Konkursvarsel og konkursbegjæring

Kreditorer kan kreve skyldneren slått konkurs hvis et utestående krav ikke betales innen en gitt frist, og det er grunn til å tro at selskapet ikke har mulighet til å gjøre opp.

Konkursvarsel

Kreditorer kan kreve skyldneren slått konkurs hvis et utestående krav ikke betales innen en gitt frist, og det er grunn til å tro at selskapet ikke har mulighet til å gjøre opp.

Konkurs er et varsel til en skyldner (debitor) om at en kreditor (innkrever) vil kreve skyldneren slått konkurs hvis et utestående krav ikke betales innen en gitt frist.

Konkursvarsel kan sendes av både privatpersoner og bedrifter. Mottaker av varsel må være bokføringspliktig, altså ha organisasjonsnummer. Du kan enkelt finne organisasjonsnummeret på Brønnøysundregistrenes nettsider.

Forkynning av konkursvarselet

Når vi kommer til dette stadiet i en inkassosak, kalles gjerne skyldneren for «den saksøkte». Det er nemlig en rettslig prosess du er i ferd med å sette i gang.

Konkursvarselet skal sendes i tre eksemplarer til hovedstevnevitnet i det området saksøkte har forretningsadresse. Hovedstevnevitnet er enten politi eller namsfogden, avhengig av hvor i landet saksøkte hører hjemme.

Det skriftlige varselet må forkynnes muntlig for den saksøkte, en tradisjon med røtter langt tilbake i historien.

Derfor tar hovedstevnevitnet, ofte en lensmannsbetjent, med seg et annet vitne og oppsøker saksøkte på adressa som er oppgitt i konkursvarselet. Der får skyldneren opplest innholdet, og de to vitnene kan skrive under på at skyldneren er informert. Skulle skyldneren ikke være tilgjengelig, vil det bli lagt igjen et brev.

Formålet med konkursvarselet er å informere skyldneren før videre saksgang.

Eksempel på et konkursvarsel.

Hva koster det?

Konkursvarselet er gebyrbelagt i størrelsesorden et halvt rettsgebyr. Rettsgebyret er kr 1 130 kroner (2018). Gebyret for å få konkursvarselet forkynt er derfor kr 565.

De fleste som greier å skrape sammen penger vil prøve å gjøre opp for seg når de får politi eller en utsending fra namsmannen på døra for å forkynne varselet. Skyldneren blir bedt om å signere på at konkursvarselet er blitt forkynt for ham/henne.

Konkursvarsel er imidlertid mer en formalitet enn en innkrevingstjeneste. Det er et viktig ledd før neste steg i prosessen: Konkursbegjæring.

Konkursbegjæring

Konkursbegjæring vil si at kreditoren forlanger den saksøkte slått konkurs. Den som krever noen slått konkurs kalles konkursrekvirent. Både privatpersoner, staten, banker og andre firmaer kan være konkursrekvirenter.

Konkursbegjæring kan tidligst fremsettes 14 dager etter forkynning av konkursvarselet. Konkursbegjæringen skal sendes til tingretten i saksøkte sitt distrikt.

Saksgang for inkasso mot bedrifter

Når konkursbegjæringen er mottatt av tingretten kaller den raskt inn til et tingrettsmøte. Her deltar også skyldneren og konkursrekvirenten. I dette møtet vurderes både kravet og skyldnerens betalingsevne.

Dersom kravet er godkjent og skyldneren ikke kan gjøre opp for seg, avsier retten en kjennelse om åpning av konkurs.

Saksgang frem til konkursbegjæringen fremlegges må være korrekt, dette inkluderer alle tidsfrister og ventedager. Gjelder hele veien fra forfalt faktura, via inkassovarsel, betalingsoppfordring, til konkursvarsel og til konkursbegjæring.

Depositum for saksomkostninger

Det koster 50 ganger rettsgebyret å opprette en konkursbegjæring. Dette er et depositum som skal dekke saksomkostninger, og som man får tilbakebetalt hvis det er nok verdier i konkursboet.

Depositumet utgjorde kr 56 500 i 2018. Summen betales inn til bobestyrer, som vanligvis er en advokat. Å stå ansvarlig for å dekke saksomkostningene er et ansvar som kalles «rekvirentansvaret». Den som rekvirerer konkursåpning er rekvirent, og følgelig den som stilles til ansvar for å dekke saksomkostningene.

Skulle saksomkostningene bli mindre enn depositumet, betales det overskytende tilbake. En konkursbegjæring kan trekkes tilbake helt til tingretten har avsagt kjennelse om at konkurs skal åpnes eller ikke. Det vil si, helt til dommeren har undertegnet rettsboken.

Prioritet ved konkursbehandlingen

Dersom tingretten åpner for konkurs, vil verdier i selskapet bli fordelt etter en satt prioritet. Her teller faktorer som pant, om kreditoren er offentlig eller privat, om lønn skal betales ut, eller om det er skatt som skal betales inn.

Prioriteringsrekkefølgen er slik:

1. Saksomkostningene blir tilbakebetalt først
2. Gjeld til det offentlige
3. Lønn til ansatte
4. Pant i gjenstander som lån til banker
5. Øvrig gjeld fra andre kreditorer

På grunn av denne prioriteringen er det viktig å vite at det er verdier å hente i selskapet før konkursbegjæring blir sendt.

Skrevet av Vegard Rehaug, Contando AS

Var artikkelen nyttig? like moderate dislike

Abonner på Conta nyhetsbrev

Abonner på nyhetsbrevet fra Conta og hold deg oppdatert på nye funksjoner, samt nyttige tips og triks.