Gratis webinarer fra Conta - Lær om regnskap, skatt og mye mer!

Hva er merverdiavgift?

Merverdiavgift (MVA) er en skatt på omsetning av varer som legges oppå de fleste salg og kjøp i Norge. Det er bedriftene som skal kreve inn MVA fra kundene de fakturerer, på vegne av myndighetene.

Kafé-eier som jobber på PC
Jostein Hakestad
Jostein Hakestad

Merverdiavgift (MVA) er en skatt på omsetning av varer som legges oppå de fleste salg og kjøp i Norge. Det er bedriftene som skal kreve inn MVA fra kundene de fakturerer, på vegne av myndighetene.

MVA er en inntektskilde for staten. Samtidig gjør den det mulig for Skatteetaten å kontrollere reisen som en vare tar i alle ledd frem til sluttkunden. 

Ordet moms brukes fremdeles i dagligtalen vår, men forkortelsen MVA er den korrekte som brukes på fakturaer og annen dokumentasjon. Salgsdokumentasjon, slik som fakturaene du lager, må oppgi MVA satsen og summen for å være gyldig. 

LES OGSÅ: Finn svar på alt du lurer på om MVA og regnskapsføring

MVA er ikke dine penger

Du krever inn MVA, men du får ikke beholde den. Seks ganger i året må du regne ut hvor mye MVA du har krevd inn og hvor mye du har betalt til leverandører. Det kalles MVA-meldingen. Så må de rapportere og eventuelt betale (hvis de skylder) dette inn til Skatteetaten. Enkelte bedrifter rapporterer årlig, men det vanligste er annenhver måned. 

I regnskapsprogrammer som Conta sitt representeres de ulike MVA-satsene med egne koder. Det gjør at programmet automatisk kan regne ut MVA-summen når du registrerer inntekter og kjøp.

Det er også egne koder i programmet for import og eksport av varer. Her er det verdt å merke seg at det er ditt ansvar å legge til MVA på ting du kjøper fra utlandet. Utenlandske fakturaer og kvitteringer har ikke norsk MVA spesifisert noe sted, men det betyr ikke at kjøpet ikke er MVA-pliktig, så husk å bruke rett kode!

Selv om du krever inn MVA og pengene ligger på kontoen din inntil videre, er dette midler som til syvende og sist skal betales til myndighetene.

Den gode nyheten er at å måtte betale MVA betyr at du tjener penger, siden det motsatte ville betydd at du har større utgifter enn inntekter. 

Hvem skal fakturere med MVA? 

For å kunne beregne MVA på varer og tjenester må firmaet ditt være registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Forutsetningen for å kunne bli registrert er at virksomheten har hatt MVA-pliktig omsetning (innenfor det som kalles avgiftsområdet, i praksis Norge) på over 50 000 kroner i løpet av 12 måneder. 

Nesten alle typer omsetning er MVA-pliktig, men alle penger du får inn før 50 000 kronersgrensa er passert, er uansett unntatt for MVA.

Med mindre du har en type omsetning, eller driver i en bransje som er fritatt eller unntatt for merverdiavgift, skal du som regel fakturere med MVA. På samme måte er det ulovlig å legge på MVA hvis du ikke er merverdiavgiftsregistrert.

Du registrerer bedriften din i merverdiavgiftsregisteret hos Skatteetaten.

Slik fungerer merverdiavgift

For hvert ledd av omsetningen av et produkt eller en tjeneste, tilføres produktet verdi av bearbeidingen eller foredlingen før det til slutt selges til sluttkunden. Det er denne merverdien som skattlegges med avgiften, og hver bedrift skal kreve inn denne når de fakturerer nedover i kjeden. 

Selgeren har fradragsrett for MVA som de må betale for varer og tjenester som er nødvendig for produksjonen av varen.

Regnestykket blir dermed slik: 

  1. Hver selger må betale innkrevd MVA til staten, minus fradrag for MVA som de betalte for å kjøpe varene. 
  2. Sluttkunden/sluttforbrukeren betaler MVA og kan ikke få fradrag for dette.

Her er Skatteetatens eget eksempel hvor du kan se trevirke bli til en bokhylle, som til slutt ender opp med å bli kjøpt av en privatkunde:

Illustrasjon av MVA

I det første leddet selger altså Trelastfirmaet AS trevarer for 500 kroner til Møbelsnekkeren AS og legger på 25% MVA. Totalt betaler Møbelsnekkeren AS 625 kroner til Trelastfirmaet AS, og merverdiavgiften på 125 kroner betales så til Staten av Trelastfirmaet AS.

Som du ser på illustrasjonen har Møbelsenteret AS krevd inn kroner 500 i MVA når de selger bokhylla til sluttkunden, og samtidig betalt 350 kroner i MVA til Møbelsnekkeren AS. De må dermed betale inn 150 kroner til Staten. 

Videre har Trelastfirmaet AS krevd inn 150 kroner fra Møbelsnekkeren AS, som må betale 225 kroner til Staten. Trelastfirmaet AS må betale 125 kr. Summen som går til Skatteetaten fra alle leddene blir til sammen 500 kr, og Staten har dermed totalt sett krevd inn det Ola Nordmann betalte i MVA da han kjøpte bokhylla.

Merverdiavgift og regnskapsføring

Du må beregne MVA når du lager en faktura, registrerer noe du har kjøpt i regnskapet, og når du skal sende MVA-meldingen og betale MVA til Skatteetaten. 

Regnskapsprogrammet til Conta tar hånd om selve beregningen av MVA, så det gjelder å bruke rett kode når du registrerer transaksjonen. Som regel vil koden følge med regnskapskontoen du velger. Bruker du konto nummer 4300 når du har kjøpt varer for videresalg vil MVA-koden for 25% automatisk velges som et forslag. Lurer du på hvilken kode som er riktig anbefaler vi å spørre en regnskapsfører.

Hvis du skal få igjen MVA, trenger du ikke å gjøre noe. Pengene kommer inn på kontoen som du oppga når du registrerte deg i MVA-registeret.

Skal du betale MVA vil du få en betalingsblankett med betalingsfrist og KID-nummer når du sender MVA-meldingen til Skatteetaten via Altinn.

Husk deretter å bokføre betalingen til myndighetene i regnskapet ditt. I Conta kan du gjøre det når du avstemmer bankkontoen din.

Hvis du ikke har egen konto til bedriften kan du føre betalingen manuelt som:

+ på konto «2740 Oppgjørskonto merverdiavgift»

– på konto «1920 Brukskonto» eller en annen bankkonto.

        Array
(
    [0] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 157
            [name] => Merverdiavgift
            [slug] => merverdiavgift
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 157
            [taxonomy] => category
            [description] => 
            [parent] => 151
            [count] => 13
            [filter] => raw
        )

    [1] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 156
            [name] => Regnskap og bokføring
            [slug] => regnskap-og-bokforing
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 156
            [taxonomy] => category
            [description] => 
            [parent] => 151
            [count] => 50
            [filter] => raw
        )

)
Array
(
    [0] => WP_Post Object
        (
            [ID] => 48540
            [post_author] => 69
            [post_date] => 2019-11-23 09:14:38
            [post_date_gmt] => 2019-11-23 08:14:38
            [post_content] => 

Staten skal ha MVA ved kjøp av de fleste varer og tjenester. MVA-melding brukes til å beregne om du skylder MVA eller om du får penger igjen fra staten.

Merverdiavgift er en avgift som de aller fleste leverandører må kreve inn fra sine kunder når de selger varer og tjenester.

Bedriften din må beregne og kreve inn merverdiavgift på fakturaer når du omsetter for mer enn 50 000 kroner i løpet av tolv måneder. Da må du registere deg i Merverdiavgiftsregisteret.

Les mer om merverdiavgift.

Hva brukes MVA-meldingen til?

Merverdiavgiften som bedriften din krever inn skal betales inn til staten. Men du får også fradrag for MVA du betaler til dine leverandører. 

MVA-meldingen er et regnestykke som viser hvor mye du har betalt i MVA og hvor mye du har krevd inn, og om du nå skylder eller er skyldig penger.

Når må jeg levere MVA-melding? 

De fleste skal levere MVA-meldingen annenhver måned. Fristene er: 

Innleveringen i april skal dekke januar og februar, og juni dekker mars/april, og så videre. Periodene kalles ofte MVA terminer.

Du kan søke om å levere MVA-melding en gang i året hvis du har:

  1. omsatt for under én million kroner de siste tolv månedene
  2. vært registrert i MVA-registeret i minst ett år
  3. levert korrekte MVA-meldinger innen fristen i minst ett år

Fristen for å søke om årlig innlevering er 1. februar, og får du søknaden godkjent må du levere MVA-melding 10. mars, året etter inntektsåret

Det er egne regler hvis du driver med jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri, skogbruk eller fiske. Da har du årlig levering, med frist 10. april hvert år.

Hvis fristen din faller på en lørdag, søndag eller helligdag skal MVA-meldingen leveres innen den neste arbeidsdagen.

I regnskapsprogrammet til Conta får du med ferdig utfylt MVA-melding. Den finner du under menyfanen RAPPORTER > MVA-MELDING. Tallene her er oppstilt slik som på MVA-meldingen du leverer i Altinn, slik at det er en enkel sak å sende den inn.

Venstre kolonne viser omsetning eks. MVA. Høyre kolonne viser beregnet MVA. Nederst ser du om du har avgift å betale eller avgift til gode.

Postene i MVA-meldingen er koblet til ulike MVA-koder. Klikk på informasjonssymbolet for å få informasjon om hvilke bilag som er tatt med i beregningene, og hvilke kontoer og MVA-koder som er brukt.

I utgangspunktet er firmaet ditt satt til å levere MVA-melding annenhver måned. Det kan du endre på ved å gå til INNSTILLINGER > VIRKSOMHET og endre frekvensen under «Hvor ofte skal firmaet levere MVA-melding?».

Trykk på «Avslutte MVA-periode» før du leverer MVA-meldingen, da vil du ikke lenger kunne gjøre endringer i bilagene for denne perioden. Du kan åpne MVA-meldingen igjen for å justere regnskapet, men hvis tallene i meldingen endrer seg må du du sende en korrigert MVA-melding til Skatteetaten.

LES OGSÅ: Dette må du vite for å kunne føre ditt eget regnskap

Hva skjer om jeg skal ha penger igjen eller betale?

Hvis du skylder penger vil du få opp en kvittering i Altinn med kontonummer og KID for innbetaling av MVA. Fristen for å betale er den samme som for å levere MVA-meldingen.

Hvis du bruker regnskapsprogrammet til Conta vil skyldig MVA bokføres automatisk når du avslutter MVA-perioden.

Husk deretter å bokføre betalingen til myndighetene i regnskapet ditt. Det kan du gjøre når du avstemmer bankkontoen din ved å velge «Betaling av MVA-oppgjør» og skrive inn beløpet.

Hvis du ikke har egen konto til bedriften kan du føre betalingen manuelt som:

+ på konto «2740 Oppgjørskonto merverdiavgift»

- på konto «1920 Brukskonto» eller en annen bankkonto.

Hvis du har MVA tilgode trenger du ikke å gjøre noe. Du mottar pengene inn på den kontoen du oppga når du meldte deg inn i MVA-registeret rundt tre uker etter at oppgaven er godkjent.

Hva om jeg leverer MVA-melding for sent?

Leverer du for sent kan du bli ilagt tvangsmulkt.

Husk at du må levere MVA-meldingen selv om du ikke har hatt omsetning i perioden det gjelder, og alle postene viser 0 kroner.

Hvis du betaler for sent vil forsinkelsesrenten begynne å løpe. Det er derfor viktig at du leverer i tide, og sjekker at opplysningene som leveres inn stemmer.

[post_title] => Alt om MVA-meldingen [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => alt-om-mva-meldingen [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/regnskap-og-bokforing/slik-bruker-du-mva-koder-i-regnskapet/ [post_modified] => 2020-10-16 12:38:56 [post_modified_gmt] => 2020-10-16 11:38:56 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=48540 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 2 [filter] => raw ) [1] => WP_Post Object ( [ID] => 48523 [post_author] => 42 [post_date] => 2019-10-18 08:53:49 [post_date_gmt] => 2019-10-18 07:53:49 [post_content] =>

Regnskapsprogrammer bruker MVA-koder for å beregne rett MVA på alle bilag du bokfører. Her går vi gjennom noen av de vanligste.

Vi snakker gjerne om utgående MVA (på ting du har solgt, som du skylder staten) og inngående MVA (på ting du har kjøpt, som du skal få tilbake).

For at tallene i MVA-meldingen til Skatteetaten skal bli riktige er det viktig å bruke rett kode når du bokfører. 

Selv om flere koder kan ha samme sats, kan de ende opp i feil felt i MVA-meldingen. Derfor er det viktig å bruke rett kode også.

Først kan vi også si at enkelte virksomheter ikke skal beregne MVA verken når de fakturerer eller bokfører, og disse må bruke koder med nullsatser for MVA.

Også her gjelder det å velge riktig kode, for det er forskjell på varer og tjenester som er unntatt for MVA, og varer og tjenester som er fritatt for MVA. Les mer om disse forskjellene her.

Når du registerer et bilag vil regnskapsprogrammet til Conta anbefale en MVA-kode, men siden systemet ikke nødvendigvis vet alt om bilaget du registrerer er det viktig å dobbelsjekke at det er riktig kode for akkurat det bilaget.

En komplett oversikt over MVA-kodene finner du under Innstillinger -> Regnskap -> MVA.

Les mer om MVA her.

Vanlige koder for inngående MVA (kjøp)

Kode 0

Denne koden betyr at det er ingenting å rapportere når det gjelder MVA. Dette gjelder kjøp hvor det ikke er oppgitt MVA på fakturaen eller kvitteringen, eller kjøp som du ikke kan få MVA-en trukket fra på i henhold til Merverdiavgiftsloven § 8-3.

Kode 1

Denne koden brukes for de fleste kjøp med 25 prosent MVA, som du har rett til å trekke fra MVA på, så for mange bedrifter vil dette være riktig kode i de fleste tilfellene.

Kode 11

For mat- og drikkevarer som skal selges videre, for eksempel i cateringdrift. Brukes når du registrerer kjøp med inngående MVA med sats 15 prosent som du kan trekke fra MVA på.

Kode 13
For kjøp av transport- og reiselivstjenester. Brukes når du registrerer kjøp som du har rett til å trekke fra MVA på med inngående MVA sats på 12 prosent. Eksempler kan være taxi, buss, reiseliv eller hotellopphold.

Kode 86
Tjenester kjøpt utenlands som du kan få MVA trukket fra på. Som kjøper må du beregne og betale MVA med sats 25 %, siden leverandøren ikke står for beregning og innkreving av MVA. Et veldig vanlig eksempel er programvare fra utlandet til bruk i Norge, slik som Photoshop eller Google-tjenester.

Vanlige koder for utgående MVA (inntekter)

Kode 3

Brukes når du fører salg av varer og tjenester med utgående MVA-sats på 25 prosent. Gjelder de fleste fakturaene som lages med Conta, og de aller fleste varer som omsettes innenlands. 

NB: Alle fakturaer laget med Conta bokføres automatisk i regnskapsprogrammet, og med mindre du spesifiserer en annen MVA-sats vil disse bli bokført med kode 3.

Kode 31

Kode 31 gjelder salg av mat- og drikkevarer, unntatt innen servering. Brukes når du bokfører omsetning av varer med utgående MVA, med sats på 15 prosent. 

Kode 33

Kode 33 brukes når du bokfører omsetning av tjenester med utgående MVA, med sats på 12 prosent. Dette gjelder transport- og reiselivstjenester som for eksempel buss og taxi, hotell og leie av hytter.

Det finnes mange flere koder enn de vi har nevnt her, men dette er blant de aller vanligste. De fleste norske bedrifter vil for eksempel bruke kode 3 når de selger varer og tjenester, og kode 1 for det meste av innkjøp.

Å bruke riktig MVA-kode når du registrerer transaksjonene er veldig viktig, så sett deg inn i hvilke som er relevante for virksomheten din, og de bilagene du vanligvis vil komme til å føre i regnskapet.

LES OGSÅ: Slik fører du regnskap for bedriften din

[post_title] => Slik bruker du MVA-koder i regnskapet [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => slik-bruker-du-mva-koder-i-regnskapet [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/regnskap-og-bokforing/regnskap-hva-er-merverdiavgift/ [post_modified] => 2020-10-16 10:46:26 [post_modified_gmt] => 2020-10-16 09:46:26 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=48523 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [2] => WP_Post Object ( [ID] => 48521 [post_author] => 42 [post_date] => 2019-10-18 08:51:48 [post_date_gmt] => 2019-10-18 07:51:48 [post_content] =>

I internett-alderen kjøper nesten alle firma tjenester eller varer fra utlandet, og da må de sørge for å beregne og rapportere MVA, tidligere kalt moms, på import og eksport.

Som ved all annen handel er det virksomhetens ansvar å rapportere MVA til myndighetene når de kjøper varer eller tjenester fra utlandet.

Ofte vil kvitteringer eller fakturaer fra utlandet ikke ha MVA spesifisert, og det skal de heller ikke - du må beregne og plusse på merverdiavgiften når du bokfører transaksjonen.

For at det skal bli riktig i regnskapet er det viktig at du bruker rett MVA-kode. Du kan lese om de vanligste kodene her.

LES OGSÅ: Dette må du vite for å føre regnskapet for bedriften din

MVA må beregnes og rapporteres til Skatteetaten

Tidligere tok tollvesenet eller speditøren (UPS, TNT og så videre) seg av all MVA-beregning på vegne av firmaet, og sendte faktura for utlagt MVA og eventuell også tollavgift når du handlet varer fra utlandet. 

Mange varer er faktisk tollfrie på grunn av handelsavtaler, og i dagligtale blandes nok MVA- og tollbegrepene i forbindelse med importkjøp, selv om de i realiteten er to forskjellige avgifter. I denne artikkelen er det altså merverdiavgiften vi snakker om.

I dag er MVA på import under Skatteetatens ansvarsområde, og det betyr at du selv må passe på at du beregner riktig MVA på alt du fører inn i landet, enten den skal ha nullsats, full 25 prosentsats eller en annen sats.

Med import menes forøvrig alt som føres inn fra utlandet, til innenfor territorialgrensen. Dette ekskluderer dermed Svalbard og Jan Mayen, så disse områdene teller ikke.

Tollvesenet sender deg en månedlig oversikt over varekjøp fra utlandet. Denne kan du bruke til å sjekke at du har mottatt alle fraktbrevene du skal få registrert i regnskapet gjennom måneden. 

Merk at kravet om å registrere MVA såklart i hovedsak gjelder bedrifter som er merverdiavgiftsregistrerte, men kan også omfatte de som ikke er registrert hvis de bruker mer enn 2000 kroner i kvartalet på utenlandske tjenester. De må beregne og betale MVA på disse tjenestene, men kan til forskjell fra MVA-registrerte bedrifter ikke få trukket den fra senere. 

Kjøpt vare fra utlandet?

I moderne regnskapsprogrammer bruker du MVA-koder når du registrerer transaksjoner. Dette sikrer for det første at du bruker riktig prosentsats for MVA, og for det andre at tallene i MVA-meldingen havner i rett felt. 

Når du kjøper en vare fra utlandet må du registrere fakturaen med MVA-kode 21 (0 prosent MVA). Deretter registrerer du MVA separat med kode 81 eller 82 (avhengig av om du har fradragsrett) når du får beregningen fra fraktselskapet. 

I Conta sitt regnskapsprogram registerer du først kjøpssummen på vanlig måte med MVA-kode 21 (0 %). Les om hvordan du registrerer kjøp her.

Så må du beregne MVA separat når du får fraktbrevet fra fraktselskapet/speditøren.

Velg “Registrere alle typer bilag” under menyfanen BILAG i regnskapssystemet. MVA-en skal registreres på samme kostnadskonto som selve kjøpet, dermed registrerer du den slik:

+ Konto 6540 Inventar med MVA-kode 81
- Konto  6540 Inventar med MVA-kode 0

Merk at kode 82 skal benyttes i stedet hvis kjøpet ikke gir rett til fradrag. 

NB! Du vil også kanskje motta en faktura fra speditør for jobben med å ta hånd om innførselen. Her kan det lett oppstå misforståelser, men dette er en separat faktura som du skal føre på samme måte som en hvilken som helst faktura.

Tjeneste fra utlandet?

Mange norske bedrifter kjøper nettjenester fra utlandet. Dette kan være webhosting, annonser, abonnementer og lignende. Som regel må du beregne 25 % MVA på disse. 

Hvis du ser at den utenlandske utstederen av kvitteringen eller fakturaen legger på en omsetningsavgift, kan du ofte be om å få denne fjernet siden du ikke skal betale utenlandsk merverdiavgift. 

Når du fører regnskap i Conta bruker du MVA-kode 86 (eller 87 hvis kjøpet er uten fradragsrett) når du bokfører kvitteringen slik at du «plusser på» MVA. Selv om selgeren i dette tilfellet ikke krever inn merverdiavgift fra deg, må du likevel rapportere og betale inn MVA til Skatteetaten via MVA-meldingen.

Salg til utlandet

Hvis du selger til utlandet bruker du MVA-kode 52. Du skal ikke kreve inn norsk merverdiavgift for varer eller tjenester som leveres utenfor Norge. 

Hvis du bruker Conta til å lage fakturaene dine blir dette automatisk bokført riktig i regnskapet hvis du velger 0% - Eksport-satsen.

[post_title] => MVA på import og eksport [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => mva-pa-import-og-eksport [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/regnskap-og-bokforing/slik-bruker-du-mva-koder-i-regnskapet/ [post_modified] => 2020-10-16 10:43:15 [post_modified_gmt] => 2020-10-16 09:43:15 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=48521 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 1 [filter] => raw ) )

På tide å bytte ut hjemmelagede fakturaer og bæreposer med kvitteringer?
Opplev hvor mye enklere det kan gjøres med Conta.

Abonner på Conta nyhetsbrev

Abonner på nyhetsbrevet fra Conta og hold deg oppdatert på nye funksjoner, samt nyttige tips og triks.