Årsoppgjør for AS: Hvordan legge til aksjer

Eier virksomheten din aksjer? I denne artikkelen skal vi se på hvordan du fører aksjer i årsoppgjøret, både markedsbaserte og ikke-markedsbaserte.

Vi kan dele aksjer inn i markedsbaserte og ikke-markedsbaserte aksjer. At en aksje er ikke-markedsbasert, betyr at den ikke omsettes på børs eller en annen åpen markedsplass. Den omsettes (kjøpes og selges) som regel direkte. Slike aksjer kalles også gjerne private aksjer, og selskaper som ikke er på børs kalles privateide eller private selskaper.

Eier virksomheten din aksjer skal de registreres i årsoppgjøret ditt. For å gjøre dette enkelt har Conta sitt årsoppgjørsprogram et eget verdipapirregister hvor du kan legge inn aksjene og loggføre kjøp og salg. Da blir det oversiktlig å holde rede på!

Først må du opprette et nytt årsoppgjør, og laste opp saldobalansen i CSV-format fra regnskapet. Bruker du Conta til regnskapet kan du importere saldobalanse direkte, som er mye enklere.

Her skal vi se på hvordan du går frem:

Gå gjennom næringsspesifikasjonen til du kommer til “Verdipapir”. Hvis du har ført alt riktig i regnskapet vil du her få beskjed om at selskapet eier aksjer som ikke er lagt inn i verdipapirregisteret ennå. Dette skjer fordi aksjene finnes i regnskapet, men er ennå ikke lagt inn i årsoppgjøret. Dette fikser vi enkelt!

Legge til aksjer

Ved å klikke på merknaden vil det komme opp et panel hvor du kan legge til aksjene, eller du kan se i venstrekolonnen til årsoppgjørsprogrammet. Nederst der finner du verdipapirregisteret der det står «Verdipapir». Dette er verdipapirregisteret, og her kan du legge til aksjene. Om du har hentet utkast fra Skatteetaten vil det kanskje allerede være fylt ut med forslag.

Du finner også dette panelet i venstrekolonnen under «Verdipapirer». Klikk på «Aksjer» for å se hva som allerede er registrer, eller på plusstegnet for å få opp panelet der du registrerer aksjer.

La oss se på panelet for å legge til aksjer.

Panelet har en rekke faner hvor du kan legge inn informasjon. Først og fremst må informasjonen om aksjene stemme med det som står i regnskapet. 

Det er også viktig å spesifisere om aksjene er omfattet av fritaksmetoden for at skatteberegningen skal bli riktig på eventuelle kjøp og salg. De fleste innenlands-baserte aksjer er det. Les mer om fritaksmetoden på Starte-AS.no.

Balansekontoen må stemme, (du har kanskje brukt en regnskapskonto i 1350-serien for aksjene) og du må også legge til litt generell informasjon om aksjene.

Under «transaksjoner» fanen kan du legge til kjøps- og salgshistorikken som virksomheten din har med denne aksjen.

Under «verdsetting» fører du opp antallet aksjer og formuesverdien av aksjene. Formuesverdien oppgis i aksjeoppgaven du skal ha mottatt fra virksomheten du eier aksjer i.

Hvis den informasjonen ikke har kommet frem til deg, bør du kontakte virksomheten det gjelder og be om informasjonen. Det er antall aksjer, formuesverdi per aksje, og total formuesverdi som må oppgis her.

Under «utbytte» oppgir du hvis du har mottatt utbytte det året, spesifikt for denne aksjen.

Følg samme prosessen for å legge til resten av aksjene helt til det stemmer overens med de reelle forholdene i selskapet ditt. 

Hvis du har hatt gevinst eller tap på aksjer vil systemet foreslå regnskapsposteringer som du kan bruke i regnskapet, eller du kan lage din egen.

Markedsbaserte aksjer

Du begynner med å fylle ut info om markedsbaserte aksjer (aksjer fra børs eller annet marked) på samme måte, men du må velge at de er børsnoterte. Markedsbaserte aksjer regnes også som kortsiktige investeringer og føres på 18-serien av regnskapskontoer.

I tillegg må du oppgi ISIN-nummeret til aksjene. ISIN står for International Securities Identification Number og er en internasjonal kode som identifiserer aksjene.

Det er også en forskjell på den regnskapsmessige verdien. For markedsbaserte aksjer justeres nemlig regnskapsverdien på årlig basis, basert på hva markedsverdien var på børs ved nyttår. Du finner feltene for markedsverdi under fanen «Verdsetting».

Verdien på markedsbaserte aksjer må altså justeres i regnskapet med en postering hvert år for at årsoppgjøret skal være korrekt. På skjermbildet kan du se at inngående verdi og utgående verdi (på slutten av året) er fylt ut, og det samme er antallet.

Aller nederst vil du kunne bruke systemets forslag til regnskapspostering, som vi anbefaler å gjøre. Om du skulle ha behov for å gjøre endringer her kan du også velge «Egendefinert» og lage posteringen selv.