Kan jeg bruke noe annet enn firmanavnet på fakturaen?

Er det påkrevd å ha hele det registrerte navnet på enkeltpersonforetaket på fakturaen? Eller kan man bruke et markedsføringsnavn?

Atle Hansson

Er det påkrevd å ha hele det registrerte navnet på enkeltpersonforetaket på fakturaen? Eller kan man bruke et markedsføringsnavn?

Svaret er at det er lovlig for bedrifter å bruke et markedsføringsnavn på fakturaer så lenge du også har med det formelle foretaksnavnet og organisasjonsnummeret. Hvis firmaet ditt heter “John Johansen Silketrykk & Design” har du lov til å operere under et annet merkenavn og med en annen logo, f. eks. “Drop Dead Designbyrå”. Det gir gjerne god nok effekt å bruke markedsføringsnavnet i logoen.

Det viktigste du må huske på er at kunden din ikke må være i tvil om hvilket registrert foretak han/hun gjør forretninger med.

Vær oppmerksom på at markedsføringsnavn ikke automatisk får noe vern slik det ville fått hvis det registreres offentlig. Et markedsføringsnavn oppnår vern gjennom innarbeidelse i markedet over tid. Du kan også varemerkebeskytte navnet.

Husk også at kontrakter, brev og andre forretningsdokumenter alltid må ha med det fullstendige foretaksnavnet, eventuelt i tillegg til markedsføringsnavnet.

I Bokføringsforskriften § 5-1-1 og Enhetsregisterloven § 23 går det frem at både organisasjonsnummer og faktisk foretaksnavn skal brukes uansett hva man setter som markedsføringsnavn.

        Array
(
    [0] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 154
            [name] => Lov og rett
            [slug] => lov-og-rett
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 154
            [taxonomy] => category
            [description] => 
            [parent] => 151
            [count] => 9
            [filter] => raw
        )

)
Array
(
    [0] => WP_Post Object
        (
            [ID] => 6701
            [post_author] => 2
            [post_date] => 2017-05-30 13:16:19
            [post_date_gmt] => 2017-05-30 12:16:19
            [post_content] => 

Ubetalte fakturaer blir foreldet etter tre år hvis du ikke foretar deg noe for å kreve inn pengene. Det betyr at fakturaen ikke lenger er gyldig.

Foreldelsesfristen sier at krav som er eldre enn tre år etter første forfallsdato, må slettes. Dette reguleres i foreldelsesloven §2.

Merk deg at hvis kunden foretar en innbetaling som ikke dekker hele kravet, løper nye tre år før det resterende kravet blir ugyldig.

Foreldelsesfristen brytes og en periode på tre nye år begynner derfor når:

Forlenges til ti år

Fristen på tre år er generell, og har flere unntak. I praksis gjelder den kun hvis ingen steg blir tatt for å kreve inn pengene.

Ifølge foreldelsesloven forlenges fristen til ti år når:

Tiden begynner å telle ned fra første dag etter at du hadde rett til å få betalt, det vil si selve forfallsdatoen på fakturaen. I Conta Faktura vil forfallsdatoen på fakturaen legge grunnlaget for dette i systemet når du tar saken videre til inkasso.

[post_title] => Foreldelsesfrist på fakturaer [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => foreldelsesfrist-pa-fakturaer [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-12-05 22:07:00 [post_modified_gmt] => 2019-12-05 21:07:00 [post_content_filtered] => [post_parent] => 19 [guid] => https://hjelp.conta.no/?page_id=6701 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [1] => WP_Post Object ( [ID] => 211 [post_author] => 42 [post_date] => 2016-11-03 08:05:05 [post_date_gmt] => 2016-11-03 07:05:05 [post_content] =>

Avsenderen av en faktura må kunne dokumentere grunnlaget for at den ble utstedt. De som bevisst fakturerer på feilaktig grunnlag, gjør seg skyldig i svindel.

Fakturaer skal inneholde korrekt informasjon om avsender, mottaker og produktet eller tjenesten som er kjøpt. Du kan se en oversikt her på Fakturaskolen. Fakturasvindel foregår eksempelvis ved at avsender i full visshet forsøker å kreve inn penger uten å ha grunnlag for det, og håper folk betaler.

Vi kan snakke om tre hovedtyper av fakturasvindel.

Fakturasvindel og nettkataloger

Noen firma er så frekke at de uoppfordret sender fakturaer direkte til tusenvis og satser på at at noen betaler for å bli kvitt «problemet». Dette er mer enn bare søppelpost, det er ulovlig. Andre prøver å balansere på grensen av loven med misvisende salgskontrakter over faks eller e-post, og bruker aggressiv salgsteknikk i forsøk på å få mottakeren til å gi samtykke.

I noen tilfeller ringer selgere og hevder de har en eksisterende avtale med firmaet ditt om annonsering på et bedriftskatalognettsted, og at denne avtalen nå må fornyes. De håper at mottakeren skal signere denne kontrakten, som egentlig er en salgskontrakt verdt flere titalls tusen kroner. Hvis mottakeren signerer kommer fakturaen og da har de ikke noen bein å stå på.

Hele 7 av 10 firma oppgir i en nylig undersøkelse å ha fått tilsendt fakturaer for tjenester de aldri har bedt om.

Slike katalogannonser er verdiløse. I tillegg er nettsidene det gjelder ofte ikke det de gir seg ut for å være. De kan være tomme skall som er bygget for å se legitime ut, men egentlig er de bare opprettet for å lure folk til å betale for annonser som ikke har noen verdi.

Sender varer uoppfordret

Noen svindlere har til og med forsøkt å sende fysiske vareleveranser til mottakere som aldri har bedt om dem, og forsøker å kreve penger for disse varene. Andre har opplevd å bli satt opp som abonnenter på f.eks. vaskemidler eller undertøy uten å be om dette.

Denne formen for bedrageri er en gjenganger hos forbrukerombudet, men rammer også bedrifter. Av og til er dette et resultat av aggressivt telefonsalg der mottakeren opplever å ikke ha takket ja til noe som helst, men selger allikevel sender varene med krav om betaling.

Merverdiavgiftssvindel

Det er fakturasvindel når både avsender og mottaker går sammen om å svindle penger fra myndighetene ved hjelp av fiktive fakturaer. Alle MVA-registrerte firma har rett til fradrag for inngående MVA, og dette vet kriminelle hvordan de skal utnytte.

Svindlere oppretter selskaper og sender hverandre fiktive fakturaer, gjerne fra utenlandske firma til norske for å gjøre det vanskeligere å spore. De forsøker så å fradragsføre MVA for transaksjoner som aldri fant sted. De kriminelle oppretter også gjerne flere selskaper underveis for å hindre at myndighetene skal kunne se sammenhengen.

Dette kan være svært lukrativ virksomhet, og de som lykkes i det stjeler i praksis direkte fra felleskassa. Denne formen for organisert kriminalitet er utbredt, og dukker stadig opp i nyhetsbildet. Under bokettersyn har det blitt avdekket betydelige beløp som har blitt svindlet fra Staten, ofte i store, organiserte kriminelle nettverk. Strafferammen for denne typen virksomhet er på opptil flere års fengsel.

Ikke betal hvis du ikke har bestilt

Varslingslisten.no kommer med råd om dette temaet til alle som driver egen virksomhet. Ingen bør signere på papirer de er usikre på, og det burde være like selvsagt at man aldri skal betale en faktura før man vet at det er et legitimt krav. Noen betaler bare for å «få problemet ut av veien», men ved å gjøre dette kan de i verste fall være med på å finansiere ytterligere ulovlig virksomhet.

Åpenlyse svindelforsøk kan du med fordel bare kaste i søpla og eventuelt rapportere til politiet. Hvis selskapet ditt får en faktura som tilsynelatende er riktig utformet, men du allikevel ikke vet hvorfor du har blitt fakturert, kan du kreve å få se dokumentasjon fra avsenderen og sende en skriftlig klage. Hvis du mottar et inkassokrav på en faktura med et ugyldig krav, må du også sende skriftlig klage til inkassoselskapet. Hvis avsender ikke kan dokumentere hvorfor de sendte fakturaen, skal du ikke betale den.

Til slutt: hvis du behøver enda en grunn til å ikke betale slike fakturaer, er det også verdt å vite at myndighetene ved bokettersyn kan kreve tilbakebetalt MVA som er fradragsført på slike «kjøp». MVA kan kun lovlig fradragsføres hvis kjøpet av tjenesten eller produktet er knyttet til virksomheten, og det vil de i de fleste slike tilfeller neppe kunne anses å være.

[post_title] => Fakturasvindel [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => fakturasvindel [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-12-05 22:16:05 [post_modified_gmt] => 2019-12-05 21:16:05 [post_content_filtered] => [post_parent] => 19 [guid] => https://hjelp.conta.no/?page_id=211 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) [2] => WP_Post Object ( [ID] => 209 [post_author] => 2 [post_date] => 2016-11-03 08:04:39 [post_date_gmt] => 2016-11-03 07:04:39 [post_content] =>

Varigheten, og utsiktene til å skape profitt over tid, er med på å bestemme om det er næring eller hobby du driver med.

Skatteetaten vil definere så mange som mulig som næringsdrivende, slik at så mange som mulig betaler skatt. Derfor må du ofte selv sannsynliggjøre at inntektene dine kommer fra hobbyvirksomhet. De fleste inntekter er skattepliktige, helt til du kan vise frem at du har høyere utgifter enn inntekter, og derfor driver med hobbyvirksomhet

Er planen din å tjene penger på sikt, selv om du nødvendigvis ikke har positivt resultat den første tiden, driver du næringsvirksomhet, og ikke hobby.

Hvis virksomheten er for liten, med for dårlige økonomiske fremtidsutsikter, samt utgifter som ikke står i stil med inntektene, kan Skatteetaten skjære gjennom og definere det du driver med som hobbyvirksomhet. Det er altså ikke du selv som har siste ord i spørsmålet om du driver hobby- eller næringsvirksomhet.

Oppstartsperiode

Perioden fra du starter en virksomhet som starter beskjedent, til du kommer til et nivå som gjør at du kan kalles for næringsdrivende, er det Skatteetaten kaller oppstartsperioden. Fra tidspunktet hobbyen går over til å bli reell næringsdrift, og omsetningen blir skattepliktig, kan du få regnskapsmessig fradrag for kostnader.

Oppstartsperioden går fem år tilbake i tid. I denne perioden kan du få fradrag for alle kostnader du har hatt med å starte opp, f.eks. innkjøp av maskiner og utstyr. Dette gjelder altså selv om de første årene var ren hobbyvirksomhet.

Forutsetningen er at du samler på kvitteringer og fakturaer som dokumenterer utgiftene.

Eksempel på oppstartsperiode

Ola planlegger å selge hjemmelaget brød i uthuset sitt. Han mener selv at dette kan blir en bra inntekt på sikt, og dokumenterer derfor alle utgifter og inntekter han har helt fra starten av i skjemaet RF-1298 Oppstart av virksomhet.

Klarer Ola å gå med overskudd innen fem år, vil han få endret ligningen og utgiftsført kostnadene han hadde under oppstarten. Dette er viktig for ham, siden de største kostnadene kom i det første driftsåret.

Ola ser at at han i andre driftsår ikke klarer å generere overskudd. Men flere og flere har hørt om produktene hans, og det kommer flere innom for å kjøpe. Han mener fremdeles at han skal klare bedre enn dette i tredje driftsår. Derfor fortsetter han å ta vare på alle bilagene han har.

I tredje driftsår løsner det, og Ola generer et bra resultat på 210 000 i bruttoinntekter og 97 000 i utgifter. Dette gjør definitivt virksomheten hans skattepliktig, selv om den enda ikke er noe å leve av på heltid.

Når Ola leverer inn RF-1298, vil skattekontoret se på om det er grunnlag for å endre ligningen fra første og andre driftsår.

Skattefritak for mose og blåbær

Selger du mose, blåbær, frukt eller annet du har plukket ute i naturen, kan du gjøre det skattefritt så lenge totalsummen er under 4000 kroner. Men hvis inntektene dine er over 4000 skal det føres opp i post 2.1.4 i selvangivelsen din som inntekt.

[post_title] => Hobby eller næring? [post_excerpt] => [post_status] => publish [comment_status] => open [ping_status] => closed [post_password] => [post_name] => hobby-eller-naering [to_ping] => [pinged] => [post_modified] => 2019-12-05 22:20:53 [post_modified_gmt] => 2019-12-05 21:20:53 [post_content_filtered] => [post_parent] => 19 [guid] => https://hjelp.conta.no/?page_id=209 [menu_order] => 0 [post_type] => post [post_mime_type] => [comment_count] => 0 [filter] => raw ) )

På tide å bytte ut hjemmelagede fakturaer og bæreposer med kvitteringer?
Opplev hvor mye enklere det kan gjøres med Conta.

Abonner på Conta nyhetsbrev

Abonner på nyhetsbrevet fra Conta og hold deg oppdatert på nye funksjoner, samt nyttige tips og triks.