Hva er merverdiavgift?

Merverdiavgift (MVA) er en skatt på omsetning av varer som legges oppå de fleste salg og kjøp i Norge. Det er bedriftene som skal kreve inn MVA fra kundene de fakturerer, på vegne av myndighetene.

Kafé-eier som jobber på PC
Jostein Hakestad

Merverdiavgift (MVA) er en skatt på omsetning av varer som legges oppå de fleste salg og kjøp i Norge. Det er bedriftene som skal kreve inn MVA fra kundene de fakturerer, på vegne av myndighetene.

MVA er en inntektskilde for staten samtidig som den også gjør det mulig for Skatteetaten å kontrollere reisen som en vare tar nedover i alle ledd frem til den er solgt til sluttkunden. 

Ordet moms brukes fremdeles i dagligtalen vår, men forkortelsen MVA er den korrekte som brukes på fakturaer og annen dokumentasjon. Salgsdokumentasjon, slik som fakturaer, må oppgi MVA satsen og summen for å være gyldig. 

MVA er ikke dine penger

Du krever inn MVA, men du får ikke beholde den. Seks ganger i året skal de fleste bedrifter gjøre en avregning av MVA de har krevd inn, og MVA de de har betalt til leverandørene sine kalt MVA-meldingen. Så må de rapportere og eventuelt betale (hvis de skylder) dette inn til Skatteetaten. Enkelte bedrifter rapporterer årlig, men det vanligste er annenhver måned. 

I regnskapsprogrammer som Conta Regnskap representeres de ulike MVA-satsene med egne koder, som gjør at programmet automatisk kan regne ut MVA-summen når du registrerer inntekter og kjøp.

Det er også egne koder i programmet for import og eksport av varer. Her er det verdt å merke seg at det er ditt ansvar å legge på MVA på ting du kjøper fra utlandet etter at ansvarsområdet for dette ble flyttet fra Tollvesenet til Skatteetaten. Utenlandske fakturaer og kvitteringer har ikke norsk MVA spesifisert noe sted, men det betyr ikke at kjøpet ikke er MVA-pliktig, så husk å bruke rett kode!

Selv om du krever inn MVA og pengene ligger på kontoen din inntil videre, er dette midler som til syvende og sist skal betales til myndighetene etter at avregningen og innrapporteringen er gjort. 

Den gode nyheten er at det å måtte betale MVA i praksis betyr at du tjener penger, siden det motsatte ville betydd at du har større utgifter enn inntekter. 

Hvem skal fakturere med MVA? 

For å kunne beregne MVA på varer og tjenester må firmaet ditt være registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Forutsetningen for å kunne bli registrert er at virksomheten har hatt MVA-pliktig omsetning (innenfor det som kalles avgiftsområdet, i praksis Norge) på over 50 000 kroner i løpet av 12 måneder. 

Nesten alle typer omsetning er MVA-pliktig, men alle penger du får inn før 50 000 kronersgrensa er passert, er uansett unntatt for MVA.

Med mindre du har en type omsetning, eller driver i en bransje som er fritatt eller unntatt for merverdiavgift, skal du som regel fakturere med MVA. På samme måte er det ulovlig å legge på MVA hvis du ikke er merverdiavgiftsregistrert.

Slik fungerer MVA

For hvert ledd av omsetningen av et produkt eller en tjeneste, tilføres produktet verdi av bearbeidingen eller foredlingen før det til slutt selges til sluttkunden. Det er denne merverdien som skattlegges med avgiften, og hver bedrift skal kreve inn denne når de fakturerer nedover i kjeden. 

Selgeren har fradragsrett for MVA som de må betale for varer og tjenester som er nødvendig for produksjonen av varen.

Regnestykket blir dermed slik: 

  1. Hver selger må betale innkrevd MVA til staten, minus fradrag for MVA som de betalte for å kjøpe varene. 
  2. Sluttkunden/sluttforbrukeren betaler MVA og kan ikke få fradrag for dette.

Her er Skatteetatens eget eksempel hvor du kan se trevirke bli til en bokhylle, som til slutt ender opp med å bli kjøpt av en privatkunde:

Illustrasjon av MVA

I det første leddet selger altså Trelastfirmaet AS trevarer for 500 kroner til Møbelsnekkeren AS og legger på 25% MVA. Totalt betaler Møbelsnekkeren AS 625 kroner til Trelastfirmaet AS, og merverdiavgiften på 125 kroner betales så til Staten av Trelastfirmaet AS.

Som du ser på illustrasjonen har Møbelsenteret AS krevd inn kroner 500 i MVA når de selger bokhylla til sluttkunden, og samtidig betalt 350 kroner i MVA til Møbelsnekkeren AS. De må dermed betale inn 150 kroner til Staten. 

Videre har Trelastfirmaet AS krevd inn 150 kroner fra Møbelsnekkeren AS, som må betale 225 kroner til Staten. Trelastfirmaet AS må betale 125 kr. Summen som går til Skatteetaten fra alle leddene blir til sammen 500 kr, og Staten har dermed totalt sett krevd inn det Ola Nordmann betalte i MVA da han kjøpte bokhylla.

MVA og regnskapet

Du må beregne MVA når du lager en faktura, registrerer noe du har kjøpt i regnskapet, og når du skal sende MVA-meldingen og betale MVA til Skatteetaten. 

Conta Regnskap tar hånd om selve beregningen av MVA, så det gjelder å bruke rett kode når du registrerer transaksjonen. Som regel vil koden følge med regnskapskontoen du velger. Bruker du konto nummer 4300 når du har kjøpt varer for videresalg vil MVA-koden for 25% automatisk velges som et forslag. Lurer du på hvilken kode som er riktig anbefaler vi å spørre en regnskapsfører.

Skal du betale MVA vil du få en betalingsblankett med betalingsfrist og KID-nummer når du sender MVA-meldingen til Skatteetaten via Altinn.

        Array
(
    [0] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 156
            [name] => Regnskap og bokføring
            [slug] => regnskap-og-bokforing
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 156
            [taxonomy] => category
            [description] => 
            [parent] => 151
            [count] => 28
            [filter] => raw
        )

)
Array
(
    [0] => WP_Post Object
        (
            [ID] => 48540
            [post_author] => 69
            [post_date] => 2019-11-23 09:14:38
            [post_date_gmt] => 2019-11-23 08:14:38
            [post_content] => 

Staten skal ha MVA ved kjøp av de fleste varer og tjenester. MVA-meldingen brukes til å beregne om du skylder moms eller om du får penger igjen fra staten.

Merverdiavgift er en avgift som de aller fleste leverandører må kreve inn fra sine kunder når de selger varer og tjenester.

Bedriften din må beregne og kreve inn merverdiavgift på fakturaer når du omsetter for mer enn 50 000 kroner i løpet av tolv måneder. Da må du registere deg i Merverdiavgiftsregisteret.

Les mer om merverdiavgift.

Hva brukes MVA-meldingen til?

Merverdiavgiften som bedriften din krever inn skal betales inn til staten. Men du får også fradrag for MVA du betaler til dine leverandører. 

MVA-meldingen er et regnestykke som viser hvor mye du har betalt i moms og hvor mye du har krevd inn, og om du nå skylder eller er skyldig penger.

Når må jeg levere MVA-meldingen? 

De fleste skal levere MVA-meldingen annenhver måned. Fristene er: 

Innleveringen i april skal dekke januar og februar, og juni dekker mars/april, og så videre. Periodene kalles ofte MVA terminer.

Du kan søke om å levere MVA-melding en gang i året hvis:

  1. du har omsatt for under én million kroner de siste tolv månedene
  2. du har vært registrert i MVA-registeret i minst ett år
  3. du har levert korrekte MVA-meldinger innen fristen i minst ett år

Fristen for å søke om årlig innlevering er 1. februar, og får du søknaden godkjent må du levere MVA-melding 10. mars, året etter inntektsåret

Det er egne regler hvis du driver med jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri, skogbruk eller fiske. Da har du årlig levering, med frist 10. april hvert år.

Hvis fristen din faller på en lørdag, søndag eller helligdag skal MVA-meldingen leveres innen den neste arbeidsdagen.

I regnskapsprogrammet til Conta får du med ferdig utfylt MVA-melding. Den finner du under menyfanen RAPPORTER > MVA-MELDING. Tallene her er oppstilt slik som på MVA-meldingen du leverer i Altinn, slik at det er en enkel sak å sende den inn.

Venstre kolonne viser omsetning eks. MVA. Høyre kolonne viser beregnet MVA. Nederst ser du om du har avgift å betale eller avgift til gode.

Postene i momsoppgaven er koblet til ulike MVA-koder. Klikk på informasjonssymbolet for å få informasjon om hvilke bilag som er tatt med i beregningene, og hvilke kontoer og MVA-koder som er brukt.

I utgangspunktet er firmaet ditt satt til å levere MVA-melding annenhver måned. Det kan du endre på ved å gå til INNSTILLINGER > VIRKSOMHET og endre frekvensen under «Hvor ofte skal firmaet levere MVA-melding?».

Trykk på «Avslutte MVA-periode» før du leverer MVA-meldingen, da vil du ikke lenger kunne gjøre endringer i bilagene for denne perioden. Du kan åpne MVA-meldingen igjen for å justere regnskapet, men hvis tallene i meldingen endrer seg må du du sende en korrigert MVA-melding til Skatteetaten.

Hva skjer om jeg skal ha penger igjen eller betale?

Hvis du skylder penger vil du få opp en kvittering i Altinn med kontonummer og KID for innbetaling av MVA. Fristen for å betale er den samme som for å levere MVA-meldingen.

Hvis du har MVA tilgode trenger du ikke å gjøre noe. Du mottar pengene inn på den kontoen du oppga når du meldte deg inn i MVA-registeret rundt tre uker etter at oppgaven er godkjent.

Hva om jeg leverer for sent?

Leverer du for sent kan du bli ilagt tvangsmulkt. I 2019 er tvangsmulkten for MVA-melding på et halvt rettsgebyr per dag, altså 575 kroner.

Husk at du må levere MVA-meldingen selv om du ikke har hatt omsetning i perioden det gjelder, og alle postene viser 0 kroner.

Hvis du betaler for sent vil forsinkelsesrenten begynne å løpe. Den er satt til 8,75 prosent i første halvår av 2019, og oppdateres hvert halvår.

Det er derfor viktig at du leverer i tide, og sjekker at opplysningene som leveres inn stemmer.

[post_title] => Alt om MVA-meldingen [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => alt-om-mva-meldingen [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/regnskap-og-bokforing/slik-bruker-du-mva-koder-i-regnskapet/ [post_modified] => 2019-12-01 01:36:00 [post_modified_gmt] => 2019-12-01 00:36:00 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=48540 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [1] => WP_Post Object ( [ID] => 48740 [post_author] => 42 [post_date] => 2019-11-04 10:32:37 [post_date_gmt] => 2019-11-04 09:32:37 [post_content] =>

Det er fort gjort å gjøre feil her og der når du fører eget regnskap. Det fine er at disse feilene raskt blir synlige når du sammenligner med bankutskriften hver måned. 

Hva gjør du når saldoen på kontoutskriften ikke matcher den i regnskapet? Mest sannsynlig har du glemt noe eller ført feil et sted. Det er som regel enkelt å rette opp i, men kan ta litt tid! Det gjelder rett og slett å finne sin indre Sherlock Holmes, ved å bruke den gode, gamle eliminasjonsmetoden.

For det er dessverre ingen vei utenom: Du må faktisk lete, og gå systematisk gjennom kontoutskriften fra banken for å se om noen av transaksjonene ikke er ført i regnskapet. Derfor anbefaler vi å gjøre det én gang i måneden så det ikke blir for mye å lete gjennom

Kontoutskriften er fasiten, og regnskapet må stemme overens med den. Det er derfor man gjør avstemming: Regnskapet skal reflektere transaksjonene som har skjedd den måneden.

Conta sitt regnskapsprogram har en egen side for bankavstemming, hvor du enkelt kan sammenligne bankutskrift og hva som er ført i regnskapet, side om side. 

Sjekk bank- og kortgebyrene først

Men først: Noe som ofte kan være synderen her, er bank- og kortgebyrer. Sjekk gjerne om disse er bokført, først som sist. Dette er som regel småbeløp, men for at regnskapet skal bli helt korrekt må du naturligvis bokføre disse også. 

Om det fremdeles er en differanse mellom bank og regnskap, kan du gå gjennom bankutskriften for å se om du finner et beløp som matcher differansen til punkt og prikke. I så fall er jo saken enkel, og du kan bokføre denne transaksjonen for å få saldoene til å bli like.

Sjekk også at du ikke har bokført transaksjoner som ikke har skjedd i virkeligheten, for eksempel ved at du har gjort en dobbeltføring av samme bilaget eller har bokført noe på feil måned.

En feil vi har sett folk gjøre i Conta er å føre fakturaer som allerede er registrert i regnskapet, på nytt. Det er viktig å huske på at fakturaene du lager i Conta automatisk blir registrert i regnskapet, og det samme gjelder forøvrig kreditnotaer og innbetalingene du registrerer på fakturaene!

TIPS! Sett gjerne en hake ved hvert beløp på kontoutskriften etter hvert som du jobber deg nedover og eliminerer mulige årsaker til differansen. 

Hvis du ikke finner noe som matcher, har du sannsynligvis flere feil. Men det fikser du! Det eneste som hjelper er å gå systematisk gjennom måneden. Husk at hvis du gjør dette hver måned blir det mye lettere for deg, og du trenger ikke ta skippertak.

Gode beskrivelser av bilag hjelper deg

Det er lurt å venne seg til å skrive gode beskrivelser hver gang du bokfører et bilag. Dette vil gjøre jobben med å luke ut feil betydelig lettere ettersom det blir enkelt å lese ut fra beskrivelsene hva som er ført, og hva som ikke er ført. 

Vi håper du har fått noen nyttige tips til hvordan du kan luke ut vanlige feil i regnskapet etter hver måned. Det er ikke så skummelt som en kan frykte, og hvis man jobber systematisk finner man feilen til slutt.

Sett på noe musikk du kan konsentrere deg til, ta deg en kopp kaffe og sett i gang! 

[post_title] => Slik luker du ut vanlige feil i regnskapet [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => slik-luker-du-ut-vanlige-feil [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-12-01 01:23:01 [post_modified_gmt] => 2019-12-01 00:23:01 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=48740 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [2] => WP_Post Object ( [ID] => 48542 [post_author] => 69 [post_date] => 2019-10-18 09:15:22 [post_date_gmt] => 2019-10-18 08:15:22 [post_content] =>

Det er viktig at bilagene dine følger kravene som stilles for at regnskapet ditt skal være gyldig. Det er også en forutsetning for å få fradrag på skatt og merverdiavgift. 

Dokumentasjon, ofte kalt bilag, er alt som regnes som grunnlag for tallene du fører i regnskapet ditt. 

Det er viktig å ha fullstendige og korrekte bilag, siden det er de som viser hvor mye skatt og MVA du skal betale – og gir deg rett til skattefradrag og til å trekke av MVA du betaler til leverandører.

Ved bokettersyn vil Skatteetaten sjekke at bilagene dine er nummererte, inneholder den nødvendige informasjon, er på riktig språk og dokumenterer kjøp og salg som utvilsomt er knyttet til bedriften din.

Feil og mangler her kan føre til at Skatteetaten pålegger deg gebyrer, bøter og tilleggsskatt.

Bilag må være nummererte

Alle bilagene dine må ha et eget nummer, og du kan ikke ha hull i nummerrekken din. Det er fordi det skal være mulig å kontrollere tallene du rapporterer til myndighetene ved å gå tilbake gjennom bilagene. 

Ved bokettersyn skal postene i regnskapet ditt kunne knyttes til bilag som du har lagret enten fysisk eller digitalt ved å se på bilagsnummeret.

Et regnskapsprogram vil ta seg av dette for deg.

Når du fører regnskap i Conta får hvert bilag et nummer (nummer og deretter årstall) så fort du registrerer et kjøp eller en inntekt. Fakturaer fra Conta føres automatisk og får selvfølgelig neste nummer i rekken. 

Du kan se alle postene dine med nummer ved å gå til menyfanen RAPPORTER og deretter BILAGSJOURNAL.

Du må ikke laste opp bilag i Conta og legge de ved når du fører et kjøp, men det er mye mer lettvint for deg. Oppbevarer du bilag på en PC, må du bruke bilagsnummeret du får når du har bokført kjøpet som filnavn. Du kan også oppbevare bilagene i permer, men da må du skrive bilagsnummeret på hvert bilag for hånd. 

Husk at det kan bli dyrt om du mister en kvittering

Med bilagsappen til Conta kan du enkelt ta bilde av kvitteringene dine og sende til regnskapet!

Hvilket språk kan du lagre bilag på?

Dokumentasjon du lager, slik som fakturaer du sender til kundene dine, kan kun være på norsk, svensk, dansk eller engelsk. 

Det er i utgangspunktet ingen krav til hvilket språk som brukes på inngående fakturaer, altså dokumentasjon du mottar. Men hvis bilagene er på andre språk enn dette, kan myndighetene kreve at du får de oversatt til et av disse språkene.

Du kan lage fakturaer gratis både på norsk og engelsk i Conta. Disse bokføres automatisk i regnskapsprogrammet, og du slipper å tenke på språkregelen.

Vi sjekker ikke språket på bilagene du laster opp i Conta, så sørg for at de er på enten norsk, engelsk, dansk eller svensk.

Bilagene dine må inneholde viktig informasjon

I Bokføringsforskriften er det også krav til innholdet i bilagene. Et bilag i seg selv skal være nok til at den som ser over regnskapet har fullstendig informasjon om kjøpet eller salget. 

For å forstå bilaget skal det altså ikke være nødvendig å sjekke det mot en post i regnskapet ditt. Pass derfor på at bilagene dine inneholder:

Du må be om å få firmanavnet ditt angitt på inngående faktura hvis den er på mer enn 1000 kr, inkl. moms. Hvis du har mottatt et ufullstendig bilag fra en leverandør, må du ta kontakt for å få en ny versjon med den nødvendige informasjonen.

Hvis du har kvitteringer på kjøp fra utlandet, må du sørge for at de følger disse kravene så godt som mulig, og skrive på forklaring hvis noe er uklart, eller bilaget er på et språk som ikke er tillatt.

Bilaget må være klart knyttet til bedriften

Det er ikke lov til å endre et bilag etter at det er opprettet. Det er fordi det skal være mulig å etterprøve regnskapet ditt. 

Det er lov til å skrive på bilagene. Det må du gjøre hvis det er nødvendig å forklare informasjonen som står der, for eksempel varene eller tjenestene det gjelder, eller du trenger å vise hvordan kostnaden er relatert til firmaet. Hvis du lagrer vedlegg elektronisk kan du legge denne informasjonen til som en tekstboks.

Selv om bedriftsnavnet er inkludert må du forklare kjøpet hvis det kan være tvil om hvorfor firmaet ditt har kjøpt denne varen eller tjenesten. Hvis bedriftsnavnet ikke er inkludert må du også signere og datere utleggsskjemaet.

Dokumentasjon fra reiser og møter må inkludere tekst som forklarer hva formålet var, og hvem som har deltatt.

Husk å føre ekstra informasjon på bilaget før du laster det opp i Conta. Du kan også legge til en beskrivelse når du fører kjøpet i Conta, men bilaget må kunne stå alene. Det vil si at det må inneholde nok informasjon til at de som ser kun bilaget i ettertid forstår hva det gjelder.

Husk også at det stilles krav til oppbevaring av bilag. Bilagene må lagres i rekkefølge og være sikret mot tyveri, brann og annen skade. Elektroniske bilag må oppbevares på på norsk jord, enten de er lagret på en lokal PC eller på en server.

[post_title] => Krav til dokumentasjon [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => open [post_password] => [post_name] => krav-til-dokumentasjon [to_ping] => [pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/regnskap-og-bokforing/hva-koster-det-a-miste-en-kvittering/ https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/regnskap-og-bokforing/krav-til-oppbevaring-av-regnskapsdokumentasjon/ [post_modified] => 2019-12-01 01:33:49 [post_modified_gmt] => 2019-12-01 00:33:49 [post_content_filtered] => [post_parent] => 0 [guid] => https://hjelp.conta.no/?p=48542 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) )

På tide å bytte ut hjemmelagede fakturaer og bæreposer med kvitteringer?
Opplev hvor mye enklere det kan gjøres med Conta.

Abonner på Conta nyhetsbrev

Abonner på nyhetsbrevet fra Conta og hold deg oppdatert på nye funksjoner, samt nyttige tips og triks.