Når du har purret på en betaling og sendt kravet til inkasso uten at kunden kan betale for seg, kan det bli aktuelt å slå kunden konkurs. Slik går du frem.
Elisabeth Ulla Uksnøy
Når du har purret på en betaling og sendt kravet til inkasso uten at kunden kan betale for seg, kan det bli aktuelt å slå kunden konkurs. Slik går du frem.
Både privatpersoner, aksjeselskaper og enkeltpersonforetak kan gå konkurs. Hvis en bedrift går konkurs, mister eieren retten til å bestemme over bedriften sine eiendeler. Eiendelene kan deretter bli solgt for å betale tilbake kravene til de firmaet skylder penger.
Når det er snakk om at noen skal slås konkurs, sier vi ofte at det åpnes en konkurs. Det juridiske ordet for dette er konkursbegjæring eller en begjæring om konkurs.
Et firma eller en privatperson kan begjæres konkurs når de er insolvent. Når noen er insolvent er gjelden deres så stor i forhold til verdier og inntekter at de rett og slett ikke vil ha mulighet til å betale det de skylder. Den som skylder penger i en konkurssak kalles ofte skyldneren.
Hvem som helst som har penger til gode hos skyldneren kan be om at det åpnes en konkurs. Det kan være både en bedrift som ikke har fått betalt, en privatperson eller en offentlig instans. Du kan også begjære din egen bedrift konkurs.
Slik går du frem i en konkursbegjæring
Når du ikke har fått betalt for et oppdrag eller en tjeneste, er det vanlig å først sende en purring til de som ikke har betalt og deretter sende saken til inkasso hvis de fortsatt ikke betaler. Først når inkassokravet ikke blir betalt, kan det være aktuelt å be tingretten om å åpne en konkurs hos den som skylder deg penger.
Det er kun domstolene som kan åpne konkurs hos en skyldner. Når du har bestemt deg for å gå videre med en konkursbegjæring, må du derfor sende et krav om å åpne konkurs til tingretten der skyldneren bor eller hovedsakelig driver virksomheten sin. I Oslo er det en egen domstol for behandling av konkurser som heter Oslo byfogdembete.
Samtidig som du sender inn et krav om åpning av konkurs, må du betale et beløp som dekker utgiftene til konkursbehandlingen. Viser det seg etterhvert at skyldneren har råd til å betale disse utgiftene, får du tilbakebetalt gebyret.
Etter at tingretten har mottatt kravet ditt om å åpne konkurs, blir du og den som skylder deg penger innkalt til et møte. I møte finner dere ut om du har et utestående pengekrav hos skyldneren og om skyldneren er insolvent. Hvis det stemmer, starter konkursbehandlingen.
Hvis betalingsproblemene derimot bare er midlertidige og bedriften for eksempel kan betale for seg neste måned, vil den i de aller fleste tilfeller ikke slås konkurs.
Vurderer bedriften din å slå noen konkurs? Det kan koste dere dyrt. Den som begjærer noen konkurs må betale 57 500 kroner (2020) for å dekke en del av utgiften til konkursbehandlingen. I tillegg må du betale et rettsgebyr på 1 172 kroner (2020) når du går til sak mot de du vil slå konkurs. Hvor mange rettsgebyrer du må betale varierer fra sak til sak, men også dette kan bli en god sum etterhvert.
Bedrifter som begjærer seg selv konkurs og arbeidstakere som begjærer arbeidsgiveren sin konkurs er fritatt gebyret. Det samme gjelder offentlige myndigheter.
Hvis det kun er snakk om et lite beløp, er det ofte ikke verdt å gå gjennom prosessen med å slå de som skylder deg penger konkurs fordi prisen å betale er høyere enn hva du ville fått tilbake. Har du gitt opp å få betalt, kan du også føre fakturaen med tap.
I mange tilfeller er det også usannsynlig at du vil få tilbake pengene en bedrift skylder deg selv om de blir slått konkurs. Saksomkostningene skal betales først, deretter kommer gjeld til det offentlige, eventuell lønn til ansatte og pant i gjenstander som lån til banker. Hvis det er penger eller eiendeler igjen i konkursboet etter dette, betales det ut gjeld til kreditorer.
For å holde kontroll på økonomien og likviditeten til bedriften din, er det viktig å sette opp noen gode budsjetter. Du bør derfor ha både et resultatbudsjett og et likviditetsbudsjett.
Noe av det viktigste du kan gjøre for bedriften din er å sette opp budsjett. Budsjetter er gode styringsverktøy, og viser deg hvor det kniper. På den måten vet du når og hvor du bør ta grep for å holde bedriften din i gang, og hvor du går i overskudd og kan gjøre investeringer som får bedriften til å vokse.
I denne artikkelen viser vi hvordan du setter opp de viktigste budsjettene.
Begynn med et resultatbudsjett og et likviditetsbudsjett
Prioriter å lage et resultatbudsjett, også kalt driftsbudsjett, og et likviditetsbudsjett. Mens du i et resultatbudsjett vil se de endelige resultatene etter en periode, vil du i et likviditetsbudsjett kunne se om du vil ha penger til å dekke kostnader etter hvert som de dukker opp. Har du kontroll på både resultat og likviditet, har du et godt grunnlag for å holde bedriften din på beina i lang tid.
Et godt regnskap er et godt utgangspunkt for et oversiktlig og nøyaktig budsjett. Hvis du har drevet en stund, kan tallene fra fjoråret være et bra sted å starte. Er bedriften din derimot fersk, kan du lage budsjetter ut fra hva det koster å produsere varene eller tjenestene dine, anslåtte kostnader på ting og tjenester du selv trenger og hvilken pris du skal ta. Skal du ta timepris? Regn den ut med timepriskalkulatoren.
Med Conta sitt regnskapsprogram trenger du ikke å være regnskapsfører for å føre regnskapet selv. I tillegg til enkel regnskapsføring, får du med smarte rapporter som hjelper deg når du skal lage budsjetter. Prøv det gratis i 30 dager.
Det lønner seg å være realistisk når du setter opp et budsjett. Hvis budsjettene skal hjelpe deg å styre firmaet ditt i riktig retning, kan de ikke være basert på håp og drømmer. Ved å budsjettere med høyere kostnader og lavere inntekter enn du forventer, er sjansen for å unngå uhyggelige overraskelser mye større.
Hvis du ikke har tid eller mulighet til å sette opp budsjettene selv, kan en regnskapsfører som regel hjelpe deg med det. Du bør likevel sette opp noen mål for bedriften din og gå gjennom mulige kostnader som regnskapsføreren din ikke finner i regnskapet, som planlagte kjøp eller andre inntekter og utgifter som du ikke hadde forrige år.
Hva er et resultatbudsjett?
Når du setter opp et resultatbudsjett, setter du utgifter opp mot inntekter. I resultatet finner du både ut om du tjener penger på driften din og du får en idé om hvor mye du bør betale i skatt. Resultatet viser om du kommer til å gå med overskudd eller underskudd i en gitt periode og blir en måling av verdiskapningen til bedriften din.
Det er mest vanlig å sette opp et resultatbudsjett for et kalenderår, men du kan også sette opp et budsjett for kortere perioder.
Sett opp et resultatbudsjett etter hva som er vesentlig for din bedrift. Hvis du driver et enkeltpersonforetak ved siden av en annen jobb er det kanskje ikke nødvendig med et stort og omfattende budsjett.
Aksjeselskaper har ofte ansatte og flere inntektsposter og kostnadsposter, og kan derfor trenge et mer utfyllende og detaljert budsjett. I aksjelovens § 6-12 står det at det er styret i aksjeselskapet som skal fastsette planer og budsjetter for selskapet. Utover det finnes det ingen lovbestemte regler for budsjetter.
Det er lurt å starte med å lage et resultatbudsjett fordi tallene derfra kan brukes til å sette opp et likviditetsbudsjett senere. Det kan også være en god idé å plassere budsjettene ved siden av hverandre for å få best mulig oversikt.
Slik setter du opp et resultatbudsjett
Du finner resultatet ditt slik:
Resultat = inntekter - kostnader
Under inntekter lister du alt du forventer å tjene av penger i den gitte perioden, og under kostnader lister du alt du forventer å kjøpe. Vær oppmerksom på at inntekter og kostnader i et resultatbudsjett skal listes under den måneden de blir fakturert, ikke måneden de blir betalt. Hvis du kjøper en ny skriver til bedriften i januar, men ikke betaler fakturaen før i februar, skal kostnaden for skriveren likevel føres i januar.
Du kan enkelt sette opp et resultatbudsjett i et regneark og legge inn dine egne poster.
I eksempelet under har vi tatt utgangspunkt i et lite enkeltpersonforetak med én ansatt som jobber deltid. Slik kan et resultatbudsjett for seks måneder se ut:
“Kontantsalg” viser hva du forventer å få inn av kontanter, mens “kredittsalg” viser hva du forventer å fakturere for med betalingsfrist på 15 og 30 dager. “Sum inntekt” viser hva du forventer å få av total inntekt hver måned.
Under “Kostnader” kan du fylle inn relevante punkter for ditt firma. Vanlige punkter kan være varekostnader (hva det koster å kjøpe og produsere varer du trenger til bedriften din), lønn, arbeidsgiveravgift og feriepenger. Hvis du i tillegg leier lokale eller har andre større, faste kostnader, bør du sette opp det også. Små kostnader som mobilabonnement og lignende kan gå under “Andre kostnader”.
Varer kjøpes også gjerne på kreditt, altså med faktura som betalingsmetode, og betales ofte i måneden etter du har kjøpt varen. Du skal likevel føre varekostnader i den måneden kjøpet ble gjort.
Feriepenger og arbeidsgiveravgift betales bare noen ganger i året, men fordi det er en kostnad bedriften har hver måned skal det likevel være fordelt på hver måned i resultatbudsjettet.
Forskuddsskatt er en forskuddsbetaling for skatt til året etter og skal derfor ikke vise i resultatbudsjettet. Grunnen til at det likevel kan være greit å ha en kolonne for forskuddsskatt, er at forskuddsskatten skal føres i likviditetsbudsjettet. Når de samme kolonnene går igjen i begge budsjettene, kan du enkelt lage et likviditetsbudsjett med de samme postene ved siden av resultatbudsjettet ditt.
“Resultat” viser inntekt minus kostnad, uavhengig av om du har mottatt betaling fra kunder eller betalt leverandører. “Sum resultat” viser det totale resultatet ved slutten av budsjettperioden. Her ser vi at enkeltpersonforetaket vil sitte igjen med et overskudd på 18 400 kroner når juni er over.
Hva er et likviditetsbudsjett?
Den enkleste måten å finne ut om bedriften din har nok penger til å betale regninger hver måned, er ved å sette opp et likviditetsbudsjett.
Likviditetsbudsjettet viser en oversikt over planlagte innbetalinger og utbetalinger i en fremtidig periode, og brukes til å se hvor mye penger du kommer til å ha sammenlignet med hva du skal betale. Det viser altså likviditeten og betalingsevnen til bedriften din.
Du kan sette opp likviditetsbudsjett for en så lang eller kort periode du ønsker, det avhenger av hvilke planer du har for bedriften din. Ønsker du for eksempel å investere i nytt utstyr til bedriften din i løpet av de neste tre månedene, kan du sette opp et budsjett for å finne ut når du har råd til å kjøpe noe nytt. Det kan også være lurt å sette opp et likviditetsbudsjett for det første året du driver firmaet ditt. På den måten kan du enkelt finne ut om du vil klare deg med de forventede midlene og inntektene, eller om du bør finne flere måter å tjene penger på.
Fordelen med et likviditetsbudsjett er at du lett kan se hvilke perioder du vil ha god råd og hvilke perioder du kanskje vil ha for lite penger. Når du har oversikt over det, kan du også planlegge utgiftene dine bedre og flytte større kjøp til perioder med bedre likviditet.
Banker kan også ønske å se et likviditetsbudsjett hvis du skal ta opp lån hos dem eller søke om kassekreditt. Kan du vise til god likviditet, er sjansene dine for å få lån og kassekreditt større.
Mens resultatbudsjettet viser de planlagte inntektene og kostnadene, viser likviditetsbudsjettet estimerte innbetalinger og estimerte utbetalinger – altså når pengene faktisk går inn og ut av konto. Det gjør det enklere å se hvilke perioder du har god råd og hvilke perioder du bør kutte utgifter.
Vi tar utgangspunkt i resultatbudsjettet til det lille enkeltpersonforetaket i tidligere eksempel når vi lager likviditetsbudsjettet:
Punktene kontantsalg og lønn er ofte de samme i et resultatbudsjett og et likviditetsbudsjett. Det er fordi det er inntekter og kostnader som går inn og ut av konto i samme måned.
Kredittsalgene og varekostnadene i likviditetsbudsjettet viser når du faktisk får betalingene på konto eller betaler for et kjøp. Når du fakturerer for en jobb i slutten av april med 15 dagers betalingsfrist, vil du ikke få disse pengene på konto før i mai. Det samme gjelder hvis du får faktura for et kjøpt; da vil du vanligvis ikke betale før i neste måned. Omtrent halvparten av innbetalingene og utbetalingene for april må derfor føres på mai for at du skal få et realistisk bilde av kontantstrømmen til bedriften din.
I likviditetsbudsjettet fører du også arbeidsgiveravgiften, feriepengene og forskuddsskatten under de månedene du forventer å betale det.
“Likviditetsreserve” viser hvor mye penger du mangler eller har til overs hver måned. Dette punktet er greit å følge med på for å se hvor du bør prøve å flytte utgifter eller finne nye finansieringsmetoder. I mai er det mange utbetalinger fordi både arbeidsgiveravgift, feriepenger og forskuddsskatten skal betales. Siden disse utbetalingene har faste frister og ikke kan flyttes til en annen måned, bør du kanskje vurdere å kutte varekostnader i juni eller ta på deg flere oppdrag i månedene før for å forbedre likviditetsreserven din i juni.
“På konto i starten” viser hva du forventer å ha på konto i starten av måneden, og “På konto i slutten” viser hva du forventer å ha på konto i slutten av måneden. I dette tilfellet vil enkeltpersonforetaket gå tom for penger i løpet av mai og mangle 6 400 kroner for å dekke alle utbetalingene fra januar til juni, selv om resultatbudsjettet viste 18 400 kroner i overskudd.
Noe av grunnen til at likviditetsbudsjettet viser at du har for lite penger selv om du går i overskudd i resultatbudsjettet, kan være at forskuddsskatt ikke er tatt med i resultatbudsjettet. Det kan også være at inntektene du budsjetterte for i juni ikke kommer på konto før i juli. Derfor er det lurt å lage et likviditetsbudsjett i tillegg til resultatbudsjettet for å få full oversikt over økonomien til selskapet.
[post_title] => Disse budsjettene bør du sette opp for bedriften din
[post_excerpt] =>
[post_status] => publish
[comment_status] => open
[ping_status] => open
[post_password] =>
[post_name] => disse-budsjettene-bor-du-sette-opp-for-bedriften-din
[to_ping] =>
[pinged] => https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/alt-om-likviditet/
https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-er-factoring/
https://hjelp.conta.no/kunnskapssidene/likviditet/hva-er-kassekreditt/
[post_modified] => 2020-04-07 17:14:05
[post_modified_gmt] => 2020-04-07 16:14:05
[post_content_filtered] =>
[post_parent] => 0
[guid] => https://hjelp.conta.no/?p=49609
[menu_order] => 0
[post_type] => post
[post_mime_type] =>
[comment_count] => 0
[filter] => raw
)
[1] => WP_Post Object
(
[ID] => 49464
[post_author] => 69
[post_date] => 2020-02-26 13:36:15
[post_date_gmt] => 2020-02-26 12:36:15
[post_content] =>
Kassekreditt er en avtale med banken din om at du kan låne opp til et visst beløp på bankkontoen. Det er en løsning for å forbedre likviditeten til bedriften din.
Kassekreditt, også kalt kassakreditt eller bankkreditt, minner gjerne om det å ha et kredittkort. Når du har en avtale om kassekreditt med banken kan du overdra driftskontoen din med et visst beløp.
Kassekreditt er et alternativ til vanlig lån, og en god løsning for å bedre likviditeten til bedriften i korte perioder.
Kreditt gir bedriften din stabilitet, enten du venter på betalinger fra kunder eller er inne i en periode med få oppdrag. Du står fritt til å velge hva du bruker pengene til og hvor mye du bruker innenfor grensen som er satt.
Banken tar som regel betalt i form av renter på pengene du låner, og en liten prosentandel av hele lånesummen du har tilgjengelig.
Hvem passer kassekreditt for?
Kassekreditt er spesielt aktuelt for bedrifter som må kjøpe inn varer eller materialer før de får betalt fra kundene, for eksempel bygg- og anleggsbedrifter, nettbutikker eller restauranter.
Men det kan være aktuelt for alle bedrifter som opplever å ha varierende inntekter og kostnader, eller som bare har hatt et par tøffe måneder.
Kassekreditten kan brukes til å kjøpe varer, betale ut lønn, dekke leiekostnader og så videre, og så vil inntekten som du får inn etter hvert nulle ut lånet hos banken.
Hva koster det å bruke kassekreditt?
Hva det koster vil variere fra bank til bank, og er også avhengig av hvor mye kreditt du har lyst til å ha tilgjengelig og hva du kan stille med som sikkerhet.
Du må vanligvis betale renter av beløpet som til enhver tid er lånt, i tillegg til å betale for å ha tilgang til kreditten. Det gjøres ofte i form av en liten prosentandel av det totale lånebeløpet.
Noen ganger øker renten hvis du bruker en stor del av kreditten, og det kan også hende du må betale en fast kostnad til banken.
Banken vil kreve at du kan stille med en eller annen form for sikkerhet på lånet, slik som eiendom, kausjonist, varelager eller kundefordringer. Merk at hvis du stiller som privat kausjonist må du dekke lånet hvis bedriften ikke kan. Det kan gå ut over din formue, eiendom og lignende.
Som regel får du avtale om kassekreditt for ett år av gangen. Derfor regnes kassekreditt som et kortsiktig lån og føres slik i regnskapet. De fleste får avtalen fornyet, selv om du kan måtte sende inn ny søknad, og da få andre betingelser og en annen grense.
MERK: Det kan av og til være vanskelig for nyetablerte selskap å få avtale om kassekreditt. Da må du gjerne stille med mer i sikkerhet på lånet.
Det finnes flere løsninger for å bedre likviditeten
Kassekreditt kan være en god løsning hvis du har bra med inntekt, men ikke får det til å stemme med når regningene dine forfaller.
Når du velger kassekreditt sikrer du deg penger til å foreta innkjøp mens du venter på betaling. Det vil også si at du må ordne med det administrative arbeidet selv, og følge opp og sørge for at du får inn penger fra kundene dine.
Andre alternativ hvis du vil forbedre likviditeten din er
å få et annet selskap til å kreve inn fakturasummene for deg. Det kalles factoring. Factoringselskap betaler deg mesteparten av summen med en gang. De driver deretter inn pengene hos kundene dine og du får resten av beløpet. Factoringselskapet tar en avgift for jobben. Les mer om factoring.
å selge en faktura til en annen bedrift. Bedriften betaler deg hele summen med en gang, minus et gebyr. De tar deretter over fakturaen og ansvaret med å følge opp hos kunden. Hvis du fakturer i Conta kan du selge enkeltstående fakturaer til partneren vår Easybank. Da får du pengene på konto innen én virkedag. Sjekk ut fakturasalg.
Hvis du ikke lenger ønsker å drive firmaet ditt bør du avvikle det. Inntil du melder fra om sletting vil myndighetene fremdeles tro at bedriften er i drift og forvente at du rapporterer og svarer på lovpålagte skjemaer.
Uansett hva slags bedrift du har må du selge alt av eiendeler og varelager og gjøre opp for all gjeld før du avvikler firmaet ditt. Resten av prosessen med å avslutte et firma kommer an på hva slags bedrift du har. Har du et aksjeselskap vil prosessen være litt større enn hvis du har et enkeltpersonforetak.
Avvikle et enkeltpersonforetak
Det første du gjør når du vil avslutte enkeltpersonforetaket ditt er å melde sletting i Brønnøysundregisteret. Du sender inn et skjema, som du senere må signere i Altinn. Når du avslutter bedriften må alle som er merverdiavgiftspliktige beregne, rapportere og betale inn merverdiavgift (MVA) av varebeholdning og driftsmidler. Dette gjøres på den siste MVA-meldingen.
Når du har et enkeltpersonforetak er din private økonomi og bedriftens økonomi det samme, også etter du har avviklet bedriften din. Det vil si at hvis du ikke betaler regningene til firmaet står du personlig ansvarlig. Sørg derfor for at du avvikler bedriften ryddig og at du avslutter alle avtaler og kontrakter.
Husk også at du må oppbevare all dokumentasjon på inntekter og utgifter i fem år. Dette gjelder også etter du har slettet firmaet ditt.
Avvikle et aksjeselskap
For å avslutte et aksjeselskap (AS) må du kunne betale alt av resterende gjeld og regninger. Hvis ikke virksomheten har midler til å gjøre opp kravene mot seg på avviklingstidspunktet må styret melde konkurs til tingretten.
Når du avslutter et AS må først generalforsamlingen bli enige om at bedriften skal oppløses. Deretter besluttes sletting. Begge deler skal meldes til Foretaksregisteret gjennom Brønnøysundregisteret.
Tiden mellom disse to stegene kalles avviklingsperioden, og her forbereder styret avviklingen av virksomheten. Dette kan være å betale resterende gjeld og regninger, og selge eiendeler. Denne perioden kan ikke være kortere enn 6 uker, og normalt ikke over 12 måneder.
Aksjeselskapet må kreve forhåndsfastsetting via skattemeldingen. Det vil si at du får gjøre opp det du skylder i skatter og avgifter tidligere enn fristen. Skattemeldingen sendes inn samtidig som avviklingsregnskapet når driften er avsluttet og selskapet er ferdig avviklet, og forhåndsfasettingen er mottatt og betalt.
Det er viktig å avvikle bedriften om du ikke lenger ønsker å drifte den. Hvis du slutter å drifte firmaet, uten formell avvikling, kan det dukke opp gjeldsposter fra ubetalte regninger og fra krav som er løpende så lenge bedriften eksisterer.
Ved en ryddig avvikling vil det alltid være noen som har et formelt ansvar. Eierne tar over ansvaret etter avvikling, så hvis noen har et krav mot selskapet de mener ikke er dekket er det aksjeeierne som står ansvarlig og må betale.
Bokføringsloven krever at man oppbevarer regnskapsmateriell i 5 år, også etter sletting av virksomheten. I et AS er det styret som har ansvaret for at det blir gjort.
Med regnskapsprogrammet til Conta kan du laste ned regnskapet ditt som PDF eller CSV, eller betale 499,- for å åpne kontoen igjen i to dager. Hvis du sletter kontoen din vil du få beskjed om at alle registrerte bilag vil bli slettet.
Forskjell på konkurs og avvikling
Å avvikle bedriften din er ikke det samme som å gå konkurs. Når du avvikler et firma velger du selv at du ikke vil drive virksomheten din lenger. Når du blir slått konkurs er det fordi det ikke lenger er økonomisk forsvarlig at bedriften skal drives videre fordi du ikke har penger til å betale utgiftene.
