli registrert er at virksomheten har hatt MVA-pliktig omsetning (innenfor det som kalles avgiftsområdet, i praksis Norge) på over 50 000 kroner i løpet av 12 måneder. 

Nesten alle typer omsetning er MVA-pliktig, men alle penger du får inn før 50 000 kronersgrensa er passert, er uansett unntatt for MVA.

Med mindre du har en type omsetning, eller driver i en bransje som er fritatt eller unntatt for merverdiavgift, skal du som regel fakturere med MVA. På samme måte er det ulovlig å legge på MVA hvis du ikke er merverdiavgiftsregistrert.

Slik fungerer MVA

For hvert ledd av omsetningen av et produkt eller en tjeneste, tilføres produktet verdi av bearbeidingen eller foredlingen før det til slutt selges til sluttkunden. Det er denne merverdien som skattlegges med avgiften, og hver bedrift skal kreve inn denne når de fakturerer nedover i kjeden. 

Selgeren har fradragsrett for MVA som de må betale for varer og tjenester som er nødvendig for produksjonen av varen.

Regnestykket blir dermed slik: 

  1. Hver selger må betale innkrevd MVA til staten, minus fradrag for MVA som de betalte for å kjøpe varene. 
  2. Sluttkunden/sluttforbrukeren betaler MVA og kan ikke få fradrag for dette.

Her er Skatteetatens eget eksempel hvor du kan se trevirke bli til en bokhylle, som til slutt ender opp med å bli kjøpt av en privatkunde:

Illustrasjon av MVA

I det første leddet selger altså Trelastfirmaet AS trevarer for 500 kroner til Møbelsnekkeren AS og legger på 25% MVA. Totalt betaler Møbelsnekkeren AS 625 kroner til Trelastfirmaet AS, og merverdiavgiften på 125 kroner betales så til Staten av Trelastfirmaet AS.

Som du ser på illustrasjonen har Møbelsenteret AS krevd inn kroner 500 i MVA når de selger bokhylla til sluttkunden, og samtidig betalt 350 kroner i MVA til Møbelsnekkeren AS. De må dermed betale inn 150 kroner til Staten. 

Videre har Trelastfirmaet AS krevd inn 150 kroner fra Møbelsnekkeren AS, som må betale 225 kroner til Staten. Trelastfirmaet AS må betale 125 kr. Summen som går til Skatteetaten fra alle leddene blir til sammen 500 kr, og Staten har dermed totalt sett krevd inn det Ola Nordmann betalte i MVA da han kjøpte bokhylla.

MVA og regnskapet

Du må beregne MVA når du lager en faktura, registrerer noe du har kjøpt i regnskapet, og når du skal sende MVA-meldingen og betale MVA til Skatteetaten. 

Conta Regnskap tar hånd om selve beregningen av MVA, så det gjelder å bruke rett kode når du registrerer transaksjonen. Som regel vil koden følge med regnskapskontoen du velger. Bruker du konto nummer 4300 når du har kjøpt varer for videresalg vil MVA-koden for 25% automatisk velges som et forslag. Lurer du på hvilken kode som er riktig anbefaler vi å spørre en regnskapsfører.

Hvis du skal få igjen MVA, trenger du ikke å gjøre noe. Pengene kommer inn på kontoen som du oppga når du registrerte deg i MVA-registeret.

Skal du betale MVA vil du få en betalingsblankett med betalingsfrist og KID-nummer når du sender MVA-meldingen til Skatteetaten via Altinn.

Husk deretter å bokføre betalingen til myndighetene i regnskapet ditt. I Conta kan du gjøre det når du avstemmer bankkontoen din.

Hvis du ikke har egen konto til bedriften kan du føre betalingen manuelt som:

+ på konto «2740 Oppgjørskonto merverdiavgift»

– på konto «1920 Brukskonto» eller en annen bankkonto.

        Array
(
    [0] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 157
            [name] => Merverdiavgift
            [slug] => merverdiavgift
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 157
            [taxonomy] => category
            [description] => 
            [parent] => 151
            [count] => 14
            [filter] => raw
        )

    [1] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 156
            [name] => Regnskap og bokføring
            [slug] => regnskap-og-bokforing
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 156
            [taxonomy] => category
            [description] => 
            [parent] => 151
            [count] => 31
            [filter] => raw
        )

)
Array
(
    [0] => WP_Post Object
        (
            [ID] => 49208
            [post_author] => 76
            [post_date] => 2020-01-14 14:07:25
            [post_date_gmt] => 2020-01-14 13:07:25
            [post_content] => 

Alle som driver et selskap må forholde seg til innleveringsfristene satt av myndighetene. Her får du en oversikt over hva du skal levere og når du skal levere det.

Å levere for sent eller levere feil informasjon, kan føre til at du må betale tilleggsskatt eller gebyrer. Derfor er det viktig å holde tunga rett i munnen og følge med på fristene for deg som har eget firma.

Frist for skattemelding og næringsoppgave

Fristen for å levere skattemelding for både enkeltpersonforetak, tidligere kalt enkeltmannsforetak, og aksjeselskap er i år 2. juni. 

I tillegg til skattemeldingen, skal du som driver ENK eller AS enten levere Næringsoppgave 1 eller Næringsoppgave 2. Noen kan også levere Næringsrapport Skatt. Du blir bedt om å velge næringsoppgave første gang du åpner skattemeldingen din, så det kan være lurt å sjekke hvilken du skal levere.

Både skattemeldingen og næringsoppgaven for AS blir tilgjengelig 17. februar, mens for ENK og privatpersoner blir den tilgjengelig 31. mars. En av grunnene til at de kommer til forskjellige tidspunkter, er at skattemeldingen for ENK kommer med forhåndsutfylte data som Skatteetaten allerede har om bedriften din, mens skattemeldingen for AS er tom og må fylles ut selv. 

Driver du et enkeltpersonforetak, skal du betale forskuddsskatt fire ganger i året:

Som AS betaler du forskuddsskatt to ganger i året: innen 17. februar og innen 15. april året etter inntektsåret. 

Forskuddsskatten din er beregnet på bakgrunn av siste kjente skattemelding, og vil fremgå i skattetrekksmeldingen din. Er det første året du driver bedrift, må du i stedet melde forventet overskudd slik at Skatteetaten kan si hvor mye du skal betale i forskudd. 

Har du betalt for lite skatt, må du betale restskatt etter skatteoppgjøret. 

Frister for MVA-melding

Så lenge du ikke selger noe som er unntatt MVA, skal alle bedrifter som omsetter for mer enn 50 000 kroner i løpet av 12 måneder registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret. 

Er bedriften din registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal du levere MVA-melding. Den viser hvor mye merverdiavgift du skal betale til staten, eller hvor mye staten skal betale til deg. Det vanligste er å levere MVA-meldingen annenhver måned. 

Slik leverer du med enkeltpersonforetak MVA-melding.

Dette er fristene for å levere MVA-melding i 2020:

Bedrifter som oppfyller visse krav, kan rapportere merverdiavgift en gang i året. Ønsker du å levere MVA-melding kun en gang i året, må du søke om det innen 1. februar. Dette kalles årstermin, og MVA-meldingen skal da leveres innen 10. mars året etter inntektsåret. 

Ønsker du å gå tilbake til å rapportere annenhver måned, må du søke til Skatteetaten innen 1. desember for at dette skal gjelde fra 1. januar 2021. 

Frister for deg med ansatte

Hvis du har ansatte, inkludert hvis du er eneste ansatte i ditt eget aksjeselskap, og utbetaler lønn over 1000 kroner per år, må du levere A-melding i Altinn. A-meldingen skal inneholde info om ansattes inntekt, arbeidsforhold og forskuddstrekk, i tillegg til arbeidsgiveravgift og finansskatt for virksomheten din. 

Har du faste ansatte, må du sende inn A-melding hver måned, uavhengig om du har utbetalt lønn til dem eller ikke. 

Husk at selv om du ikke har fast ansatte, men tidvis lønner frilansere eller oppdragstakere som ikke er selvstendig næringsdrivende, må du også levere A-melding for de månedene du har gjort utbetalinger til dem. 

Dersom du har utbetalt lønn til selvstendig næringsdrivende uten fast forretningssted i foregående år, skal dette rapporteres innen 15. februar. 

Har du ansatte i firmaet ditt, er du også pliktig til å gi dine ansatte et årlig sammendrag over inntekter, fradrag og trekk fra foregående år. Årsoppgaven skal ikke leveres til Skatteetaten, men direkte til de ansatte innen 1. februar. 

Dette er fristene for levering og betaling av a-melding i 2020:

Andre frister for AS

Driver du ditt eget AS, har du litt flere frister å forholde deg til. Du må blant annet huske å levere aksjonærregisteroppgaven til Skatteetaten. Aksjonærregisteroppgaven samler informasjon om alle hendelser og transaksjoner av aksjer i selskapet ditt, og hjelper deg til å levere riktig skattemelding. 

Du må levere aksjonærregisteroppgaven innen 31. januar. 

Hvem må levere inn regnskap?

I tillegg til alle aksjeselskaper, er enkeltpersonforetak som i løpet av forrige år har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk, etter regnskapsloven regnskapspliktige og skal levere årsregnskap.

Årsregnskapet viser den økonomiske situasjonen til firmaet ditt og skal være klart senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Fristen for å sende inn årsregnskap til Regnskapsregisteret er 31. juli.

Husk at årsregnskapet må godkjennes i en generalforsamling senest en måned før fristen, altså 30. juni.

Du trenger ikke å sende inn regnskapet med mindre du er regnskapspliktig, men myndighetene kan kreve at du legger det frem ved kontroll. Er du ikke regnskapspliktig, men omsetter for mer enn 50 000 kroner i året, har du uansett bokføringsplikt etter bokføringsloven og må likevel føre et fullstendig, oversiktlig og sporbart regnskap. 

Du kan enkelt føre regnskapet selv eller få hjelp av regnskapsfører i Conta sitt regnskapsprogram. Der får du også alle rapportene du trenger (inkludert ferdig utfylt MVA-melding), så det meste er allerede ordnet for deg. 

Prøv Regnskap gratis i 30 dager. Deretter koster det 99 kroner i måneden. 

Her er et sammendrag av regnskapsfristene i 2020: 

Januar:

6. januar: A-melding for desember

15. januar: Frist for betaling av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift

31. januar: Frist for levering av aksjonærregisteroppgaven

Februar:

1. februar: Frist for å søke om årstermin for MVA-melding

1. februar: Frist for årsoppgave til arbeidstaker

5. februar: A-melding for januar

10. februar: Frist for levering og betaling av MVA-melding

15. februar: Frist for å rapportere betalinger gjort til selvstendig næringsdrivende i 2019

17. februar: Frist for betaling av forskuddsskatt for AS

Mars:

5. mars: A-melding for februar

10. mars: Frist for levering og betaling av MVA-melding for små virksomheter med årstermin

16. mars: Frist for betaling av forskuddsskatt for ENK

16. mars: Frist for betaling av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift

April:

6. april: A-melding for mars

14. april: Frist for levering og betaling av MVA-melding

15. april: Frist for betaling av forskuddsskatt for AS

Mai:

5. mai: A-melding for april

15. mai: Frist for betaling av forskuddsskatt for ENK

15. mai: Frist for betaling av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift

Juni:

2. juni: Frist for levering av skattemelding

2. juni: Frist for levering av næringsoppgave

5. juni: A-melding for mai

10. juni: Frist for levering og betaling av MVA-melding

30. juni: Frist for å avgi og godkjenne årsregnskap for 2020

Juli:

6. juli: A-melding for juni

15. juli: Frist for betaling av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift

31. juli: Frist for innsendelse av årsregnskap til Regnskapsregisteret

August:

5. august: A-melding for juli

31. august: Frist for levering og betaling av MVA-melding

September:

7. september: A-melding for august

15. september: Frist for betaling av forskuddsskatt for ENK

15. september: Frist for betaling av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift

Oktober:

5. oktober: A-melding for september

12. oktober: Frist for levering og betaling av MVA-melding

November:

5. november: A-melding for oktober

16. november: Frist for betaling av forskuddsskatt for ENK

16. november: Frist for betaling av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift

Desember:

1. desember: Årlig MVA-melding og frist for å søke om 2-månedlig termin

7. desember: A-melding for november

10. desember: Frist for levering og betaling av MVA-melding

Vi gjør oppmerksom på at listen inneholder generelle frister for næringsdrivende. For spesielle tilfeller, se Skatteetatens fullstendige liste over frister og oppgaver for næringsdrivende.

Andre datoer som kan være greie å huske (ikke frister):

17. februar: Skattemelding (selvangivelsen) for aksjeselskap blir tilgjengelig 

31. mars: Skattemelding (selvangivelsen) blir tilgjengelig elektronisk for alle næringsdrivende

12. august: Første pulje av skatteoppgjøret for næringsdrivende er klart

21. oktober: Siste pulje av skatteoppgjøret for næringsdrivende er klart (foreløpig dato)

[post_title] => Frister for næringsdrivende i 2020 [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => frister-for-naeringsdrivende [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/regnskap-og-bokforing/alt-om-mva-meldingen/ [post_modified] => 2020-01-16 08:48:28 [post_modified_gmt] => 2020-01-16 07:48:28 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=49208 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [1] => WP_Post Object ( [ID] => 48540 [post_author] => 69 [post_date] => 2019-11-23 09:14:38 [post_date_gmt] => 2019-11-23 08:14:38 [post_content] =>

Staten skal ha MVA ved kjøp av de fleste varer og tjenester. MVA-meldingen brukes til å beregne om du skylder moms eller om du får penger igjen fra staten.

Merverdiavgift er en avgift som de aller fleste leverandører må kreve inn fra sine kunder når de selger varer og tjenester.

Bedriften din må beregne og kreve inn merverdiavgift på fakturaer når du omsetter for mer enn 50 000 kroner i løpet av tolv måneder. Da må du registere deg i Merverdiavgiftsregisteret.

Les mer om merverdiavgift.

Hva brukes MVA-meldingen til?

Merverdiavgiften som bedriften din krever inn skal betales inn til staten. Men du får også fradrag for MVA du betaler til dine leverandører. 

MVA-meldingen er et regnestykke som viser hvor mye du har betalt i moms og hvor mye du har krevd inn, og om du nå skylder eller er skyldig penger.

Når må jeg levere MVA-meldingen? 

De fleste skal levere MVA-meldingen annenhver måned. Fristene er: 

Innleveringen i april skal dekke januar og februar, og juni dekker mars/april, og så videre. Periodene kalles ofte MVA terminer.

Du kan søke om å levere MVA-melding en gang i året hvis:

  1. du har omsatt for under én million kroner de siste tolv månedene
  2. du har vært registrert i MVA-registeret i minst ett år
  3. du har levert korrekte MVA-meldinger innen fristen i minst ett år

Fristen for å søke om årlig innlevering er 1. februar, og får du søknaden godkjent må du levere MVA-melding 10. mars, året etter inntektsåret

Det er egne regler hvis du driver med jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri, skogbruk eller fiske. Da har du årlig levering, med frist 10. april hvert år.

Hvis fristen din faller på en lørdag, søndag eller helligdag skal MVA-meldingen leveres innen den neste arbeidsdagen.

I regnskapsprogrammet til Conta får du med ferdig utfylt MVA-melding. Den finner du under menyfanen RAPPORTER > MVA-MELDING. Tallene her er oppstilt slik som på MVA-meldingen du leverer i Altinn, slik at det er en enkel sak å sende den inn.

Venstre kolonne viser omsetning eks. MVA. Høyre kolonne viser beregnet MVA. Nederst ser du om du har avgift å betale eller avgift til gode.

Postene i momsoppgaven er koblet til ulike MVA-koder. Klikk på informasjonssymbolet for å få informasjon om hvilke bilag som er tatt med i beregningene, og hvilke kontoer og MVA-koder som er brukt.

I utgangspunktet er firmaet ditt satt til å levere MVA-melding annenhver måned. Det kan du endre på ved å gå til INNSTILLINGER > VIRKSOMHET og endre frekvensen under «Hvor ofte skal firmaet levere MVA-melding?».

Trykk på «Avslutte MVA-periode» før du leverer MVA-meldingen, da vil du ikke lenger kunne gjøre endringer i bilagene for denne perioden. Du kan åpne MVA-meldingen igjen for å justere regnskapet, men hvis tallene i meldingen endrer seg må du du sende en korrigert MVA-melding til Skatteetaten.

Hva skjer om jeg skal ha penger igjen eller betale?

Hvis du skylder penger vil du få opp en kvittering i Altinn med kontonummer og KID for innbetaling av MVA. Fristen for å betale er den samme som for å levere MVA-meldingen.

Hvis du bruker regnskapsprogrammet til Conta vil skyldig MVA bokføres automatisk når du avslutter MVA-perioden.

Husk deretter å bokføre betalingen til myndighetene i regnskapet ditt. Det kan du gjøre når du avstemmer bankkontoen din ved å velge «Betaling av MVA-oppgjør» og skrive inn beløpet.

Hvis du ikke har egen konto til bedriften kan du føre betalingen manuelt som:

+ på konto «2740 Oppgjørskonto merverdiavgift»

- på konto «1920 Brukskonto» eller en annen bankkonto.

Hvis du har MVA tilgode trenger du ikke å gjøre noe. Du mottar pengene inn på den kontoen du oppga når du meldte deg inn i MVA-registeret rundt tre uker etter at oppgaven er godkjent.

Hva om jeg leverer for sent?

Leverer du for sent kan du bli ilagt tvangsmulkt. I 2019 er tvangsmulkten for MVA-melding på et halvt rettsgebyr per dag, altså 575 kroner.

Husk at du må levere MVA-meldingen selv om du ikke har hatt omsetning i perioden det gjelder, og alle postene viser 0 kroner.

Hvis du betaler for sent vil forsinkelsesrenten begynne å løpe. Den er satt til 8,75 prosent i første halvår av 2019, og oppdateres hvert halvår.

Det er derfor viktig at du leverer i tide, og sjekker at opplysningene som leveres inn stemmer.

[post_title] => Alt om MVA-meldingen [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => alt-om-mva-meldingen [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/regnskap-og-bokforing/slik-bruker-du-mva-koder-i-regnskapet/ [post_modified] => 2019-12-12 12:30:04 [post_modified_gmt] => 2019-12-12 11:30:04 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=48540 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [2] => WP_Post Object ( [ID] => 48523 [post_author] => 42 [post_date] => 2019-10-18 08:53:49 [post_date_gmt] => 2019-10-18 07:53:49 [post_content] =>

Regnskapsprogrammer bruker MVA-koder for å beregne rett moms på alle bilag du bokfører. Her går vi gjennom noen av de vanligste.

Vi snakker gjerne om utgående MVA (moms på ting du har solgt, som du skylder staten) og inngående MVA (moms på ting du har kjøpt, som du skal få tilbake).

For at tallene i MVA-meldingen til Skatteetaten skal bli riktige er det viktig å bruke rett kode når du bokfører. 

Selv om flere koder kan ha samme sats, kan de ende opp i feil felt i MVA-meldingen. Derfor er det viktig å bruke rett kode også.

Først kan vi også si at enkelte virksomheter ikke skal beregne MVA overhode i verken fakturering eller bokføring, og disse må bruke koder med nullsatser for MVA.

Også her gjelder det å velge riktig kode, for det er forskjell på varer og tjenester som er unntatt for MVA, og varer og tjenester som er fritatt for MVA. Les mer om disse forskjellene her.

Når du registerer et bilag vil regnskapsprogrammet til Conta anbefale en momskode, men siden systemet ikke nødvendigvis vet alt om bilaget du registrerer er det viktig å dobbelsjekke at det er riktig kode for akkurat det bilaget.

En komplett oversikt over MVA-kodene finner du under Innstillinger -> Regnskap -> MVA.

Les mer om MVA her.

Vanlige koder for inngående MVA (kjøp)

Kode 0

Denne koden betyr at det er ingenting å rapportere når det gjelder MVA. Dette gjelder kjøp hvor det ikke er oppgitt MVA på fakturaen eller kvitteringen, eller kjøp som du ikke kan få momsen trukket fra på i henhold til Merverdiavgiftsloven § 8-3.

Kode 1

Denne koden brukes for de fleste kjøp med 25 prosent MVA, som du har rett til å trekke fra momsen på, så for mange bedrifter vil dette være riktig kode i de fleste tilfellene.

Kode 11

For mat- og drikkevarer som skal selges videre, for eksempel i cateringdrift. Brukes når du registrerer kjøp med inngående MVA med sats 15 prosent som du kan trekke fra momsen på.

Kode 13
For kjøp av transport- og reiselivstjenester. Brukes når du registrerer kjøp som du har rett til å trekke fra momsen på med inngående MVA sats på 12 prosent. Eksempler kan være taxi, buss, reiseliv eller hotellopphold.

Kode 86
Tjenester kjøpt utenlands som du kan få momsen trukket fra på. Som kjøper må du beregne og betale MVA med sats 25 %, siden leverandøren ikke står for beregning og innkreving av MVA. Et veldig vanlig eksempel er programvare fra utlandet til bruk i Norge, slik som Photoshop eller Google-tjenester.

Vanlige koder for utgående MVA (inntekter)

Kode 3

Brukes når du fører salg av varer og tjenester med utgående MVA-sats på 25 prosent. Gjelder de fleste fakturaene som lages med Conta, og de aller fleste varer som omsettes innenlands. 

NB: Alle fakturaer laget med Conta bokføres automatisk i regnskapsprogrammet, og med mindre du spesifiserer en annen momssats vil disse bli bokført med kode 3.

Kode 31

Kode 31 gjelder salg av mat- og drikkevarer, unntatt innen servering. Brukes når du bokfører omsetning av varer med utgående MVA, med sats på 15 prosent. 

Kode 33

Kode 33 brukes når du bokfører omsetning av tjenester med utgående MVA, med sats på 12 prosent. Dette gjelder transport- og reiselivstjenester som for eksempel buss og taxi, hotell og leie av hytter.

Det finnes mange flere koder enn de vi har nevnt her, men dette er blant de aller vanligste. De fleste norske bedrifter vil for eksempel bruke kode 3 når de selger varer og tjenester, og kode 1 for det meste av innkjøp.

Å bruke riktig MVA-kode når du registrerer transaksjonene er veldig viktig, så sett deg inn i hvilke som er relevante for virksomheten din, og de bilagene du vanligvis vil komme til å føre i regnskapet.

[post_title] => Slik bruker du MVA-koder i regnskapet [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => slik-bruker-du-mva-koder-i-regnskapet [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/regnskap-og-bokforing/regnskap-hva-er-merverdiavgift/ [post_modified] => 2019-12-12 11:05:25 [post_modified_gmt] => 2019-12-12 10:05:25 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=48523 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) )

På tide å bytte ut hjemmelagede fakturaer og bæreposer med kvitteringer?
Opplev hvor mye enklere det kan gjøres med Conta.

Abonner på Conta nyhetsbrev

Abonner på nyhetsbrevet fra Conta og hold deg oppdatert på nye funksjoner, samt nyttige tips og triks.